| |
Moderniseringsdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til opphevelse av lov 17. juni 2005 nr. 103 om statens embets- og tjenestemenn.
Ansatte i staten er i dag omfattet av lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven). Statsansatte er omfattet av hele loven, med unntak av stillingsvernsreglene mv. i kapittel 12. Siden den første tjenestemannsloven av 15. februar 1918 har ansatte i staten vært omfattet av særskilte stillingsvernsregler. Disse bestemmelsene ble sist videreført i tjenestemannsloven av 1983.
I Ot.prp.nr.49 (2004-2005) om lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeidsmiljøloven) ble det foreslått at stillingsvernsreglene i statlig sektor burde harmoniseres med det øvrige arbeidsliv, se proposisjonens kapittel 20. Samtidig ble forslag til lov om statens embets- og tjenestemenn fremmet, se Ot.prp.nr.67 (2004-2005). Loven ble sanksjonert av Kongen 17. juni 2005. Ikrafttredelsestidspunktet ble satt til 1. januar 2006.
I politisk plattform for flertallsregjeringen utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet fremforhandlet på Soria Moria i perioden 26. september til 13. oktober 2005 står det i kapittel 7: Et arbeidsliv med plass til alle, at Regjeringen vil:
| « reversere endringer i tjenestemannsloven vedtatt våren 2005, herunder gjeninnføre ventelønnsordningen. » |
På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om å oppheve embets- og tjenestemannsloven. De endringer som skulle gjøres i andre lover etter lovens § 24, vil ikke bli gjennomført. Dette innebærer blant annet at vartpengeordningen i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse (pensjonsloven) videreføres.
På bakgrunn av departementets forslag om å oppheve embets- og tjenestemannsloven, vil tjenestemannsloven av 1983 fortsatt gjelde. Som følge av at ny arbeidsmiljølov trer i kraft 1. januar 2006, må det gjøres visse tekniske endringer i tjenestemannsloven § 10 nr. 5 samt § 19 nr. 4 og nr. 7. I § 12 tredje punktum må henvisningene til lov 3. mai 2002 nr. 13 om utenrikstjenesten (utenrikstjenesteloven) og til lov 2. juli 2004 nr. 59 om personell i Forsvaret (forsvarspersonelloven) endres.
Lovendringene i proposisjonen forutsettes å tre i kraft 1. januar 2006. Det har på bakgrunn av den knappe tid som har stått til rådighet, derfor ikke vært mulig å sende forslaget på alminnelig høring.
I arbeidsmiljøloven av 1977 er oppsigelsesbestemmelsenes virkefelt for arbeidstakere i staten regulert i § 56 første ledd. Bestemmelsen har følgende ordlyd:
| « Kongen avgjør om og i hvilken utstrekning de følgende bestemmelsene i dette kapittel skal gjelde for arbeidstakere som omfattes av lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. eller som er embetsmenn. » |
Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) har i Ot.prp.nr.24 (2005-2006) blant annet foreslått å gjeninnføre en bestemmelse tilsvarende gjeldende § 56. Bestemmelsen foreslås tatt inn i arbeidsmiljøloven av 2005 i § 1-2 tredje ledd, se proposisjonens kapittel 8.
Den foreslåtte lovendring vil medføre at Kongen kan gjøre unntak fra aktuelle bestemmelser i arbeidsmiljøloven av 2005 i kapitlene 14, 15, 16 og 17 om oppsigelse og avskjed mv. for ansatte i staten.
Bestemmelsen i arbeidsmiljøloven av 2005 § 16-3 om reservasjonsrett er ny i forhold til arbeidsmiljøloven av 1977. Av konstitusjonelle grunner vil det være nødvendig å ha en lovhjemmel for å kunne unnta embetsmenn fra denne bestemmelsen.
I tillegg vil § 14-2 niende ledd (ekstern fortrinnsrett) og § 14-10 tredje ledd (åremålsansettelser) bli foreslått opphevet i arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62 , jf. Ot.prp.nr.24 (2005-2006) kapittel 8.
Med hensyn til administrative og økonomiske konsekvenser av opphevelsen av lov om statens embets- og tjenestemenn, legger departementet til grunn at det fortsatt vil komme søknader om ventelønn, ettersom opphevelsen av ventelønnsordningen likevel ikke gjennomføres.
Det er i St.prp. nr. 1 (2005-2006) budsjettert med en innsparing i utgiftene til ventelønn på grunnlag av at ordningen har vært forutsatt avviklet fra 1. januar 2006. Det anslås at ventelønnskostnadene må oppjusteres med om lag 45 mill. kroner dersom ventelønnsordningen skal videreføres uforandret. Tilsvarende innebærer videreføringen en økning i refusjoner av ventelønn på 15 mill. kroner i forhold til fremlagt forslag til budsjett.