| |
Jeg viser til brev av 9. november 2004
med spørsmål om ovennevnte.
Til spørsmål 1: Lovforslaget slik det nå foreligger skal ikke ha
konstitusjonelle konsekvenser. Lovforslaget bygger på samme prinsipp som
EØS-loven. Etter EØS-loven § 2 skal bestemmelser som tjener til å oppfylle
Norges forpliktelser etter EØS-avtalen, i tilfelle konflikt gå foran andre
bestemmelser som regulerer samme forhold. Det er imidlertid ikke slik at
lovforslagets bestemmelser om uanvendelighet har absolutt forrang i forhold
til senere lover. Stortinget kan alltid velge å vedta en lov som fraviker
EØS-lovgivningen, med de konsekvenser det har for EØS-avtalen.
Til spørsmål 2: Det vil fremgå av uttalelsen selv hvorvidt det er en « kommentar » eller en « utførlig uttalelse ». Norge har hittil aldri mottatt « utførlige uttalelser ».
ESA, Sveits og de øvrige EØS EFTA
statene kan enten gi « kommentarer » til forslag til tekniske regler eller
« utførlige uttalelser ». Kommentarer skal det tas hensyn til så langt som
mulig for å sikre mest mulig like konkurransevilkår, jf lovforslaget § 6
annet ledd og direktiv
98/34/EF . Dersom det avgis en « utførlig uttalelse » om at en teknisk
regel kan skape hindringer for den frie bevegelse av varer eller
informasjonssamfunnstjenester, må myndighetene utsette vedtakelse av regelen
med henholdsvis 1 og 3 måneder. Dette følger av lovforslaget § 6 tredje
ledd og direktiv
98/34/EF . Vedkommende myndighet skal da informere ESA mv. om hvordan
uttalelsen følges opp.
Til spørsmål 3: EØS-høringsloven gjennomfører et allerede gjeldende
EU-direktiv om saksbehandlingsregler for tekniske regler og regler om
informasjonssamfunnstjenester. Loven innebærer ingen ny regulering av
EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av varer eller
informasjonssamfunnstjenester. Dette betyr at verken ESA, EU-medlemmer
eller Sveits i henhold til lovforslaget kan nekte Norge å gjennomføre en
teknisk bestemmelse av hensyn til fri handel. Men dersom Norge vedtar en
bestemmelse som innebærer en handelshindring, for eksempel etter først å ha
mottatt en « utførlig uttalelse » i henhold til EØS-høringsloven, kan dette som
i dag gi grunnlag for andre til å reise sak mot Norge for brudd på
EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelse av varer. Tilsvarende mulighet
til å reise sak har også Norge overfor andre land dersom de velger å innføre
handelshindrende bestemmelser.
Til spørsmål 4: Direktiv
98/34/EF og et tidligere direktiv om det samme har vært gjeldende for
Norge og gjennomført ved rundskriv siden før EØS-avtalen. Regjeringens
lovforslag om EØS-høring er således en kodifisering av gjeldende praksis.
Innenfor landbruks- og fiskerisektoren har man ment at tekniske regler på de
områdene som faller utenfor EØS-avtalen, heller ikke skal meldes etter
direktiv
98/34/EF . Dette innebærer at det ikke vil være forskjell på dagens
praksis og praksis som vil følge av regjeringens lovforslag. Da
lovforslaget medfører at regler som ikke har vært på EØS-høring, ikke kan
anvendes eller påberopes overfor den enkelte, er det imidlertid vesentlig at
loven presiserer at regelverk innenfor de deler av landbruks- og
fiskerisektoren som faller utenfor EØS-avtalen, ikke er meldepliktige.
Til spørsmål 5: Med industriprodukter knyttet til landbruket menes en rekke
innsatsvarer som brukes i produksjonen av varer fra sektoren, eksempelvis
traktorer og maskinredskap. Et eksempel på industriprodukter i
fiskerisektoren som vil omfattes av direktivet og EØS-høringsloven, er i
forskrift av 11. desember 2003 om krav til teknisk standard for anlegg som
nyttes i oppdrettsvirksomhet. Dette gjelder bestemmelser som har til formål
å begrense rømming fra flytende oppdrettsanlegg gjennom å sikre forsvarlig
teknisk standard på slike anlegg, samt forsvarlig drift og vedlikehold.
Til spørsmål 6: Innenfor landbrukssektoren vil regelverk på landbrukspolitiske områder som ligger utenfor EØS-avtalens omfang, falle utenfor direktivets og EØS-høringslovens omfang. Som eksempel kan her nevnes kvalitetsregelverk for primærprodukter (for eksempel kvalitetsforskrift for matpoteter). Et eksempel på regler som ikke vil omfattes av direktivet eller EØS-høringsloven i fiskerisektoren er forskrift av 10. oktober 1989 nr 1095 om maskevidde, bifangst, fredningstid og minstemål mv. ved fangst av fisk og sild.