| |
Komiteen, medlemmene fra Høyre, Ine Marie Eriksen, Jan Olav Olsen, Raymond Robertsen og Søren Fredrik Voie, fra Arbeiderpartiet, Vidar Bjørnstad, Eva M Nielsen og Karita Bekkemellem Orheim, fra Fremskrittspartiet, Ursula Evje og Arne Sortevik, fra Sosialistisk Venstreparti, Lena Jensen og lederen Rolf Reikvam, fra Kristelig Folkeparti, Arne Lyngstad og Elsa Skarbøvik, fra Senterpartiet, Rune J Skjælaaen, fra Venstre, Trine Skei Grande, og representanten Jan Simonsen, viser til at fag- og yrkesopplæringen er en integrert del av den videregående opplæringen. Siden deler av fag- og yrkesopplæringen skjer i bedrift, er denne delen av opplæringen et felles ansvar for partene i arbeidslivet og utdanningsmyndighetene. Samarbeidet har lange tradisjoner og var en viktig forutsetning for den struktur- og innholdsendring som ble gjennomført under Reform 94 og for den sterke økningen i antallet lærlingplasser.
Komiteen mener det er behov for en gjennomgang og fornyelse av trepartssamarbeidet for fag- og yrkesutdanningen, og mener dette må skje i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Komiteen viser i denne sammenheng til intensjonen med ILO-konvensjon nr. 142 som pålegger landene å samarbeide med partene i arbeidslivet i saker som gjelder fag- og yrkesopplæring. Komiteen viser videre til at Kvalitetsutvalgets innstilling, som nå er på høring, også behandler trepartssamarbeidet for fag- og yrkesutdanningen.
Komiteen går på denne bakgrunn inn for at Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og opplæringsrådene opprettholdes inntil ny struktur på trepartssamarbeidet er fastlagt.
Komiteen ber departementet bidra med en avklaring i forbindelse med oppfølgingen av Kvalitetsutvalgets innstilling og at dette arbeidet skjer i dialog med partene i arbeidslivet. Komiteen forutsetter at myndighetene fortsatt må bidra med finansiering også i et reformert trepartssamarbeid.
Komiteen viser til at antall institusjoner som blir omfattet av endringen er få. Opplæringen ved disse institusjonene vil rekruttere elever fra hele landet. Det er derfor viktig at det etableres prosedyrer for betaling mellom kommuner/fylkeskommuner som har elever ved institusjonen og vertsfylkeskommunen.
Komiteen ber departementet følge opp fylkeskommuner og institusjoner slik at elevene får det tilbudet de har krav på.
Komiteen viser for øvrig til den
forestående
B.innst.S.nr.12
(2003-2004) under kap. 221.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, viser til
departementets forslag om at det juridiske, faglige og økonomiske ansvaret
for opplæringen av barn og unge i institusjoner etter barnevernlova, blir
lagt til den fylkeskommunen der den kommunen ligger som er ansvarlig for
plasseringen. Flertallet slutter seg til dette. Flertallet merker seg at
forslaget vil være en videreføring av det opplæringsansvaret fylkeskommunen
har i dag. Flertallet er enig i at det er viktig med en ansvarsplassering
til samme fylkeskommune og at dette i større grad vil ivareta hensynet til
kontinuitet og planlegging av opplæring for den enkelte.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at fylkeskommunene har etablert en
ordning med landsdekkende linjer i videregående skole. Disse medlemmer ber
departementet ta kontakt med Kommunenes Sentralforbund for å få vurdert om
denne opplæringen kan inngå i ordningen med landsdekkende tilbud.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen viser til partiets syn på fylkeskommunen. Disse medlemmer ser ingen grunn til å tilføre oppgaver til fylkeskommunen. Disse medlemmer vil heller ikke la fylkeskommunen beholde oppgaver i forbindelse med en systemreform der ansvar for barnevern er flyttet fra fylkeskommunalt ansvar til statlig ansvar fra 1. januar 2004. Disse medlemmer vil at staten ved fylkesmannen skal tildeles det ansvar som departementet foreslår å legge til fylkeskommunen.
Disse medlemmer mener at dette også må gjelde for klager vedrørende enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda.
Disse medlemmer fremmer forslag i tråd med dette.
Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets forslag om å opprette et skoleombud som er uavhengig fra politisk og departemental styring, og forslag om at Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) også skal føre tilsyn med grunnskole og videregående skole. Disse medlemmer peker på at med en slik modell på plass, vil alle elevers rettigheter kunne ivaretas på en måte som gir bedre rettssikkerhet for brukerne samt bedre og mer enhetlig tilsyn med kvalitet i alle deler av utdanningskjeden.