|
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til behandlingen 27. mai 2003 av Innst.O.nr.80 (2002-2003) og Ot.prp.nr.33 (2002-2003) om lov om frittstående skoler, og til den foreliggende tilleggsproposisjonen til Ot.prp.nr.33 (2002-2003).
Komiteen viser til at et flertall i Innst.O.nr.80 (2002-2003) om Ot.prp.nr.33 (2002-2003) støtter forslaget om en ny friskolelov. Komiteen vil i den forbindelse vise til partienes respektive merknader og forslag. Komiteen har merket seg at Regjeringen i Ot.prp.nr.80 (2002-2003) foreslår et tillegg til friskoleloven om finansieringssystemet for frittstående skoler, om kontroll og tilsyn med bruk av tilskuddsmidler og om lovbestemmelser om innhenting av opplysninger.
Komiteen viser til proposisjonens omtale av at den nye friskoleloven sannsynligvis vil føre til etablering av flere frittstående skoler. Komiteen har merket seg at Regjeringen mener en økning i antall frittstående skoler vil gjøre det problematisk å opprettholde to svært ulike finansieringssystemer for kommunale og frittstående skoler. Regjeringen har bl.a på denne bakgrunn lagt fram to dokument som drøfter finansieringssystemet for skoleverket, St.meld. nr. 33 (2002-2003) Om ressurssituasjonen i grunnopplæringen m.m. og den foreliggende Ot.prp.nr.80 (2002-2003) Om tillegg til Ot.prp.nr.33 (2002-2003) Om lov om frittståande skolar (friskolelova).
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringer i finansieringssystemet kun gjelder for grunnskolen ettersom
Ot.prp.nr.33
(2002-2003), jf
Innst.O.nr.80
(2002-2003), kun inneholdt endringer i forhold til grunnskolen.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
representanten Simonsen, merker seg at Regjeringen mener
finansieringssystemet må endres i retning av en større grad av prinsipiell
likebehandling mellom offentlige og frittstående skoler. Flertallet er enig
i dette.
Modellene
Komiteen viser til at Regjeringen drøfter 3 alternative finansieringsmodeller:
| - | Modell 1 Likebehandlingsmodellen, |
| - | Modell 2 Gjennomsnittskostnadsmodellen og |
| - | Modell 3 Statlig utbetaling. |
Komiteen viser til at Regjeringen
anbefaler at staten fortsatt skal ha ansvaret for utbetaling av tilskuddet,
men at tilskuddsgrunnlaget endres til et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at en endring av den lovfestede
tilskuddsprosent vil ha budsjettmessige konsekvenser. Disse medlemmer vil
vurdere en slik endring og innføring av kapitaltilskudd i forbindelse med de
årlige budsjetter, og viser i denne sammenheng til Sem-erklæringen for
Samarbeidsregjeringen.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
flere kommuner melder om at en anstrengt budsjettsituasjon medfører kutt i
skolen. 56 % av kommunene melder om at de i år reduserer ett eller flere
tjenestetilbud for å klare seg økonomisk, 55 % kutter i grunnskolen. Disse
medlemmer vil understreke at kommunenes utfordringer når det gjelder
kommuneøkonomi og skole, ikke løses ved å åpne for frislepp av private
skoler. Å tro at konkurranse mellom offentlige og private skoler vil
medføre heving av kvaliteten i den offentlige skole og å velge en
finansieringsmodell for private skoler som medfører at kommuner blir tappet
for penger, er å svekke den offentlige skolen. Disse medlemmer mener at
elevprestasjonene henger nøye sammen med de rammebetingelsene skolene har.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti vil vise til at skolestrukturen hittil har vært en kommunal oppgave, der det er kommunene selv som har avgjort hva som er den mest hensiktsmessige og effektive skolestruktur for sine innbyggere. Dette endres kraftig med den nye friskoleloven.
Disse medlemmer mener den nye loven ikke gir kommunene tilstrekkelig og nødvendig innflytelse over skolestrukturen, ettersom de ved søknader om opprettelse av private skoler kun får anledning til å ytre sitt syn på saken. Kommunene får etter forslaget ikke mulighet til å si endelig nei til en etablering, samtidig som staten skal ha anledning til å stanse en nyetablering, dersom de finner det skadelig for skoletilbudet.
Disse medlemmer vil vise til at etableringen av private skoler kan ha betydelige negative konsekvenser for elevgrunnlaget og ressursbruken i kommunale grunnskoler, ved at ressursene som trekkes ut, ikke tilsvarer det ressursbehovet en sitter igjen med. Dette vil ytterligere forverres dersom trekksatsen økes. En slik praksis vil kunne medføre et ytterligere kostnadspress i skolen, og dermed gå ut over det samlede skoletilbudet kommunen kan gi.
Denne innskrenkingen av den kommunale styringen med egen skolestruktur vil etter disse medlemmers oppfatning kunne skade både det samlede skoletilbudet og den lokale politiske handlekraften til å gjøre noe med det. Disse medlemmer ønsker derfor at kommunene skal få avgjørelsesmyndighet ved spørsmål om opprettelse av private skoler.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram
en sak som gir kommunene avgjørelsesmyndighet ved etableringer av private
skoler. »
Disse medlemmer viser til Regjeringens drøftinger av tre ulike modeller av finansiering av private skoler. Disse medlemmer avviser alle tre modellene og ønsker at de øremerkede midlene til private skoler i sin helhet overføres til kommunenes rammer.
Disse medlemmer viser til at kommunen etter opplæringsloven har et ansvar for å gi skoletilbud til alle elever i kommunen. Det er viktig at kommuner gis en reell kommunal frihet, samt mulighet til å kunne se grunnskoletilbudet i kommunen i en helhet.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme
tilbake til Stortinget med forslag om å legge de øremerkede tilskuddene til
privatskolene inn i rammetilskuddet til kommunene, beregnet ut i fra
elevantall i kommunene. »
Disse medlemmer reagerer på at det fremmes forslag om endringer i regelverk og styringssystemer for grunnopplæringa, uten at de ulike tiltakene vurderes i sammenheng. Disse medlemmer mener at endringer i skolen bør behandles under ett av Stortinget, spesielt som en oppfølging av arbeidet i Kvalitetsutvalget. Disse medlemmer deler oppfatningen til en rekke høringsinstanser om at de fremlagte modeller for finansiering ikke utgjør et tilstrekkelig grunnlag for å kunne avgjøre hva som utgjør det beste alternativet.
Disse medlemmer viser til at
departementet ønsker å behandle eventuelle endringer i tilskuddsprosenten i
statsbudsjettsammenheng. Disse medlemmer viser til at departementet i sine
forslag til ny lov om private skoler og endringer i denne påpeker at loven
vil medføre at flere private skoler etableres. Disse medlemmer mener at
dagens utfordringer i den offentlige skolen ikke løses ved å bruke sårt
tiltrengte penger til den offentlige skolen på å etablere flere private
skoler som er i konkurranse med offentlige skoler. Disse medlemmer ønsker å
justere ned tilskuddssatsen til de private skoler som er i konkurranse med
de offentlige skolene. Disse medlemmer vil komme tilbake til endringene i
de kommende budsjetter.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet viser til svar fra departementet 6. juni 2003. Disse
medlemmer merker seg at departementet må klargjøre sitt standpunkt fra
proposisjonen. Disse medlemmer er av den oppfatning at dette ikke bidrar
til å klargjøre grunnlaget for valg mellom tre modeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen støtter ikke forslaget om et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag. Etter disse medlemmers syn vil dette føre til enda større ulikheter når det gjelder offentlig finansiering av elever i norsk skole der særlig kommunal økonomi og kommunal prioritering av skole vil avgjøre tilskuddet til den elev i samme kommune som velger en frittstående skole i stedet for den kommunale.
Disse medlemmer viser til sitt forslag om alternativ finansiering i Innst.O.nr.80 (2002-2003) vedrørende Ot.prp.nr.33 (2002-2003), både primærforslag om statlig tilskudd pr. elev og subsidiært forslag om økning av tilskudd til 100 % av utgift i offentlig skole. Disse medlemmer konstaterer at det foreløpig ikke er tilslutning til disse endringene. I denne saken velger derfor disse medlemmer å fremme forslag om å øke tilskuddsatsen til 90 % basert på dagens beregningsgrunnlag samt forslag om innføring av eget tilskudd til dekning av kapitalkostnader.
Disse medlemmer mener derfor at inntil finansieringsmodellen for alle skoler og alle elever er endret, bør dagens finansieringsmodell for private skoler videreføres med den endring at tilskuddet økes til 90 % og med det tillegg at det innføres et eget tilskudd til kapitalkostnader.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
sak om innføring av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring i tillegg
til driftstilskudd for frittstående skoler i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004. »
Disse medlemmer fremmer videre
følgende forslag:
« § 6-1 Offentlege tilskot til grunnskolar skal lyde:
Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2-1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.
| 1. | Grunnskolar får tilskot av staten med 90 % av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 % av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. |
| Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normalsatsen, skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn. |
| Departementet kan gi forskrifter. |
| 2. | Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 90 % av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 % av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein normalsats pr. elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg. |
Skolane får statstilskot med 90 % til
skyss og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av
skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet mener at rektor i de private skolene må ha
pedagogisk utdanning. Skolens leder skal ha både det pedagogiske og det
administrative ansvaret på skolen. Som pedagogisk leder er rektors
viktigste oppgave å legge til rette for og lede læringsprosesser. På
bakgrunn av dette foreslår disse medlemmer følgende endring i § 4-1 annet
ledd:
« § 4-1 andre ledd skal lyde:
Kvar skole skal ha ein rektor som
fagleg, pedagogisk og administrativ leiar. »
Komiteens medlem fra Senterpartiet er av den oppfatning at siden kommunen etter opplæringsloven har ansvaret for å gi et tilbud til alle barn og unge i skolepliktig alder, bør kommunen også ha et helhetlig ansvar for utbetaling av tilskudd både til de kommunale og de frittstående skolene. Dette medlem kan ikke se at en modell med kommunal utbetaling av tilskudd vil føre til større uforutsigbarhet for den enkelte frittstående skole, slik friskoleorganisasjonene hevder i sine høringsuttalelser. Siden godkjente skoler gis rettighet til tilskudd etter fastsatte regler som kommunen ikke kan fravike, mener dette medlem at friskolenes interesser fullt ut ivaretas gjennom en kommunal utbetaling.
Dette medlem vil påpeke at en modell med kommunal utbetaling i tillegg vil bety oppheving av ordningen med trekk i rammetilskuddet som i dag fører til en stor grad av uforutsigbarhet for de kommuner som avgir elever til private skoler. Hensynet til kommunens behov, som lokal skolemyndighet, tilsier at kommunen bør gis mulighet til å utarbeide en helhetlig utvikling av skoletilbudet i kommunen i et samarbeid med de frittstående skolene. Dette medlem mener derfor modell 1, Likebehandlingsmodellen, er den best egnede av de foreslåtte tilskuddmodellene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre er enig med departementet i at en omlegging av tilskuddsgrunnlaget fra en nasjonal gjennomsnittsnorm til et kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag vil øke likebehandlingen av offentlige og frittstående grunnskoler på samme sted.
Disse medlemmer mener at det kommunespesifikke tilskuddsgrunnlaget til frittstående skoler bør være knyttet til hva en tilsvarende gjennomsnittlig kommunal skole får. I departementets modell for beregning av tilskuddet er det lagt vekt på å relatere tilskuddet til skolestørrelse. Disse medlemmer finner dette naturlig.
For å skape forutsigbarhet og åpenhet om tilskuddsberegningene mener disse medlemmer det er viktig med innsynsmulighet i de ulike komponenter i beregningsmodellen.
Disse medlemmer er videre enige i at skolene skal motta tilskudd basert på vertskommunens kostnader, uavhengig av hvilken kommune den enkelte elev ved skolen kommer fra.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er tilfreds med at departementet legger opp
til en overgangsperiode på fem år for de eksisterende frittstående skolene
som får vesentlige reduksjoner. I denne perioden vil tilskuddet bli
beregnet slik at det blir en jevn og gradvis overgang hvor tilskuddet
justeres til det kommunale tilskuddgrunnlaget i den kommunen skolen er
lokalisert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til departementets forslag om en overgangsordning på fem år for dagens privatskoler. Disse medlemmer har forståelse for behovet for en overgangsordning, men mener at dette ivaretas gjennom en ordning forkortet til tre år.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge til
grunn at overgangsordningen for dagens privatskoler skal ha en tidsramme på
tre år. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til at en ordning med kommunespesifikt tilskuddsgrunnlag kan gi store negative utslag for enkelte skoler. Disse medlemmer forutsetter at for slike skoler avdempes virkningen de 3 første år av en overgangstid på 5 år for å sikre god mulighet for omstilling.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten
Simonsen, er enig i at utbetalingen fortsatt skal skje fra staten.
Flertallet viser til at denne tilskuddsloven bygger på prinsippet om
foreldrerett i henhold til internasjonale konvensjoner, og at det er statens
ansvar å sikre rettighetene for et mindretall som ønsker en annen opplæring
enn det den offentlige skole gir. Ut fra et slikt ansvarsprinsipp mener
flertallet også det finansielle ansvar må ligge på staten. Det er likevel
viktig å legge vekt på at en statlig utbetaling ikke må hindre en bredere
dialog og samarbeid mellom kommunen og den enkelte frittstående skole. Mer
dialog og bedre samarbeid vil være positivt for erfaringsutvekslingen og
læringen mellom ulike frittstående og kommunale skoler, noe som vil komme
elevene til gode.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har merket seg at departementet ønsker at utbetalingen fortsatt skal skje fra staten, og at begrunnelsen for dette er at en kommunal utbetaling oppleves som mer usikker og uforutsigbar for private skoler. Disse medlemmer finner dette underlig, da Regjeringen ønsker å fjerne øremerking på de fleste andre områder, som for eksempel leirskole, skolefritidsordningen, musikk- og kulturskoler og landslinjer, og legge dette inn i rammen til kommunene. Disse medlemmer mener at disse tilbudene dermed står i fare for å bli nedlagt eller redusert, fordi ordningene ikke er fullfinansierte. Disse medlemmer er ikke enig i Regjeringens prinsipielle ståsted da dette medfører ulik behandling av offentlige og private tilbud.
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Simonsen, anbefaler forenkling og likebehandling når det gjelder elevtelling som er grunnlag for beregning av offentlig tilskudd.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge
elevtall pr. 1. oktober hvert år til grunn for elevtelling i frittstående
grunnskoler ved beregning av tilskudd, og å innføre slik telling snarest
mulig. »
Ved at utbetalingene skjer fra staten,
mener et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig
Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, det er naturlig å trekke
penger fra rammetilskuddet per elev til kommunen fordi disse elevene ikke
lenger er kommunens finansielle ansvar. Denne korreksjonsordningen må få en
utforming som tar hensyn til at kommunene må opprettholde en beredskap for å
ta imot elevene hvis friskolen legges ned. I praksis mener dette flertallet
dette innebærer at kommunene må ha ekstra kapasitet til å ta inn elever.
Dermed er det ikke rimelig at uttrekket er like stort som det tilskuddet de
frittstående skolene får. Dette flertallet er tilfreds med at Regjeringen
vil foreta en nærmere vurdering av korreksjonsordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen har merket seg at Regjeringen vil vurdere trekkordningen for den enkelte kommune.
Disse medlemmer mener at
trekkordningen bør behandles i egen sak og fremmer derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge frem
egen sak om ordningen med reduksjon i kommunenes rammetilskudd for direkte
statlige overføringer til frittstående skoler. »
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at Regjeringen i St.prp. nr. 1 (2002-2003) har varslet en gradvis øking av trekksatsen i tilskuddet til kommunene fra 2003. En økning vil sammen med etableringen av private skoler, medføre at enkelte kommuner får betydelige inntektsreduksjoner.
Disse medlemmer vil påpeke at trekksatsen for kommunene i dag er lavere enn tilskuddsatsen for de private skolene, fordi kommunene som oftest ikke kan redusere skoleutgiftene tilsvarende og i takt med de elevene som går over i private skoler. Dette mellomværende skal kompensere for dette, samt sørge for at kommunene ivaretar kapasitet til å ta inn nye elever. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at kommunene opprettholder denne kapasiteten, slik at de offentlige skolene har beredskap til å ta imot elever, dersom private skoler legges ned. Disse medlemmer mener økning i trekksatsen vil føre til nedbygging av beredskapen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering og vurdering av konsekvensene før det eventuelt foretas endringer i trekksatsen. »
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det fortsatt skal være mulighet for å ta skolepenger. Disse medlemmer er enig med departementet i at skolepengene sammen med statstilskuddet ikke kan overstige utgiftene i tilsvarende offentlige skoler i samme kommune. Disse medlemmer er enig i at ordningen med skolepenger opprettholdes.
Disse medlemmer er enig i at den
enkelte elevs hjemkommune fortsatt skal ha det økonomiske ansvaret for
spesialundervisning, også dersom eleven går i frittstående skole.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til Ot.prp.nr.94 (2002-2003), der det gjennom opplæringsloven ble presisert at grunnskolen skal være gratis, og at alle aktiviteter som inngår som en del av grunnutdanningen, skal være fri for egenbetaling såfremt de har sitt grunnlag i læreplanene.
Disse medlemmer mener at
gratisprinsippet også skal omfatte private grunnskoler, i den forstand at
det ikke tillates egenbetalinger utover den fastsatte grensen for
foreldrebetaling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen peker på at Regjeringens forslag til § 6-2 om skolepenger legger en urimelig ramme for skolepenger gjennom betegnelsen « som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med », der avvik fra denne rammen skal godkjennes av departementet.
Disse medlemmer peker spesielt på lovens formål slik det er uttrykt i § 1-1, der skoler opprettet på religiøst/etisk grunnlag og skoler opprettet som faglig-pedagogisk alternativ blir spesielt omtalt, og der det blir understreket at hensikten med loven er at foreldre og elever kan velge andre skoler enn de offentlige. Etter disse medlemmers syn blir det da urimelig at det nettopp er grunnlag og pedagogikk i den offentlige skolen som skal legge den økonomiske rammen for frittstående skolers virksomhet.
Disse medlemmer vil spesielt peke på at særlig andre faglig-pedagogiske opplegg enn de som finnes i dagens offentlige skole, vil kunne medføre annet materiell som foreløpig koster mer pr. elev. Disse medlemmer vil også peke på den omfattende forsøksvirksomhet som foregår i norsk skole. Denne virksomheten har åpenbart også en kostnadsmessig konsekvens på den måten at gjennomsnittsberegninger for landet totalt, for regioner eller for kommuner ikke fanger opp de reelle kostnadene ved god skoledrift i offentlig regi, en skoledrift som det er mer naturlig å sammenligne med.
Disse medlemmer viser også til ordningen i Danmark som har hatt fri etablering av skoler i svært mange år. Et av de få krav som stilles til private skoler i Danmark, er at det skal være skolepenger; minst 1/8 av skolens samlede inntekter skal komme fra foreldrebetaling. Etter det disse medlemmer kjenner til, ligger gjennomsnittlig foreldrebetaling i Danmark nå på ca kr 8.000 pr. år. Det bekrefter etter disse medlemmers syn at en mer dekkende ramme for skolepenger ved privatskoler i Norge ikke vil føre til sterk økning i skolepenger for etablerte privatskoler eller nye skoler som etableres.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« § 6-2 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar skal lyde:
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts- og kapitalutgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover utgiftsnivået ved offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning av departementet. »
Med henvisning til primært standpunkt
mht. finansiering og til primært standpunkt mht. at ny lov om frittstående
skoler også bør omfatte videregående skoler, fremmer komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet og representanten Simonsen følgende forslag:
« § 6-3 og § 6-4 skal lyde:
§ 6-3. Offentleg tilskot til kompletterande undervisning og skolepengar
Frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.
| 1. | For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter § 2-2 bokstav a, b eller d, blir 90 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn. |
| 2. | For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstav e, blir 90 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår. |
| 3. | Godkjende, norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 90 % av ein normalsats per elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn. |
Departementet kan gi forskrifter.
§ 6-4. Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande skolar
Alle offentlege driftstilskot og eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts- og kapitalutgiftene som svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, eller dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover utgiftsnivået ved offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, trengst det godkjenning av departementet. »
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til at kommunene etter opplæringsloven § 13-7 plikter å tilby elevene på småskoletrinnet skolefritidsordning før og etter skoletid. For elever med særskilte behov skal tilbudet også omfatte mellomtrinnet, fra 5. til 7. klasse.
Disse medlemmer ønsker at flest mulig
barn skal gis adgang til en god skolefritidsordning, og mener således at
plikten til å tilby skolefritidsordning må gjelde for private, så vel som
kommunale, skoleeiere. Disse medlemmer foreslår:
« Ny § 1-5 Skolefritidsordning skal lyde:
Skoleeier skal ha et tilbud om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn, og for barn med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn. »
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Simonsen, minner om Innst.O.nr.80 (2002-2003) der flertallet forslår et nytt § 6-4 om offentleg tilskot til skolar for funksjonshemma elevar som lyder:
| « For grunnskolar og vidaregåande skolar for funksjonshemma blir alle driftsutgiftene dekte ved statstilskot etter ein normalsats per elev per skoleår. » |
Flertallet viser her til at denne bestemmelsen i hovedsak innebærer en videreføring av gjeldende privatskolelov § 26 tilskuddsregel 1 og 2.
Komiteen mener at skoledriften skal organiseres som et eget rettssubjekt. Dette vil gjøre det enklere for skolen å skille midler som skal gå til skoledriften fra midler til annen virksomhet. Internat og skolefritidsordning kan imidlertid drives av skolen selv om disse ikke kan anses som en del av skolen som eget rettssubjekt.
Komiteen mener at skolen skal ha plikt til å registrere skolen i Enhetsregisteret eller lignende register. En slik registrering vil synliggjøre hvem som utgjør skolens styre, daglig leder, revisor mv.
Komiteen er enig i at det skal kunne treffes sanksjoner ved ulovlig bruk av statstilskuddet.
Komiteen vil understreke at alle
former for åpne eller skjulte uttak av midler og disposisjoner der
tilskuddsmidler eller egenandelene fra elevene ikke kommer elevene til gode,
vil være i strid med loven.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, er tilfreds
med at departementet i forslaget til friskolelov viderefører dagens forbud
mot at kommersielle skoler skal motta statsstøtte.
Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og representanten Simonsen, viser til § 7-1 om budsjett og regnskap og legger til grunn at en frittstående skole kan foreta fondsavsetning til fremtidig investering, til vedlikehold og til utvikling av det pedagogiske tilbudet.
Dette flertallet viser til grunnvilkåret i denne loven om at alle økonomiske disposisjoner skolen foretar skal oppfylle kravet om at offentlige tilskudd og eiendeler fra elevene skal brukes på en slik måte at disse kommer elevene til gode.
Dette flertallet viser til NOU 1997:16 Tilskuddssystemet for private skoler, til St.meld. nr. 45 (1997-1998) og til Innst.S.nr.3 (1998-1999) angående endring av regnskapsforskrifter og konstaterer at nødvendige oppfølgningstiltak mangler. Dette flertallet peker særlig på at regnskapsforskriftene bør kunne tillate overføring av midler fra et år til et annet og at midler bør kunne settes av til investeringer.
Dette flertallet fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen foreta
endring av regnskapsforskriftene for frittstående skoler vedrørende
etablering av investeringsfond og overføring av driftstilskudd fra et år til
et annet, jf
Innst.S.nr.3
(1998-1999). »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser videre til sine merknader knyttet til godkjenning av skoler. I tråd med dette mener disse medlemmer at også tilsynsfunksjonen skal plasseres utenfor departementet, bl.a for å sikre at frittstående skoler ikke gjøres til gjenstand for tilsyn med ulikt innhold og som avspeiler (skiftende) politisk holdning til den enkelte skoleeier. Disse medlemmer mener derfor at NOKUT må få tillagt ansvaret for tilsyn med alle skoler, også de frittstående skoler, og på denne måten etablere et frittstående skoletilsyn i Norge.
Disse medlemmer understreker igjen at innflytelse og medvirkning fra foreldre og foresatte må styrkes på ulike måter i norsk skole. Etter disse medlemmers syn er dette viktig både for å understreke og understøtte foreldre/foresattes foreldre/oppdrageransvar, men også som en viktig del av nødvendig arbeid som må gjøres for å forbedre læringsresultatet for elevene i norsk skole. Disse medlemmer finner det derfor også viktig at foreldre/foresatte gjennom foreldreråd gis en selvstendig myndighet til å foreta tilsyn ved skolen. Disse medlemmer forutsetter at rapporter fra slike tilsyn behandles i skolens styre, og at foreldreråd gis mulighet til å bringe slike rapporter videre direkte til det offentlige tilsynsorganet. Disse medlemmer understreker at slikt foreldretilsyn skal kunne omfatte både skolefaglig forhold og arbeidsmiljøforhold. Disse medlemmer viser derfor til at både NOKUT og Arbeidstilsynet kan være mottakere av rapporter om tilsyn foretatt av foreldreråd.
Disse medlemmer viser til opplegg for tilsyn ved friskoler i Danmark, der foreldre/foresatte for barn på den enkelte skole har hovedansvar og hovedmyndighet for å gjennomføre tilsyn gjennom valgte foreldrerepresentanter og gjennom andre representanter valgt av foreldre. Disse medlemmer mener at en ordning som den danske åpenbart er både god og gir stor foreldreinnflytelse. Disse medlemmer mener at en slik ordning med foreldretilsyn kan brukes i Norge i kombinasjon med tilsyn fra frittstående, uavhengig offentlig tilsynsmyndighet.
Disse medlemmer har påpekt at loven også bør omfatte hjemmeundervisning.
Det bør etter disse medlemmers syn også føres tilsyn med slik undervisning. Disse medlemmer finner det imidlertid ikke naturlig at hjemkommunen gis ansvaret for slikt tilsyn fordi mange av de elever som får hjemmeundervisning enten har gått i kommunalt eiet skole eller har valgt ikke å gå i kommunalt eiet skole. At den skoleeier som er valgt vekk av foreldre skal gis tilsynsoppgaven for hjemmeundervisning, blir etter disse medlemmers mening helt feil. Videre peker disse medlemmer på at foreldre som driver hjemmeundervisning, må få den samme anledning som frittstående skoler til å basere undervisningen på enten alternativ pedagogikk eller religiøst/etisk grunnlag. Kommunens faglige grunnlag for å vurdere undervisningsopplegget basert på disse grunnlag vil ofte være begrenset.
Disse medlemmer forutsetter derfor at tilsyn med hjemmebasert undervisning legges til det samme organ som skal føre tilsyn med frittstående skoler og offentlige skoler, og at tilsyn med hjemmeundervisning organiseres i egen avdeling med godkjente tilsynskyndige. Disse medlemmer forutsetter at foreldre kan foreslå egnete personer som tilsynskyndige overfor NOKUT, men at NOKUT foretar endelig godkjenning.
Disse medlemmer forutsetter at tilsyn med hjemmeundervisning fortsatt skal kunne omfatte en ordning der det kan innkalles til særskilte prøver for barn i hjemmeundervisning.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
« § 7-2 Tilsyn m.m. skal lyde:
NOKUT fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova samt private skolar godkjende etter opplæringslovas § 2-12, og skal i den samanhengen ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.
Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller forskrifter gjevne med heimel i lova, kan NOKUT gi pålegg om å rette på forholda.
NOKUT varslar departementet om at tilskot skal haldast tilbake dersom pålegg om korrigeringar ikkje blir fylgde opp eller at godkjenning skal trekkjast tilbake med tilhøyrande bortfall av offentleg tilskot.
Foreldrerådet har myndigheit til å føre foreldretilsyn ved skolen ved valde representantar. Rapport frå foreldretilsyn skal behandlast av skolen sitt styre. Foreldrerådet kan også sende rapport frå eige tilsyn til offentleg tilsynsorgan.
NOKUT fører også tilsyn med
heimeundervisning der det nyttast godkjende tilsynskyndige. »
Disse medlemmer viser for øvrig til flertallsforslag i Innst.O.nr.80 (2002-2003):
| « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med et forslag til organisasjonsform for godkjenning og tilsyn av frittstående skoler senest høsten 2003. » |
Komiteen er enig i at det bør være
like rapporteringskrav for offentlige og frittstående skoler som får
statstilskudd. Dette er viktig for å sikre at det nasjonale
vurderingssystemet bygger på representativ og pålitelig informasjon, og
fordi kvalitetsforbedring i skolen forutsetter at både lærestedene og de
ansvarlige myndighetene har kunnskap om hvilke tiltak som virker
kvalitetsfremmende. Komiteen mener derfor at offentlige og frittstående
skoler skal pålegges å delta i nasjonale prøver som kartlegger elevenes
grunnleggende ferdigheter.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Venstre og
representanten Simonsen, mener imidlertid at skoler og elever med særskilte
pedagogiske opplegg og behov, må kunne søke unntak fra å delta i det
nasjonale vurderingssystemet. Flertallet forutsetter derfor at det blir
utformet retningslinjer for unntak fra slik deltakelse, men at disse skolene
også skal underlegges et vurderingssystem.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti merker seg at departementet
ønsker å utforme retningslinjer for unntak fra deltakelse i det nasjonale
vurderingssystemet for å ivareta hensyn til private skoler og elever med
særskilte pedagogiske opplegg og behov. Disse medlemmer finner dette noe
underlig, da det virker som om dette ikke gjelder for offentlige skoler.
Disse medlemmer vil påpeke at Regjeringen en rekke ganger har fremhevet
private skolers kvalitative fortinn, og finner det noe underlig at disse
private skolene ikke skal underlegges den samme vurdering og kartlegging.
Disse medlemmer viser til at vurdering og kartlegging er ett av flere
viktige element i arbeidet med å fremme kvalitet i skolen.
Komiteen merker seg at Datatilsynet i sin omtale av at skolene skal kunne pålegges å rapportere data også på individnivå, er i tvil om en slik formulering innebærer rapportering av nominative data, og derfor ber om en drøfting av behov og klare retningslinjer for behandlingen av opplysningene. Komiteen viser til at departementet foretar en slik drøfting i proposisjonen.
Komiteen viser til at departementet ønsker å samle inn identifiserbare individdata (personopplysninger) om læringsutbytte slik at vitenskaplig funderte indikatorer for skolekvalitet kan beregnes. Departementet ser det som særlig viktig å få empirisk forskning som kan identifisere kvalitetsfremmende faktorer. Det forutsetter at man har data på individnivå for elevens bakgrunn, læringsmiljø og læringsresultater, og det er ønskelig å følge elevene over tid.
Komiteen ser at det finnes gode forskningsmessige grunner til å samle inn personopplysninger. Samtidig reiser dette en rekke forskningsetiske problemstillinger knyttet til blant annet personvern. Pliktig deltakelse i nasjonale prøver over tid med personopplysninger innebærer oppbygging av en database over elevene med kartlegging av intellektuell utvikling og kapital. På mange måter kan en slik kartlegging sammenlignes med innhenting av helseinformasjon.
Komiteen vil peke på at registrering i ulike helseregistre som regel bygger på tillatelse fra deltakerne, og at det finnes mulighet for å reservere seg mot å delta. Komiteen mener en slik reservasjonsrett også må kunne påberopes når det gjelder intellektuell kartlegging. Komiteen kan ikke se at departementet drøfter dette. Komiteen vil i denne sammenheng minne om at det i dette tilfelle er kartlegging av mindreårige, og at dette krever et samarbeid med foreldrene for å ivareta barnas interesser.
Komiteen vil videre peke å at Datatilsynet etterlyser en drøfting av retningslinjer for hvordan dataene skal samles inn, oppbevares, brukes og slettes. Komiteen viser til at planene for sikkerhetstiltak ikke er endelig utformet, men departementet skisserer noen retningslinjer for all behandling av personopplysninger. Komiteen mener det er spesielt viktig å drøfte bruken av informasjonen og autorisasjon av brukere nærmere. Komiteen mener videre det er grunn til å drøfte nærmere retningslinjene for sletting av informasjon, og kan ikke se at departementet drøfter dette i det hele tatt. Komiteen vil i denne forbindelse be departementet vurdere regler for sletting av personopplysningene etter en rimelig tid når man er ferdig med å bearbeide informasjonen.
Komiteen forutsetter at departementet foretar en ny drøfting med Datatilsynet for å komme frem til godkjente retningslinjer for hvordan opplysninger skal innleveres, oppbevares, brukes og slettes. I denne drøftingen må en også avklare mulighetene for anonymisering av informasjonen.
Komiteen mener departementet også må drøfte nærmere om det er nødvendig å bruke personnummer for å få fram relevante opplysninger og vurderinger rundt skolens læringsarbeid, eller om det er mulig å bruke alternative metoder.
Komiteen mener på denne bakgrunn at
departementet må vurdere nærmere de problemstillinger som reises i
forbindelse med opprettelse av informasjonsbaser over elevers
prøvingsresultater på individnivå, og melde tilbake til Stortinget på en
passende måte før slike baser etableres. Komiteen fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram en vurdering av personvernet i forbindelse med opprettelse av informasjonsbaser over elevers prøvingsresultater på individnivå. »
Komiteen viser til behandlingen 27. mai 2003 av Innst.O.nr.80 (2003-2004) og Besl.O.nr.86 (2002-2003), da det ble vedtatt en ny § 6-4 om offentleg tilskot til skolar for funksjonshemma elevar. Komiteen foreslår at dette blir en ny § 6-6.