| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Bjarne Håkon Hanssen, Britt Hildeng, Asmund Kristoffersen og Gunn Olsen, fra Høyre, Beate Heieren Hundhammer, Bent Høie og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Olav Gunnar Ballo og Sigbjørn Molvik, fra Kristelig Folkeparti, Åse Gunhild Woie Duesund og Magne Aarøen, og fra Senterpartiet, Ola D Gløtvold, vil peke på at xenotransplantasjon reiser mange etiske og samfunnsmessige problemstillinger knyttet til overføring av smittefarlige sykdommer (xenoer) fra dyr til mennesker.
Flertallet har merket seg at xenotransplantasjon defineres som overføring av biologisk materiale i form av levende celler, vev og hele organer fra dyr til mennesker. Det omfatter dyreceller anvendt i menneskekroppen i innkapslet form (for eksempel kunstig bukspyttkjertel), men ikke hjerteklaffer, årer og annet bearbeidet materiale fra dyr anvendt i mennesker. Flertallet vil vise til at i slike produkter har vevet gjennomgått en rekke prosesser med sikte på å ødelegge mulige smittekilder. Flertallet har merket seg at bruk av levende dyreceller som vektorer ved genterapi omfattes av definisjonen xenotransplantasjon.
Flertallet vil vise til at
motivasjonen for å bruke dyreorganer som transplantat til pasienter er en
økende mangel på organer.
Komiteen ser det som meget positivt at stiftelsen Organdonasjon har lansert donorkort i Norge denne våren. Komiteen vil også vise til at man ved å ha egne koordinatorer ved donorsykehusene vil identifisere flere potensielle donorer og gjennom bedre opplæring av helsepersonell vil bidra til at henvendelsene til pårørende om tillatelse til donasjon skjer på en profesjonell og etisk forsvarlig måte.
Komiteen vil peke på at departementet i 1999 sendte ut et høringsnotat om endringer i transplantasjonsloven hvor det ble foreslått å nedsette et utvalg som blant annet skulle vurdere om det var tilrådelig å tillate kliniske forsøk med xenotransplantasjon, og hvor det ble foreslått en « tenkepause » (moratorium) i form av et midlertidig forbud mot xenotransplantasjon fram til januar 2003.
Komiteen vil vise til at Stortinget ved behandling av Ot.prp.nr.77 (1999-2000) vedtok et midlertidig forbud mot enhver form for medisinsk behandling med levende biologisk materiale fram til 1. januar 2003.
Komiteen vil videre vise til at med
bakgrunn i høringsnotatet ble det nedsatt et utvalg i 1999 som la fram sin
innstilling i 2001. Komiteen har merket seg at dette utvalget på grunnlag
av behov, risiko, etikk og et « føre var »-prinsipp foreslår at
xenotransplantasjon tillates i Norge fra 1. januar 2003. Komiteen har
merket seg at flertallet av de som har avgitt høringssvar, støttet dette
forslaget, mens mindretallet mente at det var for tidlig å tillate
xenotransplantasjon i Norge allerede 1. januar 2003 da det mente at det var
behov for å utrede flere områder mer før de kunne reguleres. Komiteen har
videre merket seg at mindretallet mente det er behov for mer eksakt viten om
faren for smitteoverføring, tid til å få på plass de nødvendige
reguleringsmekanismer og mer tid til blant annet en bred offentlig debatt om
xenotransplantasjon.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, vil peke på at parlamentarikerforsamlingen i Europarådet har
anbefalt Ministerkomiteen å arbeide for et midlertidig forbud mot
xenotransplantasjon i alle medlemslandene og ta skritt for å gjøre dette
forbudet verdensomfattende. Flertallet har merket seg at en endelig
avklaring av Europarådets retningslinjer tidligst kan ventes i slutten av
2002.
Et annet flertall, medlemmene fra
Høyre, Sosialistisk Venstreparti. Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er
enig med Regjeringen i at man forlenger det midlertidige forbudet mot
xenotransplantasjon til 1. januar 2005 for å få tilstrekkelig tid til å
vurdere utvalgets tilrådinger, høringsuttalelsene og Europarådets endelige
retningslinjer.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og
Senterpartiet, er også enig i at når utviklingen er kommet svært langt på
visse områder når det gjelder xenotransplantasjon i andre land, er det behov
for å opprette et interimorgan som har ansvaret for å følge med utviklingen
innen xenotransplantasjon.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at det bør utarbeides et lovforslag som regulerer xenotransplantasjon. Disse medlemmer legger til grunn at Regjeringen sørger for en rask oppfølging av Europarådets behandling av retningslinjer for anvendelse av xenotransplantasjon.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide eget lovforslag om xenotransplantasjon snarest mulig. »
Disse medlemmer mener at en
forlengelse av moratoriet helt fram til l. januar 2005 kan medføre at
utviklingen på dette område vil stagnere i Norge, men vil i påvente av en ny
lov stemme for det foreliggende forslaget til endring av § 15 annet ledd om
forlengelse av moratoriet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Bård André Hoksrud og Harald T Nesvik, viser til at utvalget som ble nedsatt 3. desember 1999 for å vurdere overføring av levende biologisk materiale fra dyr til mennesker (xenotransplantasjon), avga en delt innstilling hvorav flertallet anbefalte at xenotransplantasjon ble tillatt i Norge fra 1. januar 2003. Det samme utvalget foreslo at xenotransplantasjonen skulle reguleres i en egen lov, og utvalget foreslo videre at det skulle opprettes en egen særskilt xenotransplantasjonsnemnd som skulle følge utviklingen internasjonalt og gi departementet råd i saker som angår xenotransplantasjon. Endelig foreslo utvalget at pasienter med xenotransplantater skulle innlemmes i et eget pasientregister med en egen xenobiobank.
Disse medlemmer viser til at forslaget fra det nedsatte xenotransplantasjonsutvalget var ute på høring med høringsfrist 18. oktober 2001. Av de 47 høringsinstansene som har avgitt uttalelser, støttet hele 38 av høringsinstansene forslag om å tillate xenotransplantasjon fra 1. januar 2003. Mindretallet av høringsinstansene ville fortsatt opprettholde et forbud mot xenotransplantasjon utover 2003. Disse medlemmer har også merket seg at Europarådet ikke har sluttført behandlingen om hvorvidt man skal tillate xenotransplantasjon fra 2003 som var den tidligere satte frist for forbud mot slike transplantasjoner.
Disse medlemmer har merket seg at en i USA et stykke på vei har tatt i bruk xenotransplantasjon særlig i forbindelse med behandling av leverskader og leverdefekt. Faren ved eventuell smitteoverføring av virus og bakterier ved xenotransplantasjonene i USA er eliminert ved at organene fra dyr blir dekket med en membran før man setter dyreorganene inn i menneskekroppen. Så langt disse medlemmer kan forstå, er USA som eneste land kommet svært langt når det gjelder xenotransplantasjon, og det foregår fortsatt en meget intens forskning på feltet nettopp i USA.
Disse medlemmer vil følge anbefalingen fra flertallet i det departementale utvalget som har utredet xenotransplantasjon, om at slik transplantasjon skal tillates i Norge fra 1. januar 2003. Disse medlemmer støtter imidlertid departementets forslag om å nedsette et interimsorgan og gi dette organet ansvaret for å følge med utviklingen innen xenotransplantasjon på verdensbasis, og ber om at et slikt organ blir opprettet så raskt som mulig.
Disse medlemmer vil ut fra dette stemme mot forslaget til endring av § 15 annet ledd.