| |
Forslag 1
Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at overgangsordningen for dagens privatskoler skal ha en tidsramme på tre år.
Forslag 2
Ny § 1-5 Skolefritidsordning skal lyde:
Skoleeier skal ha et tilbud om
skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn, og for barn
med særskilte behov på 1.-7. klassetrinn.
Forslag 3
Stortinget ber Regjeringen legge fram
en sak som gir kommunene avgjørelsesmyndighet ved etableringer av private
skoler.
Forslag 4
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med forslag om å legge de øremerkede tilskuddene til privatskolene inn i rammetilskuddet til kommunene, beregnet ut i fra elevantall i kommunene.
Forslag 5
§ 6-1 Offentlege tilskot til grunnskolar skal lyde:
Frittståande grunnskolar som er godkjende etter § 2-1 får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.
| 1. | Grunnskolar får tilskot av staten med 90 % av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 % av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. |
| Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev, særskilt for barnesteget og ungdomssteget. Tilskotsgrunnlaget vert fastsett av Stortinget. Ved utrekninga av normalsatsen, skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege grunnskulen til dei typar utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn. |
| Departementet kan gi forskrifter. |
| 2. | Norske grunnskolar i utlandet får statstilskot med 90 % av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Utgifter til pensjonsinnskot skal likevel innarbeidast i tilskotsgrunnlaget slik at tilskota dekkjer 100 % av gjennomsnittlege utgifter til pensjonsinnskot i offentlege skolar. Tilskotsgrunnlaget blir fastsett av Stortinget. Tilskotet blir knytt til ein normalsats per elev særskilt for barnesteget og ungdomssteget rekna ut for grunnskolar i Noreg. |
Skolane får statstilskot med 90 % til
skyss og innlosjering. Departementet gir forskrifter om utrekning av
skyssfråstand og utgiftsgrunnlag for skyss og innlosjering.
Forslag 6
§ 6-2 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar skal lyde:
Alle offentlege driftstilskot og
eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot
offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje
inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane
må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med
statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts- og kapitalutgiftene som
svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg
å samanlikne med, eller dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer
av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset
skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover utgiftsnivået
ved offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, trengst det
godkjenning av departementet.
Forslag 7
§ 6-3 Offentleg tilskot til kompletterande undervisning og skolepengar skal lyde:
Frittståande vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2, får offentleg tilskot etter reglane i denne paragrafen.
| 1. | For vidaregåande skolar som kan godkjennast etter § 2-2 bokstav a, b eller d, blir 90 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn. |
| 2. | For vidaregåande skolar som er godkjende etter § 2-2 bokstav e, blir 90 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, dekte ved statstilskot. Tilskotet blir rekna ut frå ein normalsats. Føresetnaden er at elevane får undervisning som minst svarar til eit halvt skoleår. |
| 3. | Godkjende, norske vidaregåande skolar i utlandet får statstilskot med 90 % av ein normalsats per elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skolen leggjast til grunn. |
Departementet kan gi forskrifter.
Forslag 8
§ 6-4 Elevane og dei offentlege tilskota, skolepengar for elevar i vidaregåande skolar skal lyde:
Alle offentlege driftstilskot og
eigendelar frå elevane skal kome elevane til gode. Også skolar som tek imot
offentlege tilskot som dekker driftsutgifter og kapitalutgifter, kan krevje
inn skolepengar. Styret fastset storleiken på skolepengane. Skolepengane
må ikkje setjast høgare enn det som trengst for at dei saman med
statstilskotet anten dekkjer dei samla drifts- og kapitalutgiftene som
svarer til utgiftsnivået ved tilsvarande offentleg skole som det er naturleg
å samanlikne med, eller dei drifts- og kapitalutgiftene som naturleg følgjer
av skolen sitt formål og/eller pedagogikk. Dersom styret fastset
skolepengar baserte på ei utgiftsramme på meir enn 1/8 utover utgiftsnivået
ved offentleg skole som det er naturleg å samanlikne med, trengst det
godkjenning av departementet.
Forslag 9
§ 7-2 Tilsyn m.m. skal lyde:
NOKUT fører tilsyn med skolar godkjende etter denne lova samt private skolar godkjende etter opplæringslovas § 2-12, og skal i den samanhengen ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.
Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller forskrifter gjevne med heimel i lova, kan NOKUT gi pålegg om å rette på forholda.
NOKUT varslar departementet om at tilskot skal haldast tilbake dersom pålegg om korrigeringar ikkje blir fylgde opp eller at godkjenning skal trekkjast tilbake med tilhøyrande bortfall av offentleg tilskot.
Foreldrerådet har myndigheit til å føre foreldretilsyn ved skolen ved valde representantar. Rapport frå foreldretilsyn skal behandlast av skolen sitt styre. Foreldrerådet kan også sende rapport frå eige tilsyn til offentleg tilsynsorgan.
NOKUT fører også tilsyn med
heimeundervisning der det nyttast godkjende tilsynskyndige.
Forslag 10
Stortinget ber Regjeringen legge frem
sak om innføring av et kapitaltilskudd med tilhørende lovendring i tillegg
til driftstilskudd for frittstående skoler i forbindelse med statsbudsjettet
for 2004.
Forslag 11
Stortinget ber Regjeringen legge frem egen sak om ordningen med reduksjon i kommunenes rammetilskudd for direkte statlige overføringer til frittstående skoler.
Forslag 12
§ 4-1 andre ledd skal lyde:
Kvar skole skal ha ein rektor som fagleg, pedagogisk og administrativ leiar.
Forslag 13
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en evaluering og vurdering av konsekvensene før det eventuelt foretas endringer i trekksatsen.