| |
Departementet viser til at den delen av loven som er felles for statlig og privat sektor, i stor grad bygger på forslagene i NOU 2003:25 . Ryssdalutvalget vurderte i liten grad de økonomiske og administrative konsekvensene, men valgte å knytte noen generelle kommentarer til forslagene. Departementet støtter utvalgets vurdering av at forslag til felles lov i svært liten grad medfører noen økonomisk og administrativ merbelastning for statlige universiteter og høyskoler. Utvalgets flertall mener tilstrekkelige midler må tilføres i forbindelse med at en del bestemmelser vil være nye for de private institusjonene, og at det også må gis finansielle vilkår som i større grad gjenspeiler likheten i faglige fullmakter og ansvar. Utvalgets mindretall mener de private institusjonene i første rekke må betraktes som et supplement til det offentlige tilbudet.
Departementet legger til grunn at private universiteter og høyskoler er faglig likeverdige. Departementet forutsetter at lovens formål og de enkelte krav til virksomheten må ses på som dynamiske standarder, som vil avhenge av institusjonens størrelse, institusjonens profil og i hvilken grad disse institusjonene er finansiert av staten. Et felles lovverk etablerer således ikke et nytt og utvidet ansvar for de private institusjonene, men kan gi presiseringer av de forventninger samfunnet har til offentlig akkrediterte og finansierte institusjoner. Departementets lovforslag innebærer ikke noen endringer i finansieringen verken for de statlige eller for de private institusjonene. Departementet forutsetter at finansieringssystemet ligger fast og at tildeling av midler fra staten vil avhenge av den årlige budsjettbehandlingen.
Departementet viser til at flere av elementene i felles lov innebærer en kodifisering av de krav som er nedfelt gjennom Kvalitetsreformen, og som allerede er implementert ved de private høyskolene. De private høyskolene fikk i budsjettet for 2004, på lik linje med de statlige institusjonene, tildelt midler til iverksetting av reformen. Departementet viser videre til innføringen av et nytt finansieringssystem for de private høyskolene, der en resultatbasert undervisningskomponent medfører endringer i budsjettnivået for institusjonene ved endringer i avlagte studiepoeng og gjennomstrømning. De effektiviseringsgevinster som reformen skal gi, samt nytt finansieringssystem, er med på å gi institusjonene et økonomisk grunnlag for å gjennomføre de endringer som fremkommer av lovforslaget. Departementet forutsetter derfor at de merutgifter som måtte komme som følge av forslaget til felles lov, blir dekket innenfor institusjonenes rammer.
Departementet viser til at Arbeidstilsynet i dag fører tilsyn med store deler av arealene ved private høyskoler med basis i tilsattes rettigheter etter Arbeidsmiljøloven. Utvidelsen av tilsynsansvaret til også å omfatte studentenes læringsmiljø vurderes ut fra risikobetraktninger til ikke å ville gi økt tilsynsbelastning for Arbeidstilsynet. Departementet legger således opp til at oppgavene kan dekkes innenfor Arbeidstilsynets ordinære ramme.
Komiteens flertall , alle unntatt
medlemmet fra Fremskrittspartiet og representanten Simonsen, merker seg at
forslaget til felles lov for statlige og private universiteter og høyskoler
ikke innebærer noen endringer i finansieringen verken for de statlige eller
de private institusjonene, og således ikke etablerer et nytt og utvidet
ansvar for de private institusjonene. Flertallet merker seg at
finansieringssystemet i denne omgang ligger fast, og at tildeling av midler
fra staten og eventuelle justeringer/endringer av finansieringssystemet
knyttes til de årlige budsjettbehandlingene. Flertallet merker seg her
blant annet vurderingen av en egen komponent for forskningsformidling.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen har merket seg at departementet legger til grunn at private universiteter og høyskoler er faglig likeverdige og en viktig del av det norske høyere utdanningssystemet. Disse medlemmer deler dette syn. Den nye felles loven gir lik regulering av institusjonenes overordnede formål og virksomhet. Etter disse medlemmers syn er det staten som har finansieringsansvar for høyere utdanning, og et offentlig finansieringssystem bør også være felles for alle offentlig godkjente institusjoner og praktiseres slik at alle offentlig godkjente institusjoner likebehandles. Disse medlemmer viser til sine merknader under innstillingens kapittel 9 om statstilskudd til private institusjoner. Disse medlemmer mener at tilskudd til private institusjoner bør trappes betydelig opp i løpet av en overgangstid som del av arbeidet for å gjennomføre lik behandling også i finansieringen.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
« Stortinget ber Regjeringen i
forbindelse med statsbudsjettet for 2006 legge frem plan for opptrapping av
statstilskudd til private høyere utdanningsinstitusjoner med offentlig
godkjenning. »
Komiteen viser til at både de statlige
institusjonene og private høyskolene har fått tildelt midler for å
iverksette Kvalitetsreformen.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen har merket seg
departementets henvisning til at Kvalitetsreformen er fullfinansiert i
budsjettet for 2004. Disse medlemmer peker på at eiendomsforvaltning inngår
som en viktig pilar for reformen, men etter disse medlemmers syn er dette
uavklart. Disse medlemmer viser til sine merknader og til sitt forslag om
eiendomsforvaltning. Disse medlemmer peker også på komiteens merknader om
akademisk og kunstnerisk frihet knyttet til lovforslagets § 1-5 og der
komiteen ønsker spørsmålet om lovfesting av akademisk frihet for den enkelte
ansatte nærmere utredet. Disse medlemmer peker på at dette kan påvirke
bruken av ansattes tid og derved også bemanning og ressursbruk på
institusjoner som driver både forskning og undervisning. Disse medlemmer
understreker at kvaliteten i Kvalitetsreformen er avhengig av at
institusjoner som i dag driver forskning og undervisning, viderefører en
slik kombinasjon og med høy kvalitet. Disse medlemmer understreker at
finansieringssystemet må gjøre dette mulig, og at fullfinansiering etter
disse medlemmers syn også innebærer at det faktisk er mulig. Disse
medlemmer forutsetter at alle sider ved finansieringen av Kvalitetsreformen
løpende blir vurdert av departementet for å sikre at kvaliteten i
undervisning og forskning ivaretas og videreutvikles.
Komiteen er enig med departementet i at de merutgifter som måtte komme som følge av felles lovverk, forutsettes dekket innenfor institusjonenes rammer.
Komiteen viser til at ny felles lov utvider tilsynsansvaret for Arbeidstilsynet til også å omfatte studentenes læringsmiljø ved private høyskoler. Komiteen vil i denne sammenheng vise til Innst.O.nr.107 (2002-2003) i forbindelse med læringsmiljøbestemmelsene i universitets- og høgskoleloven, der komiteen uttalte følgende:
| « Komiteen viser til at Arbeidstilsynet i dag når ca 8 % av virksomhetene gjennom tilsynsbesøk. Med en utvidelse av Arbeidstilsynets virkeområde vil det etter komiteens mening bety at en må ha en gjennomgang av Arbeidstilsynets ressurser. Komiteen ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang og vurdering av Arbeidstilsynets ressurssituasjon i forbindelse med statsbudsjettet 2004. » |
Komiteen ber Regjeringen sikre at Arbeidstilsynet kan ha den veilederrollen og gjennomføre et reelt tilsyn med den enkelte institusjon som er forventet ut fra nye pålagte oppgaver i forhold til private høyskoler.
Komiteen vil i denne sammenheng påpeke
at Arbeidstilsynet også nylig har fått utvidet tilsynsansvar i forhold til
folkehøyskolene og fagskolene.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
representantene Evje og Simonsen er tilfreds med at Arbeidstilsynet er
tilsynsmyndighet og at det føres tilsyn iht. lov om arbeidervern og
arbeidsmiljø. For å understreke at læringsmiljø også dreier seg om
arbeidsmiljøet for studentene, mener disse medlemmer det er viktig å
understreke at denne lovens bestemmelser bør gjelde for tilsynet.
Komiteens medlem fra
Fremskrittspartiet og representantene Evje og Simonsen fremmer derfor
følgende forslag:
« § 4-3 sjette ledd skal lyde:
Arbeidstilsynet fører tilsyn med at
kravene i annet ledd overholdes.
Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø kapittel
XIII om tilsyn og tvangsmidler mv. gjelder for tilsynet. Departementet kan
gi forskrift med utfyllende bestemmelser om tilsyn og tvangsmidler for å
fremme overholdelse av denne paragraf. »
Disse medlemmer peker videre på at det
etter lov om arbeidervern og arbeidsmiljø kan ilegges tvangsmulkt og
gebyrer. Slike pengekrav kan etter tvangsfullbyrdelsesloven tvangsinndrives
fra private institusjoner, men ikke fra staten. Disse medlemmer fremmer
derfor følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter til lov om universiteter og høyskoler som sikrer felles bestemmelser om tvangsmidler omtalt i § 4-3 (6) for alle typer institusjoner omhandlet i loven. »