| |
Samferdselsdepartementet foreslår i proposisjonen å endre luftfartsloven slik at departementet får en generell hjemmel til å gi forskrifter om at flyselskaper eller andre operatører skal betale gebyr for finansiering av Luftfartstilsynets arbeid med sikkerheten innen sivil luftfart.
For at finansieringen av blant annet regelverksutvikling samt annet flysikkerhetsarbeid skal finansieres av markedet, og ikke over statsbudsjettet, må det være hjemmel til å ilegge et slikt generelt gebyr.
Departementet foreslår å gi et nytt ledd i luftfartsloven § 13-8, der departementet får en generell hjemmel til å gi bestemmelser for innkreving av gebyr for finansiering av luftfartsmyndighetens arbeid med sikkerhet innen luftfarten.
I St.meld. nr. 38 (1996-1997) Norsk luftfartsplan 1998-2007, ble det foreslått at Luftfartsinspeksjonen i Luftfartsverket skulle skilles ut som eget forvaltningsorgan direkte underlagt departementet, og at det skulle få navnet Luftfartstilsynet. Det ble videre anført at Luftfartstilsynet i prinsippet skal være selvfinansierende, men at det i en overgangsperiode må få tilskudd over statsbudsjettet. Det vises for øvrig til Innst.S.nr.226 (1998-1999). Luftfartstilsynet ble etablert som eget forvaltningsorgan 1. januar 2000.
Luftfartstilsynets gebyrer for tilsynstjenester og adgangskontroll dekker ikke fullt ut kostnadene tilsynet har med disse oppgavene i dag.
Å innføre et gebyrsystem som er knyttet opp til det generelle flysikkerhetsarbeidet vil innebære at både norm- og regelverksarbeid samt tilsynsvirksomhet og adgangskontroll, kan bli tilnærmet selvfinansiert.
Det ble i St.prp. nr. 1 (2002-2003), for Samferdselsdepartementet, foreslått å øke Luftfartstilsynets gebyrinntekter med om lag 40 mill. kroner i 2003, slik at totale gebyrinntekter for 2003 vil utgjøre 84,6 mill. kroner. På denne bakgrunn utredet Luftfartstilsynet alternativer for å øke graden av selvfinansiering, og de kom frem til at et produksjonsavhengig gebyr som legges på den enkelte passasjerreise ville være hensiktsmessig. I St.prp. nr. 1 (2002-2003) ble det derfor foreslått å innføre et gebyr på 4 kroner pr. passasjerreise. Samferdselsdepartementet har imidlertid kommet frem til at det er ønskelig å foreta økning av selvfinansieringen innenfor rammen av den tradisjonelle gebyrfinansieringen, og ikke innføre et gebyr pr. passasjerreise.
Samferdselsdepartementets forslag til endring av luftfartsloven § 13-8 ble sendt på høring 2. september 2002. Forslaget til ny § 13-5 om delegasjon til Avinor AS er av teknisk karakter og er derfor ikke sendt på høring. Utdrag av uttalelsene er gjengitt i pkt. 3 i proposisjonen.
Av høringsuttalelsene kan nevnes at Flyselskapenes Landsforening går imot forslaget til lovendring og ber om at departementet foretar en mer grundig utredning av saken og at hovedbrukerne bør trekkes inn i dette utredningsarbeidet.
Samferdselsdepartementet gjør oppmerksom på at det også er andre tilsynsvirksomheter der regelverksarbeid blir finansiert av markedet, for eksempel Post- og teletilsynet.
Samferdselsdepartementet vil bemerke at strukturen og nivået på gebyrene til Luftfartstilsynet blir sendt på vanlig høring til de berørte parter, og forskriften vil bli endelig fastsatt av Samferdselsdepartementet.
Videre er det foreslått i proposisjonen å innarbeide en bestemmelse i luftfartsloven som gir Samferdselsdepartementet adgang til å delegere myndighet etter loven til Avinor AS, tidligere Luftfartsverket. Luftfartsverket er etter omdanningen til aksjeselskap fra 1. januar 2003 et privat rettssubjekt. De delegasjonene som er gitt Luftfartsverket, er i hovedsak videreført til Avinor AS. Departementet mener allikevel det bør være en eksplisitt hjemmel for denne delegasjonen også med tanke på ytterligere delegasjoner. Dette forslaget til endring er av teknisk karakter, jf ny § 13-5.
Innføringen av et gebyr for finansieringen av luftfartsmyndighetens arbeid med sikkerhet innen luftfarten, vil medføre enkelte administrative konsekvenser for Luftfartstilsynet. Det vil også medføre økonomiske konsekvenser for dem som blir pålagt gebyret. De konkrete følgene vil det bli redegjort nærmere for i forskriftene som vil bli gitt med hjemmel i den nye bestemmelsen.