| |
Regjeringen foreslår i proposisjonen å endre § 3 i lov 17. juni 1966 nr. 19 om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. i Norges territorialfarvann (fiskeforbudsloven).
Norsk sjøpattedyrpolitikk er basert på prinsippene om vern og bærekraftig høsting med utgangspunkt i vitenskapelig rådgivning. Innenfor disse rammer har norske myndigheter arbeidet for å normalisere situasjonen i fangstnæringene etter tilbakeslagene på 1980-tallet. De senere årene har det vært stadig større fokusering på sjøpattedyrenes rolle i økosystemet, og nyere forskning viser at rasjonell forvaltning av sjøpattedyr kan ha stor betydning for økonomien i fiskeriene. Det er økende forståelse, både nasjonalt og internasjonalt, for at en aktiv sjøpattedyrforvaltning er en nødvendig del av en helhetlig forvaltning av de marine ressursene.
Forvaltningen av kystselbestandene hører med i en helhetlig forvaltning av de marine ressurser. Det fastsettes kvoter årlig og det drives i dag en viss jakt på kystsel, men kvotene blir per i dag ikke utnyttet. Fiskeridepartementet er opptatt av å sikre at de kvotene som fastsettes faktisk blir nyttet, og samtidig av å øke verdiskapingen knyttet til disse kvotene.
Det har vært fremmet ønske om å åpne opp for at utenlandske jegere skal få anledning til å delta i jakt på kystsel, både fra næringsorganisasjoner og privatpersoner. På denne bakgrunn fremmer Regjeringen i proposisjonen forslag om at også utenlandske jegere skal gis adgang til å delta i jakt på kystsel i Norge.
Departementet sendte den 14. januar 2004 på høring et notat om utlendingers adgang til å delta i jakt på kystsel i Norge, med høringsfrist 20. februar 2004.
Høringsrunden viser at samtlige av de høringsinstanser som har tatt standpunkt til lovendringsforslaget, går inn for at fiskeforbudsloven endres slik at utlendinger kan gis adgang til å jakte på kystsel i Norge. Samtidig fremheves det at det må være en forutsetning for at tillatelse gis, at jegerne oppfyller krav til jegerkompetanse for å sikre en forsvarlig jaktutøvelse, og det må kreves at sikkerheten for jegerne ivaretas. De nærmere vilkår for å få adgang til å delta må bli gjenstand for en diskusjon mellom departementet og de relevante instanser og organisasjoner, og vilkårene som må oppfylles for å få tillatelse til å delta i kystseljakt, må fastsettes i forskrift.
Fiskeridirektoratet har i høringsrunden fremmet forslag til at den foreslåtte lovendringen blir et nytt fjerde ledd i § 3 og at den ikke tas inn i tredje ledd. Begrunnelsen er at en ønsker å unngå tvil om hvorvidt endringen innebærer en generell åpning for at utlendinger kan drive jakt på kystsel. Det vises til at § 3 tredje ledd regulerer sportsfiske som er ment å gjelde generelt. Det bør derfor heller inntas et nytt fjerde ledd med følgende ordlyd: « Uten hensyn til forbudene i første ledd kan departementet bestemme at utlendinger kan drive jakt på kystsel. » Det har ikke vært departementets intensjon at det skulle gis en generell adgang for utlendinger til å drive jakt på kystsel. For å unngå tvil om hvorvidt det gis en generell adgang, har departementet likevel endret lovforslaget i tråd med Fiskeridirektoratets forslag.
Departementet har også tatt med i bestemmelsen at det kan settes vilkår for utlendingers adgang til å delta i kystseljakt.
Det forventes ikke at omfanget av søknader fra utlendinger blir så stort at det er nødvendig å tilføre ytterligere ressurser for å få dem behandlet. Departementet legger derfor til grunn at ordlyden ikke vil føre til særlige økonomiske eller administrative konsekvenser for forvaltningen.