Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.O.nr.48 (2006-2007)
Innstilling fra transport- og kommunikasjonskomiteen om lov om endring i vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 (gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv 2003/59/EF av 15. juli 2003 om grunnleggende kvalifikasjons- og etterutdanningskrav for førere av visse kjøretøyer som benyttes til person- eller godstransport)


oversikt første forrige neste

Komiteens merknader

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Eirin Faldet, Svein Gjelseth, Irene Johansen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne Strøm og Truls Wickholm, fra Fremskrittspartiet, Bård Hoksrud, lederen Per Sandberg og Arne Sortevik, fra Høyre, Øyvind Halleraker og Trond Helleland, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H Langeland, fra Kristelig Folkeparti, Jan Sahl, fra Senterpartiet, Jenny Klinge, og fra Venstre, Borghild Tenden, har merket seg at formålet med endringen i vegtrafikkloven er å innarbeide i norsk lovverk et felles europeisk regelverk som Norge slutter seg til.

       Komiteen anser et slikt felles regelverk som et viktig tiltak for å bedre trafikksikkerheten og for å styrke rekrutteringen til sjåføryrket. Komiteen mener det er viktig at Norge på denne måten får en obligatorisk utdanning for tungbilsjåfører, at en slik utdanning også baseres på et felles europeisk rammeverk og at obligatorisk etterutdanning også inngår.

       Komiteen legger til grunn opplysningene i proposisjonen om at endringene vil styrke sjåførenes kunnskap og bevissthet knyttet til trafikksikkerhet, miljøvennlig kjøring, sikring av last, håndtering av fraktkontrakter og toll- og spedisjonsdokument.

       Komiteen har merket seg at høringen som er under avslutning, tilsier bred støtte fra berørte parter til den såkalte timemodellen; undervisning i 280 timer med en avsluttende teoretisk prøve.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at forslag til forskrifter bruker betegnelsen « minst 280 timer » på full grunnopplæring. Flertallet legger til grunn at full grunnopplæring i henhold til EU-direktivet er på 280 timer og ikke mer. Flertallet har merket seg at forslag til forskrifter bruker betegnelsen « minst 150 timer » på komprimert grunnopplæring, og legger til grunn at denne varianten skal være på 140 timer og ikke mer i henhold til EU-direktivet.

       Flertallet mener forskriftene skal beskrive minimumskrav til opplæringen, men vil understreke at det ikke skal være til hinder for mer utvidede og tilpassede utdanningsopplegg for eksempel i tilknytning til videregående skole.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har også merket seg at direktivet åpner for en komprimert variant med undervisning i 140 timer og avsluttende eksamen. Disse medlemmer viser til de spørsmål som er sendt Samferdselsdepartementet 17. januar 2007 og til vedlagt svarbrev datert 30. januar 2007.

       Disse medlemmer understreker at forskriftene må gjøre det mulig med aktiv bruk av den komprimerte varianten av timemodellen. Disse medlemmer legger til grunn at den grunnleggende opplæringen gjøres til en del av utdanningsløpet i videregående skole og da uten merkostnader for elevene. Disse medlemmer mener dette vil være viktig for å sikre god rekruttering til sjåføryrket. Disse medlemmer legger også til grunn at fritaksordning gjennom forskrifter og praktisering av forskrifter brukes når materiell eller utstyr som transporteres er ment til bruk i sjåførens arbeid og/eller at det å føre kjøretøyet ikke er sjåførens hovedaktivitet.

       Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet støtter den foreslåtte endringen av vegtrafikkoven, som er nødvendig for å innarbeide i norsk lovverk et felles regelverk som sikrer obligatorisk utdanning og etterutdanning for sjåfører på europeisk basis. Disse medlemmer vil understreke at Norge nasjonalt kan innføre en komprimert variant av timemodellen på 140 timer og avsluttende teoretisk prøve, og at en slik ordning bør etableres som et alternativ til fullskala timemodell på 280 timer. Disse medlemmer mener at denne varianten vil gi god opplæring og med et kostnadsnivå for enkeltpersoner og for transportnæringen som ikke virker negativt på rekruttering til sjåføryrket.

       Disse medlemmer har merket seg at forskrifter er utsendt på høring før Stortinget har ferdigbehandlet saken. Disse medlemmer anbefaler ikke en slik praksis.

       Disse medlemmer understreker at yrkessjåføropplæringen som nå innføres, er en ny ordning. Dispensasjonsadgang skal praktiseres gjennom enkeltvedtak. Disse medlemmer understreker at dispensasjon bør brukes romslig for å fange opp situasjoner som lovbestemmelser og tilhørende forskrifter åpenbart ikke har tenkt på i de begrensninger for anvendelse som utkast til forskrifter omtaler.

       Disse medlemmer viser til at direktivet som Norge slutter seg til, åpner for at aldersgrensen for kjøring med minibuss og buss på nasjonalt område kan settes ned til 18 år på visse betingelser. Disse medlemmer har merket seg at Vegdirektoratet foreløpig ikke har foreslått en slik ordning. Disse medlemmer peker på at en slik mulighet bør vurderes både i forhold til innpassing av yrkessjåførutdanning i videregående skole og til rekrutteringsønsker fra bussnæringen. Disse medlemmer ber Regjeringen legge frem en egen sak om yrkessjåførutdanning i videregående skole og redusert aldersgrense for kjøring med minibuss og buss.

       Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at forskriftene for direktiv 2003/59/EF (yrkessjåførdirektivet) baseres på grunnopplæring på 280 timer og komprimert grunnopplæring på 140 timer. »

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en egen sak om innpassing av obligatorisk yrkessjåføropplæring i videregående skole og en vurdering av senket aldersgrense for kjøring av buss. »



oversikt første neste


Sist oppdatert 12. mars 2007 av Stortingets administrasjon