| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Dag Terje Andersen, Tore Hagebakken, Saera Khan, Inger Løite og Arild Stokkan-Grande, fra Sosialistisk Venstreparti, Åsa Elvik og fra Senterpartiet, Trygve Slagsvold Vedum, viser til Innst.O.nr.102 (2004-2005) der komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet var av den oppfatning at forslaget til ny embets- og tjenestemannslov fjernet sentrale elementer i forvaltnings- og tjenestemannsretten, og at grunnleggende rettigheter og bestemmelser ble forringet, blant annet ble ventelønnsordningen avskaffet.
Flertallet viser til plattformen for flertallsregjeringen utgått av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, der Regjeringen vil reversere endringene i tjenestemannsloven vedtatt våren 2005, herunder å gjeninnføre ventelønnsordningen.
På denne bakgrunn vil flertallet
støtte Regjeringens forslag om å oppheve embets- og tjenestemannsloven.
Tjenestemannsloven av 1983 vil da fortsatt gjelde med visse endringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Åge Starheim og Ib Thomsen, fra Høyre, Kari Lise Holmberg og Bent Høie, fra Kristelig Folkeparti, Bjørg Tørresdal, og fra Venstre, Vera Lysklætt, viser til Ot.prp.nr.49 (2004-2005) og Ot.prp.nr.67 (2004-2005) hvor betydningen av å få harmonisert lovverket mellom privat og offentlig virksomhet ble beskrevet. Disse medlemmer viser videre til Innst.O.nr.102 (2004-2005) der flertallet skrev:
| « Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti, mener at Regjeringens forslag til lov om statens embets- og tjenestemenn er et viktig bidrag i prosessen med å harmonisere arbeidsvilkårene for ansatte i private og offentlige virksomheter. Flertallet viser til at Regjeringens forslag i stor grad bygger på Arbeidslivslovutvalgets innstilling NOU 2004:5 . Utvalget foreslo en harmonisering av stillingsvernsreglene for statens embets- og tjenestemenn med det øvrige arbeidsliv, og flertallet er enig i at det bør foretas en revisjon av loven. » |
Disse medlemmer er bekymret for at når den nye regjeringen velger å reversere dette, så vil det vanskeliggjøre statens mulighet for omstilling. Dette kan føre til en ytterligere hindring i det varslede arbeidet med å overføre statlige oppgaver til det kommunale nivået. Særskilte beskyttelsesordninger for statlig ansatte innebærer også en hindring for mobilitet av arbeidskraften mellom statlig og privat virksomhet. Det taper staten som arbeidsgiver på, og det gir privat virksomhet vanskeligheter i forhold til rekruttering av kompetent arbeidskraft. Ventelønnsordningen for statsansatte har bidratt til at det er de eldre som altfor ofte må vike plassen ved omstilling og nedbemanning. Hele 90 % av ventelønnsmottakerne er over 50 år. Utfasingen av ordningen var knyttet til en innføring av overgangsordninger som sikrer at ingen som i dag mottar ventelønn, får endret sine vilkår. Disse medlemmer mener at i en situasjon hvor vi etter hvert trenger mer arbeidskraft, og hvor avtalen om inkluderende arbeidsliv skal sikre at eldre arbeidstakere kan stå lenger i arbeid, er ventelønnsordningen feil medisin.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer stemme imot forslaget.