| |
Departementet foreslår i proposisjonen at staten skal overta det fulle administrative, faglige og økonomiske ansvaret for konfliktrådene. Ansvaret foreslås lagt til Justisdepartementet. Det legges opp til å beholde ordningen med rekruttering av meglere fra alle kommuner. Forslaget innebærer en reduksjon av antall konfliktråd.
I NOU 2000:22 om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune, anbefalte Wilhelmsen-utvalget at staten overtar ansvaret for konfliktrådene i sin helhet. Justisdepartementet sluttet seg til oppgavefordelingsutvalgets konklusjon i St.meld. nr. 31 (2000-2001). I meldingen ble Stortinget varslet om at departementet ville vurdere organiseringen av konfliktrådene og deres tilknytning til stat og kommune.
I januar 2002 nedsatte Justisdepartementet en hurtigarbeidende arbeidsgruppe som fikk i oppdrag å vurdere den fremtidige organiseringen av konfliktrådene. Arbeidsgruppen la fram sin rapport i april 2002, og rapporten ble sendt på høring.
Konfliktrådene reguleres av lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd og forskrift 13. august 1992 nr 620 om megling i konfliktråd. Kommunene er i dag ansvarlige for opprettelse og administrasjon av konfliktrådene. Alle landets kommuner, bortsett fra Sandefjord og Oslo, har etablert interkommunale konfliktråd. Staten dekker utgiftene til driften gjennom øremerkede tilskudd til konfliktrådenes vertskommuner. Fylkesmannen fører tilsyn med at konfliktrådets virksomhet utøves i samsvar med fastsatte lover og regler, mens Justisdepartementet er overordnet ansvarlig for faglig veiledning og opplæring.
I 1996 ble konfliktrådsordningen evaluert av Statskonsult, og det ble anbefalt en organisering som innebærer at ansvaret plasseres ett sted. Justisdepartementets erfaringer med dagens organisering har vært sammenfallende med Statskonsults funn i 1996.
Arbeidsgruppen anbefalte en løsning der konfliktrådene legges som egen etat under Justisdepartementet. I hovedsak ga høringsinstansene sin tilslutning til arbeidsgruppens forslag.
Departementet mener at den mest hensiktsmessige løsningen er å legge det totale ansvaret for konfliktrådsordningen til staten. Megling i konfliktråd er et verdifullt virkemiddel i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet, og tiltaket bør i sterkere grad integreres i strafferettspleien. Kommunene er i dag administrativt ansvarlig for konfliktrådene, men flere kommuner viser begrenset interesse og engasjement for driften. Kommunenes Sentralforbund har uttalt at kommunene ikke ønsker å beholde ansvaret for konfliktrådene og viser til at rådene er en del av rettspleien og dermed en statlig oppgave. Etter departementets mening vil en statlig overtakelse av konfliktrådene gjøre det enklere å ivareta en effektiv og faglig forsvarlig drift av rådene. Videre vil man kunne styre retningen på utviklingen av konfliktrådsordningen i lys av samfunnsutviklingen og i forhold til den øvrige rettspleien. Departementet slutter seg også til arbeidsgruppens konklusjon om at konfliktrådene bør legges som egen etat under Justisdepartementet.
En reduksjon i antall konfliktråd fra 36 til 22 forventes å redusere de samlede driftsutgiftene til konfliktrådene noe. Det legges opp til at omorganiseringen skal kunne gjennomføres innenfor eksisterende budsjettrammer.
Det vil bli opprettet et sekretariat for konfliktrådene. Sekretariatet foreslås samlokalisert med det nye konfliktrådet for Oslo og Akershus. I den grad oppgaver overføres fra departementet til sekretariatet skal også stillingsressurser overføres derfra.