| |
Regjeringen legger fram forslag om endring i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 . Forslaget gir hjemmel til å stille krav til grunn- og etterutdanning for yrkessjåfører av nærmere bestemte kategorier tunge kjøretøy.
Samferdselsdepartementet gis myndighet til å gi nærmere regler om slik utdanning (§ 29). Det fremmes også forslag om nærmere å kunne regulere godkjenning av kompetansebevis for utdanning som nevnt, utstedt i fremmed stat (§ 30).
Lovendringen er nødvendig for å gjennomføre Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende kvalifikasjons- og etterutdanningskrav for førere av visse kjøretøyer som benyttes til person- eller godstransport, jf. St.prp. nr. 11 (2006-2007).
Majoriteten av tungbilsjåførene i EØS-området utøver yrket kun på grunnlag av sitt nasjonale førerkort. Utviklingen på vegtransportmarkedet har imidlertid ført til større utfordringer for yrkessjåførene enn tidligere. Direktivet er et virkemiddel for å sikre at sjåførene har den kompetansen som anses nødvendig for å imøtekomme disse utfordringene.
I Norge er det ikke krav om obligatorisk utdanning for tungbilførere utover det som følger av opplæring for å få førerrett. Den norske føreropplæringen i de aktuelle førerkortklassene er imidlertid i seg selv relativt omfattende, og inneholder flere av elementene i direktiv 2003/59/EF .
Selv om det ikke er obligatoriske krav til utdanning for yrkessjåfører, stilles det særskilte krav til enkelte grupper av sjåfører. Etter yrkestransportloven må fører av buss i offentlig tilgjengelig persontransport ha kjøreseddel i tillegg til førerkortet. Etter yrkestransportloven må den som skal drive gods- eller persontransport mot vederlag, ha løyve.
Frankrike, Tyskland og Nederland har yrkesutdanning for tungbilsjåfører. Det er blant annet erfaringene med disse ordningene som ligger til grunn for direktiv 2003/59/EF .
Direktivet retter seg mot yrkesmessig transport. Førere av kjøretøy som ikke brukes i næringsvirksomhet, er dermed unntatt fra kravene.
Direktivet stiller minimumskrav til grunnleggende kvalifikasjoner og periodisk etterutdanning for yrkessjåfører av visse typer tyngre kjøretøy. Disse kravene kommer i tillegg til kravet om førerrett.
Direktivet beskriver hvilke emner sjåførene skal ha opplæring i, herunder trafikksikkerhet, miljøvennlig kjøring, sikring av last, behandling av fraktkontrakter og toll- og spedisjonsdokumenter, samt annet yrkesrelevant regelverk.
Yrkessjåfører som har førerkort i klasse C1, C1E, C eller CE (lastebilklassene) utstedt før 10. oktober 2009, eller D1, D1E, D eller DE (bussklassene) utstedt før 10. oktober 2008, omfattes ikke av direktivets bestemmelser om grunnleggende kvalifikasjonskrav. Etterutdanningskravet gjelder likevel for disse, uavhengig av når førerkortet er utstedt.
Det kan velges mellom to alternative modeller for å gjennomføre direktivets krav om grunnleggende kvalifikasjoner. Utdanningen kan dermed tilpasses den nasjonale føreropplæringen. Modellene er 280 timer undervisning med en avsluttende teoretisk prøve (timemodellen), eller en omfattende praktisk og teoretisk prøve uten forutgående obligatorisk undervisning (prøvemodellen).
I tillegg kan det innføres en komprimert variant med 140 timer undervisning og avsluttende teoretisk prøve. Denne modellen vil gi noe begrensede førerrettigheter for yrkessjåfører mellom 18 og 23 år.
For å opprettholde nødvendig kompetanse skal den enkelte yrkessjåfør gjennomføre 35 timer etterutdanning i hver påfølgende femårsperiode.
Myndighetene må godkjenne læresteder som skal gi opplæring.
Det skal utstedes kompetansebevis for gjennomført utdanning, og yrkessjåfører må ha dette beviset for å kunne utøve sjåføryrket.
Kompetansebeviset skal gjensidig godkjennes mellom EØS-statene.
Oversikt over høringsinstansers syn går fram av proposisjonen.
Høringsinstansene er i hovedsak positive til forslaget (§ 29) med henvisning til at krav om tilnærmet lik utdanning for yrkessjåfører i hele EØS-området vil bedre konkurransesituasjonen, øke kvaliteten på sjåførene og heve yrkessjåførenes status. På sikt vil dette også kunne bedre trafikksikkerheten og kunne gi færre ulykker. Flere instanser uttaler seg også positivt om vektleggingen av miljøvennlig kjøring.
Autoriserte trafikkskolers landsforbund, Trafikkforum, Norges Automobil-Forbund, Norsk Arbeidsmandsforbund og Yrkestrafikkforbundet ønsker gjennomføring av grunnutdanningen ved timemodellen (280 timer undervisning, samt prøve). Norges Lastebileierforbund, Transportbedriftenes Landsforening, NKI og Arbeidsgiverforeningen NAVO mener prøvemodellen (teoretisk og praktisk prøve) er det beste alternativet.
Ingen av høringsinstansene har innvendinger til forslaget om endring av vegtrafikkloven § 30.
Valg av opplæringsmodell og bestemmelser om gjennomføring av utdanningsordningen vil bli fastsatt ved forskrift. Vegdirektoratet sendte 10. oktober 2006 forslag til forskrifter på høring, med høringsfrist 9. desember 2006. Direktoratet foreslår i høringsnotatet at timemodellen (280 timers undervisning og prøve) innføres som modell for den aktuelle utdanningen i Norge. I tillegg foreslås det å innføre en komprimert opplæringsmodell.
Gjennomføringen av direktiv 2003/59/EF vil ha økonomiske og administrative konsekvenser for det offentlige. Samferdselsdepartementet anslår at vegvesenets ressursbehov ved å velge timemodellen vil være om lag 13 årsverk. Prøvemodellen antas å gi behov for om lag 28 årsverk. Gjennomføringen av etterutdanningen vil gi behov for om lag 5 årsverk fordelt på vegvesenets regionkontorer.
Departementet legger til grunn at kostnadene ved ordningen dekkes innen gjeldende budsjettrammer og gjennom brukerfinansiering i form av gebyrer for prøver og utsteding av bevis.
Vegdirektoratet antar at om lag 5.000 nye tungbilsjåfører årlig vil omfattes av ordningen med grunnopplæring. Med krav om etterutdanning hvert femte år vil i gjennomsnitt 10.000 yrkessjåfører måtte gjennomføre slik opplæring per år.
Ved bruk av timemodellen for grunnopplæringen anslås elevens kostnader, utover føreropplæringen, å ville være på om lag 30.000 kroner.
Kravet om periodisk etterutdanning vil påføre tungbilsjåførene kostnader i form av betaling for undervisning. Dette er beregnet til å koste om lag 3.000 kroner, i tillegg til tapt arbeidsfortjeneste.
Med et årlig opplæringsbehov for 5.000 nye tungbilsjåfører og etterutdanningsbehov for 10.000 tungbilsjåfører vil det være et betydelig marked for opplæringstjenester. Slike tjenester kan tilbys av offentlige og private aktører som får godkjenning fra Statens vegvesen.