| |
Da den norske partnerskapsloven ble vedtatt i 1993, var slik lovregulering en forholdsvis ny praksis i internasjonal sammenheng. Det skjer en stadig utvikling på dette området, og i flere land har man nå, fremfor å ha en todelt lovgivning, gjort nødvendige lovendringer slik at ekteskapslovgivningen er gjort kjønnsnøytral.
Spørsmålet blir ifølge forslagsstillerne om det er rimelig også i fremtiden å skulle beholde ekteskapet som en rettslig sett eksklusiv heteroseksuell institusjon. Det vises her til ikke-diskrimineringsprinsippet, et grunnleggende prinsipp i henhold til menneskerettighetene. Forslagsstillerne viser også til dom ved Den europeiske menneskerettighetsdomstol fra 2002.
Forslagsstillerne viser videre til at ekteskapslovens tekst allerede i dag er kjønnsnøytral, og behøver kun en presisering. En overgang fra ekteskapslov og partnerskapslov til en kjønnsnøytral ekteskapslov medfører at kjønnsnøytraliteten legges inn som et av premissene for ekteskapslovgivningen.
De konkrete endringene overgangen til en lov vil innebære, er at unntakene i partnerskapsloven § 2 i forhold til statsborgerskap eller oppholdstillatelse opphører, og at § 4 om adopsjonslovens regler om ektefeller ikke gjelder for registrert partnerskap og ikke skal være del av ekteskapslovgivningen.
I tillegg åpnes det for muligheten til at kirker, trossamfunn og livssynsorganisasjoner kan vie personer av samme kjønn, og at dette er opp til den enkelte kirke og det enkelte trossamfunn eller livssynsorganisasjon selv å velge.
Forslagsstillerne fremmer følgende
forslag:
I
lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endring:
§ 1 nytt første ledd skal lyde:
To personer over 18 år kan inngå
ekteskap.
Fra samme tidspunkt som ekteskapsloven
endres til kjønnsnøytralitet, oppheves
lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap.
Denne lov trer i kraft straks. »