| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Anne Helen Rui, Ola Røtvei og Bernt Egil Torp, fra Høyre, Carsten Dybevig, lederen Trond Helleland og Linda Cathrine Hofstad, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen og André Kvakkestad, fra Kristelig Folkeparti, Geir Øystein Andersen og Einar Holstad, og fra Sosialistisk Venstreparti, Inga Marte Thorkildsen, viser til at forslaget om statlig overtagelse av konfliktrådene har fått bred støtte av høringsinstansene. Komiteen viser særskilt til Kommunenes Sentralforbund som skriver: « Kommunenes Sentralforbund anser konfliktrådene for å være en del av rettspleien, og rettspleien for å være et statlig ansvarsområde. Konfliktrådene bør derfor omgjøres til statlige organer. » Komiteen slutter seg til dette syn.
Komiteen mener at ordningen med konfliktråd er en viktig del av rettspleien, og at den foreslåtte omlegging vil styrke ordningen. Økt bruk av konfliktråd er et spesielt viktig virkemiddel i kampen mot barne- og ungdomskriminalitet. En statlig overtagelse av konfliktrådene vil etter komiteens mening gjøre det enklere å utvikle konfliktrådsordningen i tråd med samfunnsutviklingen og i forhold til den øvrige rettspleien.
Komiteen har merket seg at antall konfliktråd er foreslått redusert fra 36 til 22. Konfliktrådene skal følge politidistriktsgrensene, med unntak av Oslo og Akershus hvor det blir ett konfliktråd. Komiteen støtter dette forslag til inndeling, og vil understreke at man ved en slik omlegging fortsatt får lokal forankring.
Det er foreslått et sentralt sekretariat for konfliktrådene samlokalisert med det nye konfliktrådet for Oslo og Akershus. Komiteen støtter dette, da man vil få et sterkt og levedyktig fagmiljø for konfliktrådene i Norge.
Komiteen understreker at den lokale tilknytningen til de enkelte kommunene blir videreført, og er enig i at meglere fortsatt skal rekrutteres i alle landets kommuner.
Komiteen registrerer at alle ansatte som blir berørt har krav på ny stilling i staten og forutsetter at den opparbeidede kompetansen i konfliktrådene blir videreført.
Komiteen ønsker økt bruk av mekling i konfliktråd. Komiteen ber derfor Regjeringen komme tilbake til Stortinget med et forslag for økt bruk av konfliktråd, og at anvendelsesområdet for konfliktrådene utvides. Slik vil man oppnå at konfliktrådene utnyttes fullt ut som meklende organ. En lik praktisering av bruk av konfliktråd fra kommune til kommune er nødvendig for å unngå forskjellsbehandling avhengig av bosted. Forskjellig praksis i kommunene i dag gjør at noen blir tilbudt konfliktråd mens andre likeverdige ikke blir det. Komiteen hilser derfor statlig overtagelse velkommen som et virkemiddel for et mer likt tilbud over hele landet.
Komiteen mener bruk av konfliktråd er spesielt viktig med tanke på førstegangskriminelle og særlig unge kriminelle. Konfliktrådene er i stor grad et tiltak som forebygger senere kriminalitet. Økt bruk av konfliktråd er i tråd med ønske om å prøve å unngå fengsling av førstegangskriminelle. Konfliktrådene er en viktig del av strafferettspleien og et viktig tiltak mot mindre lovbrudd, og særlig opp mot yngre førstegangskriminelle.
Komiteen legger til grunn at det er et mål at flest mulig saker skal tas i konfliktråd. Komiteen ber derfor departementet foreta en vurdering av hvorvidt det er mulig å gjøre bruk av konfliktråd obligatorisk i visse typer saker, og komme tilbake til Stortinget med dette.
Komiteen har ingen ytterligere merknader, og slutter seg til Regjeringens forslag.