Innst.O.nr.9 (2004-2005)
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Siri Hall Arnøy og May Hansen om lov om endring i lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap. (Kjønnsnøytral ekteskapslov)

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Trond Giske og Torny Pedersen, fra Høyre, Afshan Rafiq, lederen Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen, fra Fremskrittspartiet, Ulf Erik Knudsen og Karin S Woldseth, fra Sosialistisk Venstreparti, Magnar Lund Bergo og May Hansen, fra Kristelig Folkeparti, Dagrun Eriksen og Ola T Lånke, og fra Senterpartiet, Eli Sollied Øveraas, viser til behandlingen av St.meld. nr. 29 (2002-2003) Om familien - forpliktende samliv og foreldreskap, jf Innst.S.nr.53 (2003-2004), hvor Sosialistisk Venstreparti fremmet følgende forslag:

       Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, viser til at forslaget kun fikk Sosialistisk Venstrepartis stemmer. Flertallet oppfatter dette forslaget i prinsippet likt innholdet i det aktuelle forslaget i Dok.nr.8:52 (2003-2004) som nå er til behandling.

       Flertallet viser til at spørsmålene og problemstillingene knyttet til forslaget om en kjønnsnøytral ekteskapslov og opphevelse av partnerskapsloven, ikke har vært drøftet i flere av partiene som er representert på Stortinget. Flertallet er kjent med at flere partier vil komme til å drøfte slike problemstillinger på sine landsmøter neste år i forbindelse med behandlingen av nye stortingsvalgsprogram. Flertallet ønsker av den grunn ikke å realitetsbehandle forslaget, og foreslår derfor at det vedlegges protokollen.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at disse partiene i sin tid stemte imot partnerskapsloven. Disse medlemmer viser også til at disse partier har programfestet at man ikke er tilhenger av å la homofile adoptere.

       Disse medlemmer ser forslaget som en likestilling mellom heterofile ekteskap og partnerskap, hvilket disse partier ikke støtter.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet vil sikre homofiles og lesbiskes rettigheter, støtte homofile og lesbiske i å leve åpent og aktivt motarbeide diskriminering. Disse medlemmer viser til at partnerskapsloven ble vedtatt i 1993 og er viktig for å sikre homofiles og lesbiskes juridiske rettigheter i samliv. Disse medlemmer mener at loven har fungert godt og vært viktig for homofile og lesbiske.

       Disse medlemmer støtter intensjonen i forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Disse medlemmer mener likevel at problemstillingene må utredes nærmere før et endelig forslag kommer til votering i Stortinget. For eksempel må rettsstillingen til de som har inngått partnerskap avklares før ny lov kan tre i kraft. Det er også viktig å avklare hvordan reservasjonsretten skal utformes.

       Disse medlemmer mener at det skal utredes og vurderes endringer i lovgivningen som sikrer at personer i ekteskap og partnerskap blir juridisk likestilt, herunder vurdering av en felles ekteskapslov innen 15. mai 2005. Dette innebærer også at alle partier kan behandle saken på sine landsmøter, slik regjeringspartiene ønsker.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og vurdere endringer i lovgivningen som sikrer at personer i ekteskap og partnerskap blir juridisk likestilt, herunder vurdering av en felles ekteskapslov. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget med dette som egen sak innen 15. mai 2005. »

       Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at viktigheten av å bekjempe diskriminering på grunn av seksuell legning gjentatte ganger har blitt slått fast av et flertall på Stortinget. Ikke-diskrimineringsprinsippet er også et grunnleggende prinsipp i menneskerettighetene. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har tydelig slått fast at dersom særbehandling på grunn av seksuell legning ikke skal anses som diskriminerende, må for det første kravet om særbehandling være legitimt. For det andre skal særbehandling ikke bare kunne motiveres av sterke hensyn; den må i tillegg være nødvendig for at det oppgitte legitime formålet skal kunne nås. Disse medlemmer kan ikke se at det finnes noe slikt legitimt krav om særbehandling som gjør det rimelig at seksuell legning skal være avgjørende for hvem som skal kunne gifte seg.

       Staten har, etter disse medlemmers syn, et særlig ansvar for å sikre menneskerettighetene og bekjempe diskriminering. Dette lar seg vanskelig gjennomføre dersom en diskriminerende lovgivning videreføres. Disse medlemmer vil derfor gå inn for at ekteskapsloven gjøres kjønnsnøytral, og fremmer følgende forslag:

       I lov 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endring:

§ 1 nytt første ledd skal lyde:

       To personer over 18 år kan inngå ekteskap.

       Fra samme tidspunkt som ekteskapsloven endres til kjønnsnøytralitet, oppheves lov 30. april 1993 nr. 40 om registrert partnerskap.

       Denne lov trer i kraft straks. »

       Komiteens medlem fra Senterpartiet mener forslaget om en kjønnsnøytral ekteskapslov og opphevelse av partnerskapsloven reiser en del spørsmål, både i forhold til jus og etikk, som bør utredes nærmere. Forslaget vil bl.a kunne ha konsekvenser for ekteskapsloven, barneloven, folketrygdloven, bioteknologiloven, adopsjonsloven og partnerskapsloven.

       Dette medlem fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede spørsmålet om kjønnsnøytral ekteskapslov, herunder forholdet til eksisterende lovgivning, og komme tilbake til Stortinget med en egen sak om dette. »