Innst.S.nr.1 (1993-1994)
Innstilling fra fullmaktskomiteen om fullmaktene.

VEDLEGG 1 - Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité

Innstilling fra den forberedende fullmaktskomité, valgt av Det 137. Storting, om fullmaktene for stortingsrepresentantene og vararepresentantene på Det 138., 139., 140. og 141. Storting.

       Til Stortinget.

INNLEDNING

       1. I stortingsmøte 17. juni 1993 ble - i samsvar med § 23 i Stortingets forretningsorden - følgende stortingsrepresentanter valgt til medlemmer i den forberedende fullmaktskomité:

       Som leder ble oppnevnt Kirsti Kolle Grøndahl og som nestleder Ingrid I. Willoch.

       Det ble samtidig valgt personlige varamedlemmer for medlemmene i komiteen.

       2. Valgdagen var fastsatt ved kgl. res. til mandag 13. september 1993. Etter innkalling av lederen kom komiteen sammen torsdag 23. september 1993.

       Ingrid I. Willoch hadde forfall fra og med 24. september, og varamedlemmet Eva R. Finstad møtte. Jan Simonsen hadde forfall fra og med 27. september, og varamedlemmet Oscar D. Hillgaar møtte. Ragna Berget Jørgensen hadde forfall 27.- 28. september, og varamedlemmet Karl Eirik Schjøtt-Pedersen møtte. Helga Haugen hadde forfall 27.- 28. september, og varamedlemmet Lars Gunnar Lie møtte.

       3. Assisterende kontorsjef Jan-Ivar Pavestad har vært oppnevnt som sekretær for komiteen. Som spesielt ansvarlig for tilretteleggingen av materiellet fra Oslo kommune, har dessuten kontorsjef Oddvar Overå vært til stede under komiteens møter.

       Til registrering og forberedende arbeid i forbindelse med valgdokumentene har komiteen nyttet andre ansatte i Stortingets administrasjon.

       Etter hvert som valgdokumentene er kommet inn fra det enkelte valgstyre og fylkesvalgstyre, er de registrert i særskilte journaler. Dokumentene har vært oppbevart i Stortingsbygningen, i egne rom med spesiallås.

       4. Arbeidet i komiteen har dels foregått i møter i samlet komité, dels i arbeidsutvalg. Den foreløpige gjennomgåelsen av valgdokumentene har vært fordelt på fire utvalg. Ingen av utvalgene har behandlet valgdistrikt som noen av utvalgsmedlemmene er valgt fra eller stiller til valg fra. På grunnlag av den foreløpige gjennomgåelsen i utvalgene er det enkelte oppgjør deretter behandlet i samlet komité.

       5. Som vedlegg til denne innstillingen følger en foreløpig oversikt som viser stemmetallene for valglistene i de forskjellige valgdistriktene og fordelingen av distriktsmandatene. Deretter følger et sammendrag av Riksvalgstyrets oppgjør som viser utregningen og fordelingen av utjevningsmandatene, og til slutt i vedlegget finnes fylkesvis navnene på dem som er valgt til representanter og vararepresentanter, ifølge Riksvalgstyrets oppgjør.

       Møtebøkene fra alle valgstyrene i landet er nøye gjennomgått, til dels også møtebøkene fra stemmestyrene. I tillegg kommer valgoppgjørene fra fylkesvalgstyrene og Riksvalgstyret.

       På grunnlag av opplysningene i valgstyrebøkene har Stortingets administrasjon vurdert begrunnelsen for forkastede stemmegivninger. Der det har vært grunn til tvil, er omslagskonvolutten for forkastede stemmegivninger kontrollert. På samme måte har man kontrollert stemmesedler som valgstyrene har forkastet.

       I alle valgdistrikter har fylkesvalgstyret kontrollert den opptelling av stemmesedler som valgstyrene har foretatt, med unntak av stemmesedlene fra Bergen der valgstyret selv har hatt maskinell kontrolltelling, og fylkesvalgstyret ikke har funnet det nødvendig å holde ny kontrolltelling. De fleste fylkesvalgstyrer har gjort fullmaktskomiteen oppmerksom på tilfelle der valgstyrene etter fylkesvalgstyrets mening har godkjent stemmesedler som burde ha vært forkastet.

       6. Etter loven skal valgstyrene « omgående » sende til Stortingets kontor det materiell som er omtalt i lovens § 49 første ledd. Tilsvarende gjelder fylkesvalgstyrene etter § 54. Den forberedende fullmaktskomité og Stortingets administrasjon har svært knapp tid til rådighet for den kontroll de er pålagt. Også ved dette valget har det tatt for lang tid før materiellet fra en del valgstyrer og enkelte fylkesvalgstyrer er kommet inn til Stortinget. Flere valgstyrer har ved purring opplyst at de ikke var klar over at de skulle sende noe materiell direkte til Stortinget, trass i klar påpeking av dette i rundskriv fra departementet.

STEMMETIDEN OG LOVBESTEMTE KUNNGJØRINGER M.V.

       Ut fra valgstyrenes møtebøker er det kontrollert at reglene om tiden for stemmegivningen er fulgt, at manntallet har ligget ute i den tid loven bestemmer, at valgstyrets kjennelsesmøte er holdt innen det lovbestemte tidsrommet, og at de kunngjøringer som er fastsatt i loven, er skjedd i rett tid. Bare i få tilfelle er det noe å innvende på disse punktene.

       Komiteen har merket seg at Imsdalen krets i Ringebu, Oppland, hadde en stemmetid mandag på bare to timer, kl. 11-13, hvilket er i strid med loven. Komiteen vil påpeke at loven bør følges.

       Lovens § 29 gir kommunene et meget vidt spillerom for å fastsette stemmetiden mandag, når den varer i minst 5 timer. Komiteen har lagt merke til at flere kommuner hadde kl. 09 - 14 som stemmetid ved årets valg, hvilket i og for seg neppe kan sies å være i strid med loven, ut fra den begrunnelse valgstyret har gitt. Komiteen vil likevel påpeke at en slik åpningstid kan skape problemer for velgere som er i arbeid.

       Komiteen mener å ha registrert problemer som følge av uensartede stemmetider, ved at meldinger i media om at valglokalene i visse kommuner stenger f.eks. kl. 21, blir misforstått av velgere slik at de tror at valglokalene stenger på samme tidspunkt også i andre kommuner. Komiteen ber departementet vurdere om noe kan gjøres for å forebygge slike misforståelser.

       Komiteen har registrert at det i noen valglokaler tidvis har vært kødannelser av velgere. En mulighet for å redusere kødannelser kan være å øke kapasiteten i stemmestyrene, ved å engasjere flere personer. En annen mulighet kan være å utvide stemmetiden, eventuelt å holde valgting to dager i stedet for bare én dag. Komiteen er klar over at det i mange kommuner er tilstrekkelig med én dags valgting, ut fra de lokale forhold, men komiteen mener at enkelte større kommuner som nå bare hadde valg mandag, bør overveie før neste valg om ikke de grunner som taler for å holde to dagers valg er sterkere enn de hensyn som taler mot.

FØRINGEN AV VALGSTYRENES OG STEMMESTYRENES MØTEBØKER

       Et viktig grunnlag for Stortingets kontroll med valget er møtebøkene for valgstyrene og stemmestyrene, som skal føres i samsvar med formular fastsatt av departementet. I innstillingen om fullmaktene i 1989 ba komiteen departementet se nøye gjennom formularene med sikte på å gjøre dem klarere. Komiteen pekte også på at det trengs mer veiledning til valgstyrene og stemmestyrene om hvordan de skal føre møtebøkene.

       Når det gjelder skillet mellom vraking av fremmede stemmer og forhåndsstemmer før omslagskonvolutten blir åpnet og vraking av stemmesedler etter at omslagskonvolutten er åpnet, er valgstyrets formular blitt noe klarere, likevel er det fortsatt mange valgstyrer som blander sammen disse protokolleringene, og til dels regner med samme forkastelsestilfelle begge steder i protokollen. Dette finner man ofte først ut ved å undersøke de innsendte forkastede stemmegivninger og stemmesedler, fordi forkastelsesgrunnene ikke er tilstrekkelig spesifisert i møteboka.

       Det formular for valgstyrets møtebok som er fastsatt for årets valg, har rubrikker for protokollering av antall stemmesedler som er forkastet, spesifisert på tomme konvolutter, blanke stemmesedler og « andre grunner », særskilt for valgtingsstemmer og forhåndsstemmer. I motsetning til ved tidligere valg, er det i formularet ingen spesiell plass for protokollering av andre forkastelsesgrunner enn tomme konvolutter og blanke stemmesedler. I rundskriv 24. august 1993 skrev departementet:

       De fleste valgstyrene har ikke etterkommet denne anmodningen om å opplyse om grunnen til at stemmesedlene ble forkastet i protokollen eller i vedlegg til denne. Dette har ført til ekstra arbeid ved gjennomgåelsen av valgmateriellet, fordi man ikke har kunnet vurdere forkastelsene bare ut fra valgstyrets møtebok.

       Komiteen finner det uheldig at det fastsatte formularet for valgstyrets møtebok ved årets valg ikke inneholder oppfordring til protokollering av alle forkastelsesgrunner for stemmesedler, både fordi dette vanskeliggjør Stortingets kontroll av valgoppgjøret, og fordi valgstyrets vedtak om forkastelser er viktige beslutninger som bør kunne dokumenteres. Komiteen ber departementet forandre formularet på dette punkt før neste valg.

       Stortingets gjennomgåelse viser at det fortsatt er en del mangler og feil ved føringen av møtebøkene, og at valgstyrene og stemmestyrene trenger mer veiledning om hvordan møtebøkene skal føres.

       At det er felles møtebok for stortingsvalget og sametingsvalget har ført til problemer for enkelte valgstyrer og stemmestyrer, særlig der det er avgitt mange stemmer til sametingsvalget.

MANNTALLET

       Komiteen har merket seg at forholdsvis mange forhåndsstemmer og « fremmede » stemmer m.v. er forkastet fordi velgeren ikke står i manntallet. Av vedlegg 6 B framgår at dette gjelder 771 forhåndsstemmer og 4.214 fremmede stemmer m.v., i alt nesten 5.000 stemmer. Selv om antallet forkastelser av denne grunn i år er lavere enn ved valget i 1989, er tallet fortsatt høyt. Komiteen tror at dette i nokså mange tilfelle kommer av at velgerne ikke er klar over hvilken kommune de er manntallsført i. Dette har trolig bl.a. sammenheng med at velgere som flytter 1. juni eller senere i valgåret, blir stående i manntallet i den kommunen de flytter ut av.

       Komiteen mener det bør legges større vekt på informasjon til velgerne om hvilken kommune de blir manntallsført i. Til nærmere overveielse nevner komiteen muligheten for rutinemessig å gi dem som melder flytting i et bestemt tidsrom, en generell orientering om manntallsføringen som vedlegg til folkeregisterets kvittering for meldt flytting.

FORHÅNDSSTEMMEGIVNINGEN

       I vedlegg 6 til denne innstilling er det en fylkesvis oversikt over antall avgitte og forkastede forhåndsstemmegivninger, og over forkastelser som er skjedd fordi velgeren ikke sto i manntallet og forkastelser på grunn av feil ved omslagskonvolutten. Oversikten er satt opp på grunnlag av gjennomgåelsen i Stortingets administrasjon.

       Komiteen har merket seg at også ved årets valg er mange forhåndsstemmer forkastet på grunn av feil ved utfyllingen av omslagskonvolutten, flest fordi velgerens underskrift mangler. Selv om antallet slike forkastelser viser en gledelig nedgang siden forrige valg, fra 856 i 1989 til 658 i år (fra 0,32 % til 0,27 % av de avgitte forhåndsstemmer), er det fortsatt alt for mange slike tilfelle. Som et eksempel vil komiteen nevne at det i Narvik er forkastet 14 forhåndsstemmer mottatt av samme stemmemottaker, hvor feilen er at de aktuelle velgere ikke har underskrevet sin egen, men en annen velgers omslagskonvolutt. Det hender også at det ikke blir brukt stemmeseddelkonvolutt ved forhåndsstemmegivningen.

       Alle slike feil skyldes forsømmelser fra stemmemottakerens side, og komiteen finner dette meget beklagelig. Komiteen ber om at det blir vurdert nøye hvem som oppnevnes til stemmemottakere, at stemmemottakerne gis grundig informasjon om reglene, og at oppnevnende myndighet så langt som mulig følger opp at stemmemottakerne setter seg inn i reglene og praktiserer dem. Komiteen mener det er grunner som taler for at to personer er sammen om å ta imot forhåndsstemmer, for å redusere faren for feil, og ber departementet overveie denne muligheten.

       Komiteen har lagt merke til at flere valgstyrer har unnlatt å påføre nummer på stemmesedlene fra de godkjente forhåndsstemmegivningene, slik som påbudt i lovens § 48 første ledd. Dette kan være en alvorlig forsømmelse hvis Stortinget bestemmer at noen av disse forhåndsstemmegivningene skal forkastes, slik at man skal finne fram til vedkommende stemmesedler.

       Ved valget i 1989 omtalte daværende komité utførlig problemet med at ganske mange forhåndsstemmer ble vraket fordi de kom for sent fram til valgstyret (etter at stemmegivningen er slutt på valgdagen). Komiteen savner oversikt over hvor mange stemmer dette gjelder, siden tallene ikke framgår av det enkelte valgstyres møtebok. Spredte inntrykk tyder på at antallet slike tilfelle er betydelig også i år. Komiteen gjentar oppfordringen fra 1989 om at forhåndsstemmer som må sendes med posten og blir avgitt kort tid før valget, må sendes på slik måte at de er sikret å komme fram i tide. Videre er det viktig at stemmemottakerne ikke samler opp avgitte forhåndsstemmer og venter med å sende dem, men sender dem i god tid før valgdagen.

STEMMEGIVNING ETTER LOVENS § 40 ANNET LEDD M.V.

       Også ved årets valg har et forholdsvis stort antall fremmede stemmer (§ 40 annet ledd) måttet forkastes fordi det ikke er brukt stemmeseddelkonvolutt, dvs. at stemmeseddelen er lagt direkte i omslagskonvolutten. Komiteen påpeker at dette er feil som sterkt må bebreides vedkommende stemmestyre.

       Noen fremmede stemmer er forkastet fordi omslagskonvolutten ikke er klebet igjen. I andre slike tilfelle er stemmegivningen blitt godkjent. Da lovens § 40 annet ledd bestemmer at stemmestyret skal klebe igjen omslagskonvolutten, går komiteen ut fra at det er riktig å forkaste stemmegivninger som beskrevet.

       Som følge av slike og andre feil som stemmestyrene gjør, reiser komiteen spørsmålet om de riktige personer alltid utpekes til stemmestyremedlemmer. Komiteen ber valgstyrene ha dette for øyet, og sørge for at stemmestyremedlemmene får den nødvendige informasjon på forhånd om de regler som gjelder.

       I fullmaktskomiteens innstillinger om valget i 1981 og 1985 ble det påpekt følgende tilfelle fra Risør kommune: Det var valgting søndag i krets A, men ikke i nabokretsen B. Stemmestyret i krets A hadde søndag også manntallet for krets B liggende og krysset av der de velgere fra krets B som kom for å avgi stemme, i stedet for at disse måtte avgi fremmed stemme. Komiteen påpekte begge ganger at denne praksis er klart lovstridig, likevel fulgte kretsene Søndeled og Røed i Risør den samme praksis ved årets valg. Komiteen er overrasket over at kommunen ikke er kjent med fullmaktskomiteens tidligere påpeking, og komiteen ber departementet sørge for at denne praksis opphører. I samme kategori kommer Tønsberg kommune, hvor de fremmede stemmene ble fraktet til « rette » stemmekrets og krysset av i manntallet der etter hvert i løpet av valgdagen, dvs. uten behandling av valgstyret, som loven bestemmer.

STEMMESEDLER

       Komiteen har lagt merke til at en del valgstyrer har forkastet stemmesedler i større utstrekning enn det som følger av lovens § 44. Komiteen bemerker spesielt at en del valgstyrer ikke er klar over at trykt stemmeseddel for et registrert parti i et annet fylke skal godkjennes dersom stemmeseddelen ikke er rettet, jf. § 44 nr. 6.

       I de kommuner i Østfold som hadde ekstraordinært kommunestyrevalg samtidig med stortingsvalget, inneholdt ganske mange stemmeseddelkonvolutter til stortingsvalget bare en stemmeseddel til kommunestyrevalget, og disse stemmesedlene ble korrekt forkastet. I noen andre tilfelle hvor konvolutten til stortingsvalget inneholdt stemmesedler både til stortingsvalget og til kommunevalget, har valgstyret forkastet begge stemmesedlene. Etter komiteens oppfatning skulle stemmeseddelen til stortingsvalget vært godkjent i de sistnevnte tilfellene. Den sammenblanding av de to valgene som har skjedd, viser etter komiteens mening at det lett fører til problemer for velgerne når stortingsvalget holdes samtidig med et annet valg, i hvert fall når stemmesedlene ved de to valgene ikke skal legges i samme stemmeseddelkonvolutt, slik de skal ved kommunestyre- og fylkestingsvalget.

       Komiteen har merket seg at en del stemmesedler til stortingsvalget er forkastet fordi de gjelder sametingsvalget. Det dreier seg her om valglister for registrerte partier som stiller liste ved begge valg. Disse forkastelsene er korrekte etter gjeldende regler. Komiteen anmoder departementet om å vurdere tiltak for å redusere slike tilfelle ved senere valg, og viser i den forbindelse til fullmaktskomiteens merknad i innstillingen om valget i 1989.

       Norges Blindeforbund sendte ut klebeetiketter som var ment å klebes på stemmeseddel-kassetter i valglokalene. Etikettene inneholdt partinavnet i blindeskrift i tillegg til det trykte partinavnet. Til tross for at etikettene ikke var ment som stemmesedler, ble de i noen utstrekning brukt som dette, på grunn av misforståelser hos enkelte valgstyrer/stemmestyrer eller velgerne. Noen steder ble de forkastet som stemmesedler, andre steder ble de godkjent. Departementet pekte i skriv 10. september 1993 til fylkesvalgstyrene på at valgstyrene bare skal bruke de trykte stemmesedler de har mottatt fra fylkesvalgstyrene, og ikke legge ut de omtalte klebeetikettene som stemmesedler. Dette skrivet nådde neppe fram til alle valgstyrer innen valgdagen.

       I brev av 28. juni 1993 til Blindeforbundet pekte departementet på at det kan være grunnlag for å forkaste stemmesedler med blindeskrift, jf. lovens § 44 nr. 2 om stemmeseddel som er « merket slik at det fremgår hvem velgeren er ».

       Komiteen konstaterer at det oppsto misforståelser med hensyn til bruken av de omtalte klebeetikettene som Norges Blindeforbund sendte ut ved årets valg. Videre finner komiteen at det etter gjeldende lov er noe uklart om disse klebeetikettene brukt som stemmesedler skal vrakes.

       Komiteen er enig i departementets prinsipielle standpunkt om at det ikke bør produseres spesielle stemmesedler med blindeskrift eller merkelapper med blindeskrift til å klistre på stemmesedlene. Derimot kan det ha noe for seg å kliste klebeetiketter med blindeskrift på esker/kassetter med stemmesedler. Hvis dette blir gjort, må imidlertid alle valglister behandles likt, hvilket er et ansvar for valgmyndighetene. Jf. klage nr. 8 nedenfor i denne innstilling. Komiteen ber departementet vurdere disse spørsmålene nærmere.

       Med det etter hvert store antall valglister i hvert fylke, finner komiteen det viktig at utleggingen av stemmesedlene i valglokalene er organisert på en måte som sikrer oversiktlighet og god orden i de utlagte stemmesedlene. Komiteen ber departementet overveie om bruk av bokser/kassetter e.l. til å legge stemmesedlene i, bør innarbeides i forskriftene. Videre vil komiteen understreke at stemmestyrene ofte må inspisere bunkene med stemmesedler for å påse at ikke stemmesedler for forskjellige partier er blandet sammen osv.

       Den beste løsning er etter komiteens oppfatning at stemmesedlene legges i stemmeavlukkene. Dersom dette ikke kan gjennomføres, og stemmesedlene følgelig må legges på et bord i valglokalet, mener komiteen at velgerne må vises til bordet med stemmesedler etter at de har vært ved manntallskontrollen, av hensyn til prinsippet om hemmelig valg.

KONVOLUTTREGNSKAP OG STEMMEOPPGJØR M.V.

       Også ved dette valget har komiteen lagt vekt på å gjennomføre den best mulige kontroll med at regnskapet som viser utleverte stemmeseddelkonvolutter samsvarer med tallet på avgitte stemmer på valgtinget.

       I Bergen er det krysset av 85 stemmegivninger mindre enn det antall konvolutter som er levert ut. Valgstyret forklarer at dette for det aller meste skyldes bruk av datateknologi i avkryssingen, ved at avkrysser har glemt å oppdatere systemet (krysse av) ved utlevering av konvolutt. Hordaland fylkesvalgstyre uttaler om dette:

       Komiteen er enig i fylkesvalgstyrets bemerkning om større vekt på kontrollrutinene i valglokalene.

       Videre har komiteen lagt vekt på å kontrollere om opplysningene fra det enkelte valgstyre om tallet på avgitte, godkjente stemmer samsvarer med tallet på opptelte stemmesedler. I noen kommuner er det forholdsvis store differanser, som regel slik at det er telt opp flere stemmesedler enn det burde vært. Eksempler på dette er Drammen og Kristiansand, med henholdsvis 140 og 79 « for mange » opptelte stemmesedler. Fra begge kommunene er det opplyst at mange konvolutter inneholdt flere stemmesedler, og at det kunne være vanskelig å registrere dette når man tok stemmesedlene ut av konvoluttene, fordi stemmesedlene hadde en tendens til å henge sammen. Sannsynlige grunner til dette er for det første papirkvaliteten, for det andre utstansingene som er gjort på stemmesedlene av hensyn til sorteringen etter parti. Det er grunn til å tro at det i andre kommuner har vært lignende forhold.

       Komiteen understreker at det kan være en meget alvorlig feil at det blir regnet med flere stemmesedler fra samme stemmeseddelkonvolutt. Komiteen ber om at man er oppmerksom på dette ved senere valg, og gjør det man kan for å hindre at slike feil kan oppstå. Dette gjelder både papirkvaliteten på stemmesedlene og betydningen av nøyaktighet når man tar stemmesedlene ut av konvoluttene. Komiteen vil i denne forbindelse understreke at ønsket om å bli tidlig ferdig med opptellingen ikke må gå på bekostning av et riktig opptellingsresultat.

       Når det gjelder uorden i forbindelse med opptellingen m.v., vil komiteen påtale at i Tønsberg er det etter det opplyste forsvunnet en pakke med 50 stemmesedler for Arbeiderpartiet etter opptellingen, men før stemmesedlene ble sendt til fylkesvalgstyret for kontrolltelling.

VALGET I OSLO

I.  Bakgrunnen for forsøket med elektronisk manntallsavkryssing

       Ved lov av 5. mars 1993 er vedtatt en ny § 94 a i valgloven som lyder slik:

       Som begrunnelse for å foreslå denne bestemmelsen anførte Kommunaldepartementet i Ot.prp. nr. 93 (1991-1992) at det fra flere hold var reist spørsmål om manntallet kan legges inn på et edb-register sentralt i kommunen, med direkte tilknytning mellom dette registeret og de enkelte stemmestedene. Valgfunksjonæren kan i så fall slå opp på velgerens navn i edb-registeret og markere ved navnet at stemme blir avgitt, hvorved avkryssing skjer automatisk i det sentrale hovedmanntallet. Gjeldende lov var til hinder for at fremmede stemmer (stemmer fra personer som står i et annet kretsmanntall) blir avkrysset i manntallet direkte fra det enkelte valglokalet.

       Kommunaldepartementet mente gode grunner kunne tale for å gi hjemmel for å utprøve en ordning med å krysse av direkte i et sentralt edb-basert manntall, både ved « vanlig » stemmegivning og ved avgivelse av fremmede stemmer. Departementet mente at en slik prosedyre bl.a. vil kunne gi sikrere avkryssing i manntallet, raskere behandling av de fremmede stemmene, ved at en ikke trenger å kontrollere om velgeren har stemt i egen krets eller har stemt flere ganger, og at det vil bli lettere å fylle ut statistikk-skjema. Videre ble det uttalt i proposisjonen:

       « Departementet meiner at bruken av edb-basert manntal må knyttast til oppfylling av ein del vilkår:

       I Innst.O.nr.57 (1992-1993) sluttet utenriks- og konstitusjonskomiteen seg til proposisjonen på dette punkt, og presiserte: «Komiteen forstår proposisjonen slik at all bruk av edb ved manntallsavkryssing heretter skal trenge samtykke av Kongen etter første ledd i § 94 a, både ved «vanlig» stemmegivning og ved avgivelse av fremmede stemmer. Komiteen er enig i dette. »

       Ved brev av 3. mai 1993 søkte Oslo kommune departementet om å få benytte elektronisk avkryssing i valgmanntallet ved stortingsvalget 1993. I søknaden er bl.a. anført følgende:

       Departementet har i sitt brev av 26.2 angitt en rekke vilkår som må være oppfylt for at tillatelse om forsøksvirksomhet skal kunne innvilges. Vi gir nedenfor en kort beskrivelse av hvordan Oslo kommune tenker å imøtekomme disse vilkårene. For enkelte punkter er det henvist til en ytterligere utdyping i egne vedlegg.

3.1 Papirbasert manntall

       Det vil bli lagt ut et vanlig papirbasert manntall i alle valglokalene som ved kommunestyrevalget 1991. Det papirbaserte manntallet vil bli tatt i bruk etter følgende prosedyre hvis det elektroniske systemet skulle falle ut:

       Prosedyre ved etterregistrering av stemmer avgitt ved manuell kryssing i valgmanntallet.

4.1 Mulige problemer og feilsituasjoner

       Det er en forutsetning at den automatiske løsningen skal gi et bedre resultat enn dagens manuelle løsning. For å sikre at dette målet nås er det utarbeidet en analyse for å identifisere feilmuligheter. På grunnlag av disse er det utarbeidet tiltak for å sikre seg mot at feil oppstår og at feilsituasjoner behandles på en forsvarlig måte.

       SDS har satt samme sikkerhetskrav til dette datasystemet som de krav forsvaret har satt for å benytte SDS til sine datatjenester.

       Det er identifisert muligheter for feil eller problemer innen følgende områder:

       For å sikre kvaliteten på prosessen og sluttresultatet skal det iverksettes en serie med forebyggende tiltak. Det vil i tillegg bli etablert en beredskapsorganisasjon som trer i kraft på valgdagen for å ivareta eventuelle problemer og feilsituasjoner.

4.1.1 Funksjonelle feil

Mulighet

Tiltak

       For å sikre seg mot denne type feil vil følgende tiltak bli iverksatt:

       Kommunal- og arbeidsdepartementet svarte Oslo kommune følgende i brev av 20. juli 1993:

       «Kommunal- og arbeidsdepartementet har engasjert konsulentfirmaet Avenir A/S til å foreta en gjennomgang av de systemer som vil være aktuelle å bruke ved elektronisk manntallsavkryssing.

       Firmaet har den 30. juni i år overlevert til departementet en rapport om gjennomgang av systemene. Rapporten består av to deler:

Del 1: Revisjon og kvalitetsgjennomgang av systemer og funksjonalitet.

Del 2: Sårbarhetsanalyse

       Vi legger ved ett eks. av rapporten. Vi gjør for ordens skyld oppmerksom på at rapporten er unntatt offentlighet.

       Departementet har følgende kommentarer til den løsningen Oslo kommune har valgt:

1. Generelt

       Den løsning Oslo kommune har valgt, virker sikkerhetsmessig tilfredsstillende, sett i forhold til lovverk og de krav departementet har satt. Organisatoriske og administrative rutiner for den praktiske gjennomføringen er godt dokumentert og virker overbevisende.

2.  Spesielle forhold

       På enkelte punkter er det rom for visse forbedringer:

       Departementet finner at ovennevnte forhold ikke er til hinder for at departementet nå tar stilling til Oslos søknad, og at søknaden imøtekommes under forutsetning av at kommunen vurderer nærmere de forhold som er omtalt foran under pkt. II 2 a - c, med sikte på å dokumentere tilfredsstillende løsninger her.

       Departementet anbefaler at kommunen vurderer nærmere de forhold som er omtalt foran under pkt. II 2 d foran.

       Departementet ber om at kommunen gir en tilbakemelding om de tiltak en vil sette i verk innen 15. august 1993.

       Departementet forutsetter at kommunen etter valget foretar en grundig evaluering av forsøket, og at evalueringsrapporten oversendes departementet.

       Oslo kommune svarte i brev av 14. august 1993 på departementets brev av 20. juli 1993. I svaret heter det bl.a.:

       «Bystyrets sekretariat har merket seg at departementet i medhold av valglovens § 94 a, jf. kgl.res. av 18. juni 1993, har godkjent Oslo kommunes søknad om forsøk med elektronisk avkryssing i valgmanntallet på valgdagen.

       Departementet forutsetter under pkt IV « Konklusjon » i brevet av 20. juli 1993 at kommunen vurderer de punkter der det i følge rapporten av 30. juni fra konsulentfirmaet Avenir A/S kan/bør gjøres forbedringer. Det forutsettes videre at kommunen etter valget foretar en grundig evaluering av forsøket og at denne evalueringen meddeles departementet.

       Når det gjelder forhold som fremkommer under avsnittet « Spesielle forhold » i brevet av 20.07.93 skal følgende bemerkes:

a.  Virus og programkræsj

       Bystyrets sekretariat viser i denne sammenheng til brev av 13. august 1993 fra SDS til bystyrets sekretariat. Brevet følger som vedlegg.

b.  Strømtilførsel i valglokalene

       Ved kontroll av alle valglokalene som skal benyttes under valgdagen 13.09.93 er det konstatert at den strømkurs som skal brukes ved elektronisk avkryssing, ikke blir benyttet til annet strømkrevende utstyr. I tillegg kan opplyses at den strømkurs som skal brukes til kryssing, er dimensjonert med 16 amp. strømstyrke.

c.  Avvik mellom antall satte kryss og forbruk av stemmeseddelkonvolutter

       Forklaring på eventuelle avvik mellom antall kryss og forbruk av stemmeseddelkonvolutter skal forklares i stemmestyrets møtebok/valgstyrets møtebok. Dette er tatt inn i instruksen for såvel stemmestyrets leder som for inspektør.

d.  Bruk av gamle, kopierte eller mistede valgkort

       Bystyrets sekretariat har merket seg de kommentarer/bemerkninger som fremkommer vedr. bruk av valgkort. Sannsynligheten for at det kan oppstå uregelmessighet som en følge av de momenter som er trukket fram anses som minimale. Velgere som eventuelt blir feil avkrysset i manntallet, vil bli gitt anledning til å avgi stemme etter § 41 i valgloven.

       Bystyrets sekretariat bekrefter at det etter valgresultatet for Oslo er godkjent, vil bli foretatt en evaluering av forsøket. Evalueringen vil også omfatte eventuelle forslag til forbedringer av systemet. Departementet vil få tilsendt evalueringsrapporten. »

II.  Gjennomføringen av valgtinget

       (1) Straks etter at man kl. 0900 på valgdagen tok i bruk den elektroniske velgerregisterløsningen, fant det sted et nettverkssammenbrudd, som ut over dagen rammet samtlige stemmelokaler. Om årsaken til sammenbruddet uttales det følgende i Statens Datasentrals redegjørelse til valgstyret av 13. september 1993 (Bilag til sak 35 i valgstyrets møtebok):

       De tekniske detaljer i tilknytning til nettverkssammenbruddet er nærmere beskrevet i en rapport fra SDS til Oslo kommune av 28. september 1993. Også her påtar SDS seg ansvaret « for den datatekniske løsningen og den feilen som oppsto ».

       Formannskapssekretærens vurdering av sakskomplekset er oppsummert slik i hans notat av 19. september 1993 til valgstyret:

       I kommunens søknad av 3. mai 1993 ble det sagt at det ville bli foretatt « Uttesting under mest mulig realistiske forhold med kontrollerte datasett og med nøye gjennomgang av resultatene ». Dette må anses som en klar forutsetning for departementets godkjenning av forsøket. Hvorvidt kommunen faktisk har handlet fullt ut i samsvar med denne forutsetning, har det ikke latt seg bringe full klarhet i. Departementet har imidlertid overfor komiteen muntlig gitt uttrykk for at de forhåndstester av systemet som er beskrevet i kommunens søknadsbrev og i kommunens brev av 14. august 1993 tilfredsstiller de krav departementet har stilt til forsøket.

       (2) Da datasystemet sviktet var fremgangsmåten at velgerne etter manuell avkryssing i et papirbasert manntall fikk en rød omslagskonvolutt som avkrysseren enten skulle legge velgernes valgkort ned i, eller påføre velgernes personopplysninger dersom han/hun ikke hadde med valgkort. Deretter ble omslagskonvolutten sammen med en stemmeseddelkonvolutt levert velgeren. Etter reglene skulle så velgeren i avlukket legge stemmeseddelen - og bare denne - ned i stemmeseddelkonvolutten. Til slutt skulle stemmeseddelkonvolutten legges ned i omslagskonvolutten, som i gjenklebet stand skulle legges i urnen.

       Når det elektroniske manntallsføringssystemet igjen var operativt skulle man så foreta etterregistrering av disse stemmegivninger. For detaljenes vedkommende vises her til det regelsett som er inntatt i kommunens søknad (jf. foran), og som utvilsomt må anses omfattet av departementets godkjenning.

       Gjennomføringen av disse nødsprosedyrene viste seg - i alle fall objektivt sett - å by på en del problemer i forhold til velgerne. Et særlig sentralt spørsmål som dukket opp i media i løpet av valgdagen var om enkelte velgere var blitt forledet av valgfunksjonærer eller stemmestyremedlemmer til å legge valgkortet i stemmeseddelkonvolutten sammen med stemmeseddelen. Dette er i så fall en alvorlig feil som ubetinget fører til at stemmen må vrakes, jf. valglovens § 44 nr. 2 tredje ledd.

       Man kan fastslå ut fra det foreliggende materiale at enkelte velgere - forskyldt eller uforskyldt - ikke har opptrådt i samsvar med riktig prosedyre på dette punkt, jf. nedenforstående spesifikasjon over forkastelsesgrunner (ekskl. blanke stemmesedler og tomme konvolutter) som er innhentet fra kommunen:

(De kryss som er satt ved enkelte av tallene markerer forkastelser som kan ha tilknytning til praktiseringen av nødsprosedyrene.)

       Om det totale antall forkastelser, er det gitt følgende opplysning i vedlegg 1 til sak 56 i valgstyrets møtebok:

       Tilsvarende tall for tre andre tilfeldig utplukkede fylker ved årets valg, er som følger:

       Ved siden av eventuelle feil som måtte være begått av valgmedarbeidere i tilknytning til nødsprosedyrene, har det vært trukket frem som moment ved vurderingen av valget at enkelte velgere kan ha latt seg skremme fra valgdeltakelse pga. frykt for manglende anonymitet, eller latt være å stemme pga. kødannelser i forbindelse med nettverkssammenbruddet. Hvorvidt og i så fall i hvilken utstrekning dette rent faktisk har skjedd, er det svært problematisk å få eksakt kunnskap om. Rapportene fra stemmestedene varierer da også her. Enkelte steder antas det at 5-10 velgere kan ha snudd, noen rapporterer om ingen, og andre igjen svarer at de vet ikke.

       Valgdeltakelsen ved årets valg ligger noe høyere i Oslo enn landsgjennomsnittet. Tallene er henholdsvis 77,3 % og 75,4 %; altså en høyere valgdeltakelse i Oslo på 1,9 %. Ved valget i 1989 var valgdeltakelsen i Oslo 1,7 % over landsgjennomsnittet. Tallene var da 83,2 % for hele landet og 84,9 % for Oslo.

       3) Som man vil se av de prosedyrereglene som er inntatt i kommunens søknadsbrev (og som foran nevnt må anses som godkjent), regulerte disse bare hvordan man skulle gå frem ved midlertidige nettverkssammenbrudd. Etter som problemene tårnet seg opp, fant man det imidlertid etter hvert nytteløst å fortsette i henhold til dette regelverket. Det man da i realiteten gjorde, var å avbryte hele forsøksordningen. Valglovens alminnelige regler om valgavviklingen fikk dermed anvendelse og man gikk over til vanlig manuell avkryssing i kretsmanntallet for velgere hjemmehørende i kretsen. De røde omslagskonvoluttene ble da bare nyttet til fremmed stemmegivning.

       Det er store tidsmessige variasjoner mht. når de enkelte kretser permanent avbrøt forsøket med elektronisk avkryssing. I referatet fra sak nr. 35 i valgstyrets møtebok uttales det følgende om forholdet:

       I tilknytning til sitatet kan nevnes at man bl.a. i Trasophallen og på Manglerud startet permanent manuell avkryssing - med bruk av røde omslagskonvolutter bare til fremmede stemmegivninger - ca. kl. 09.20, og begge disse melder om helt problemfri valgavvikling. For øvrig synes det å fremgå av rapportene at samtlige stemmesteder hadde konvertert til « gamlemåten » innen kl 15.00. Fra kommunen er det ellers opplyst at endelig beslutning om overgang til manuell avkryssing ble tatt kl. 13.20, og at alle dataskjermer ble satt endelig ut av drift kl 14.00.

       4) Da forsøket med elektronisk avkryssing definitivt var avsluttet, startet valgmyndighetene opp med å produsere kretsvise manntall inneholdende de elektroniske registreringene. Disse ble omdelt til stemmestedene i tiden mellom kl. 14.00 og 16.00. Formålet med dette tiltaket var at man skulle kunne kontrollere om noen av velgerne i kretsen som møtte opp for å stemme, allerede hadde stemt. Avkrysser måtte altså for hver enkelt velger sjekke det elektronisk produserte kretsmanntall før man satte kryss i det manuelle kretsmanntall. I denne forbindelse ble det satt inn ekstrahjelp på 100 personer fordelt på de enkelte stemmesteder.

       I tiden etter at man gikk over til permanent manuell avkryssing (med bruk av de røde omslagskonvoluttene bare for fremmed stemmegivning), og frem til man mottok de elektronisk avkryssede kretsmanntall, var det i praksis mulig for velgere å kunne avgi dobbeltstemme som ville gå rett i urnen, og dermed unngå rettmessig vraking. Dersom man f.eks. allerede hadde stemt elektronisk, kunne man i det aktuelle tidsrom møte opp (igjen) i egen krets hvor man ble manuelt avkrysset og fikk avgi stemme på tradisjonell måte.

       For å kunne benytte seg av en slik mulighet, måtte man imidlertid ha temmelig god innsikt i systemet, og på de stemmesteder som nesten ikke hadde elektroniske avkryssinger før forsøket ble avbrutt, var mulighetene i seg selv minimale.

       Fra Oslo kommune er det muntlig blitt opplyst at man ved den etterkontroll som har funnet sted, har funnet ca. 12-15 tilfelle hvor velgere som har lagt stemmeseddelkonvolutten direkte i urnen er avkrysset både manuelt og elektronisk. Det lar seg imidlertid ikke med sikkerhet fastslå om disse funn representerer dobbeltstemmegivning. I noen kretser begynte man nemlig å ajourføre det manuelle kretsmanntall med kryss fra det elektroniske. Etter det opplyste ble dette stoppet relativt raskt, men det førte altså til at man ikke med sikkerhet kan si noe om de omtalte avkryssinger gir uttrykk for at dobbeltstemmegivning har funnet sted.

       En annen sak er at enkelte har forsøkt å stemme to ganger gjennom fremmed stemmegivning. 71 stemmegivninger er korrekt forkastet av denne grunn, jf. siste tall før summen i den oversikt som er inntatt foran. Det kan dessuten nevnes at seks stemmer er behandlet etter valglovens § 41 første ledd (velgere som ikke står i manntallet) pga. at velgeren allerede var avkrysset når han/hun møtte frem for å stemme. I samtlige av disse tilfelle påsto velgeren at det forelå feilkryssing, men stemmegivningene ble forkastet, og noe annet valg hadde nok heller ikke valgstyret. (Slike tilfeller er for øvrig ikke noe spesielt for den situasjon som oppsto i Oslo. De oppstår tidvis også andre steder, og er generelt problematiske fordi man sjelden kan fastslå om velgeren objektivt sett har rett i sin påstand.)

       5) I det foregående er gitt en beskrivelse av de aspekter ved gjennomføringen av Oslovalget som relaterer seg til stemmegivningen. I det følgende tas opp et par forhold som har spesiell relevans i forhold til kontrollen med valgavviklingen og valgoppgjøret.

       a) Den ene av disse forhold gjelder konvoluttregnskapet på stemmestedene. Det ideelle, og det som borger best for at alt har gått nøyaktig for seg, er at forbruket av stemmeseddelkonvolutter tilsvarer antall kryss i manntallet + fremmede stemmegivninger og stemmegivninger etter valglovens § 41 første og annet ledd (ikke manntallsførte og utilregnelige). Det benyttede dataprogrammet var da også programmert slik at man umiddelbart etter at stemmegivningen var avsluttet skulle få en kretsvis oversikt over alle stemmegivninger avgitt på det enkelte stemmested, bortsett fra « § 41-stemmer » som selvfølgelig også etter forsøksordningen bare kunne behandles på den spesielle måte som paragrafen anviser. Samtidig fungerte programmet slik at man i resultatsammenheng ble registrert i egen krets uavhengig av hvor i byen man stemte, jf. at dispensasjonen etter valglovens § 94 a også omfattet behandlingen av fremmede stemmer. Etter at dataregistreringen opphørte ble også de som var registrert på denne måten bare stående registrert i egen krets, uten at det ble mulig å oppspore om stemmen var avgitt i et annet valglokale. Dermed ble mulighetene for et skikkelig konvoluttregnskap på det enkelte stemmested umuliggjort.

       Heller ikke totalt for kommunen synes det mulig å få konvoluttregnskapet til å stemme helt. Hvis man legger de uidentifiserbare registreringer på 1171 (jf. avsnitt 5 b nedenfor) til det oppgitte tall for avkryssinger på 238.502, får man en sum på 239.673. For å få fram den sum som er relevant for konvoluttregnskapet må man til denne sum plusse på med tallet for avgitte stemmegivninger etter valglovens § 40 annet ledd og § 41 første og annet ledd. Dette tallet blir dermed 5.624 (jf. bilag II til valgboka) + 7 (jf. post 6.1 og 6.2 i valgboka) = 5.631. Man får da en totalsum for avgitte stemmer på 245.304, mens oppgitt antall konvolutter er 245.030. Differansen som oppstår blir da på 274. En mulig forklaring på denne regnskapsmessige differansen kan være at man i kommunens endelige beregninger ikke har hatt en skarp nok sondring mellom fremmede stemmer og ordinære valgtingsstemmer (I utgangspunktet skulle man da heller ikke sondre her ved årets valg i Oslo, jf. foran og stemmestyreprotokollene). En annen forklaring kan være stemmesedler som er klebet sammen eller at det har forekommet avvik mellom oppgitt antall og faktisk antall i de ferdigpakkede sendingene med konvolutter, jf. kommunens brev av 22. september 1993 til Stortingets kontor (Bilag II til valgboka) hvor det bl.a. heter:

       b) Som det fremgår av avsnitt a) ovenfor, forårsaket nettverkssammenbruddet også etter all sannsynlighet at en god del avkryssinger ikke lar seg identifisere. I et notat av 23. september 1993 fra Bystyrets sekretariat til Stortingets kontor, er det bl.a. uttalt følgende om dette forhold:

       Som man ser, sies det at 408 av de 1.537 registreringer som SDS har maktet å bringe ut av systemet, er registrert tidligere. Fra administrasjonen i Oslo kommune er det senere blitt presisert overfor Stortingets kontor at det her dreier seg om stemmer som ble lagt i rød omslagskonvolutt, og den samme administrasjon utelukker derfor at det for disse 408's vedkommende kan ha forekommet dobbeltstemmegivning.

       Kommunens anslag over opprinnelig antall uidentifiserbare kryss synes å være noenlunde riktig. Netto nye tall som kommunen fikk av SDS den 19. september utgjør 1.537 - 408 = 1.129. Som nevnt foran vil dette si at det ligger igjen ca. 1.171 uidentifiserbare avkryssinger i datasystemet. Følgende faktorer kan tale for at dette stemmer: Ifølge oppstillingene i valgboka fremkommer det en differanse mellom opptelte valgtingsstemmer i post 7.4 (247.955) og den sum godkjente stemmesedler som er angitt i post 7.2.1 (247.476) på 479. Forklaringen på denne differansen må øyensynlig være at siden tallet i post 7.2.1 bygger på antall avkryssinger, så må det være talt opp 479 flere valgtingsstemmer enn det er kryss i manntallet minus forkastelser. Tar man også i betraktning at ca. 700 stemmer er forsvunnet før opptelling (jf. avsnitt c nedenfor), burde den omtalte differansen ha vært 1.179 (479 + 700). Dette tallet stemmer ganske bra med at antall uidentifiserbare avkryssinger utgjør ca. 1.171 (480 + 700 = 1.180).

       c) Som allerede berørt er det begått en alvorlig feil under valgavviklingen som ikke har noen sammenheng med kollapset i elektronikken. I et vedlegg til sak 61 i valgstyrets møtebok rapporteres det nemlig om at det mangler ca. 700 stemmer fra Nordtvet krets. I brev av 22. september til Stortingets kontor (bilag II til valgboka) snakkes det om et manglende antall på ca. 900, men beregningen i forrige avsnitt kan tyde på at tallet 700 er mest korrekt.

       Noen forklaring på denne misèren har kommunen ikke klart å gi, men en teori går ut på at en av kassene med ikke tømte stemmeseddelkonvolutter kan ha blitt tatt for en kasse med tomme konvolutter og følgelig kastet sammen med disse. I den skriftlige rapporten heter det bare at « Det ikke er konstatert feil ved forseglingen av transportkassene med stemmesedler ved åpningen i Rådhuset ».

III.  Forhåndsstemmegivningen

       Ifølge post 6.4 i valgboka har valgstyret i Oslo mottatt i alt 35.045 forhåndsstemmer hvorav 219 er forkastet. Flesteparten av forkastelsene - 131 stykker - skyldes at velgeren ikke er manntallsført.

       15 forhåndsstemmer er forkastet fordi velgeren har forhåndsstemt 2 ganger. I sliker tilfeller er regelen at bare den siste kan godkjennes forutsatt at den er i forskriftsmessig stand, og den/de tidligere må vrakes av formelle grunner. Ellers skal alle forhåndsstemmegivningene vrakes, jf. valglovens § 47 fjerde ledd. Det er intet som tyder på at kommunen ikke har praktisert denne regel korrekt.

       Vrakinger pga. formelle feil som valgmyndighetene (stemmemottaker) må hefte for - manglende underskrifter m.v. - utgjør til sammen 18.

IV.  Valgstyrets vedtak 20. september 1993

       Oslo valgstyre gjorde 20. september 1993 følgende enstemmige vedtak:

V.  Klager

       Til Stortinget er innkommet følgende skriftlige klager over valget i Oslo:

1.  Fra Anne Marie Vinding, Nordbergv. 91 B, 0875 Oslo:

       « Det har vært Stortingsvalg i dag og jeg har som mange andre stemt. Jeg opplevde følgende:

       Stemmeseddelen måtte legges i en brun konvolutt (som ikke kunne klistres igjen). Den brune konvolutten måtte legges oppi en rød konvolutt. Den røde konvolutten skulle klistres igjen. Utenpå den røde konvolutten hadde en av valglederne skrevet mitt navn. Denne konvolutten skulle så legges i stemmeurnen.

       Jeg protesterte. Men jeg fikk beskjed om at slik skulle det være. Og de sa sågar at ingen er da interessert i hva du stemmer osv. Jeg svarte at det absolutt ikke var mitt poeng.

       Jeg fikk et telefonnr. til Rådhuset. Der har jeg i hele dag prøvd å komme igjennom, men det har kun vært opptattsignal. Jeg lyktes først nå (kl. ca. 19.00). Der fikk jeg snakke med en person som sa at alt var riktig gjennomført. Han gadd ikke å høre på mine protester, og la faktisk bare på røret.

       Derfor skriver jeg nå til Stortinget v/ evt. Stortingsdirektøren. Mitt spørsmål er:

       Kan dette kalles Hemmelig Valg?

       Jeg ber om forståelse for at mange med meg mener: nei! »

2.  Fra Kirsti Leirvik, Lovisenbergg. 23 A, 0456 Oslo:

       « Da jeg ser i avisa i dag at flere har klaget på valgprosedyrene, vil også jeg gjøre det.

       Jeg leverte mitt tilsendte kort til damen ved « mitt » bord på Ila skole.

       Hun tok mitt kort og la det selv ned i min konvolutt, gav meg altså ingen instruks om å legge kortet i konvolutten, men gjorde det selv. Og så fikk jeg beskjed om å legge min stemmeseddel i den utleverte konvolutten, til det bruk og legge den (sammen med kortet) i den største konvolutten. Selvsagt, jeg gjorde som jeg fikk beskjed om, selv om jeg stusset noe på dette. Etter hvert utover dagen stusset jeg enda mere, når jeg tenkte på dette. Jeg var ved valgurnen mellom kl. 11.00 og 12.00.

       Jeg protesterer altså, og mener det bør bli gjenvalg. »

3.  Fra Frode Lagset, Svensenga 35, 0882 Oslo:

       « Ved Stortingsvalget dette år var det i Oslo uregelmessigheter i registreringen av de stemmegivende. Da datasystemet brøt sammen, gav enkelte valgfunksjonærer beskjed om at valgkortet skulle legges sammen med stemmeseddelen i en konvolutt. Disse stemmene må selvfølgelig makuleres, ettersom de ikke er anonyme.

       Ved alle valg er det alltid noen borgere som av forskjellige grunner gjør feil ved stemmegivningen, med den følge at deres stemme må forkastes. Det kan være mange grunner til at slike feil gjøres, ofte kan det være gjort bevisst fra velgerens side. Ved de offentlige valg må man altså påregne en viss « feilmargin », uten at noen kan lastes, aller minst Valgstyret.

       I følge Aftenposten uttalte formannskapssekretær Knut Frigaard i går at det ikke var tegn som tydet på at uregelmessighetene ved årets valg var større enn vanlig. Han mener derfor (i følge flere aviser) at omvalg skulle være unødvendig.

       Denne konklusjon står for meg som skremmende uansvarlig. Valgstyrets funksjonærer begikk i Oslo en grov feil da de gav beskjed om at stemmeseddelen og valgkortet skulle legges i samme konvolutt. Riktignok ser det ut til at dette har skjedd i forholdsvis få tilfeller. Men problemet blir det samme: Noen borgere har mistet muligheten til å stemme på grunn av rot i Valgstyret.

       Stortingsvalget er ikke en anledning hvor folk kan uttrykke sin mening om styre og stell her i landet. Stortingsvalget er den handling hvor med folket gir Stortinget fullmakt til å styre landet. Respekten for demokratiet blir derfor avhengig av den respekt som vises for valget. En omtrentlig og sleivete behandling av Stortingsvalget vil undergrave tilliten til Stortinget og folkets representanter.

       Jeg anmoder derfor Stortinget om ikke å godkjenne årets Stortingsvalg i Oslo. »

4.  Fra Sigrid Høyer:

       « Ønsker OMVALG for Oslo.

       Jeg fikk ikke stemt pga. stor kø og TIDSPRESS. »

5.  Fra Stephan Tschudi, Sondrevn. 4, Oslo 3:

       « Uttalelser til pressen tyder på at de ansvarlige i litt for høy grad bagatelliserer de uregelmessigheter som fant sted ved valget 13 sept. Jeg opplevde følgende: Mellom kl. 10 og 11 kom jeg til mitt valglokale Smestad skole. Jeg leverte mitt valgkort og fikk beskjed om, som vanlig, å legge min stemmeseddel i en åpen konvolutt. Samtidig fikk jeg en større konvolutt som inneholdt mitt valgkort. I denne skulle jeg legge konvolutten med stemmeseddelen, klebe den igjen og legge den i urnen. Dette gjorde jeg, og antagelig mange andre. Dessverre falt det meg ikke inn at valg-autoritetene kunne gjøre noe galt. Først da jeg kom ut, begynte jeg tenke kritisk på det jeg var blitt beordret til å gjøre.

       Den konvolutten jeg la i urnen måtte åpnes manuelt. Den som gjør dette, har da åpen adgang til mitt navn og min stemmeseddel. Det er et eklatant brudd på den grunnleggende bestemmelse om hemmelig valg. Selv om det er lite sannsynlig at adgangen er misbrukt, reagerer jeg mot den lettvinte måten man avfeier kritikken på. Jeg er klar over at de feil som ble gjort neppe har hatt noen innflytelse på valgresultatet. Men jeg synes at Stortinget bør innskjerpe at det er meget alvorlig å handle på tvers av regelverket. »

6.  Fra Ove Kristoffer Granum, Gunnulvs veg 30, 0670 Oslo:

       « Som Oslovelger vil jeg komme med et synspunkt som jeg, utfra det som har kommet fram i media, mener ikke blir lagt vekt på. Det det snakkes om, er om gjennomføringen av valget kan ha påvirket mandatfordelingen. Selvsagt er dette viktig. Likevel! Det som er av avgjørende betydning er om velgerne i framtida kan ha tillit til at Stortinget står som garantist for det som er grunnpilaren i vårt demokratiske system, nemlig korrekte og hemmelige valg. At enhver velger i dette land alltid, også denne gangen og i framtida, har mulighet til å stemme på korrekt måte og å vite at stemmeseddelen blir tatt vare på på forsvarlig vis. Det har ikke skjedd i Oslo denne gangen.

       Åpenbare feil som å legge valgkort og stemmeseddel i samme konvolutt har skjedd i flere tilfeller. Velgere er i andre tilfeller blitt bedt om å legge stemmesedlene i en kartong i stedet for i valgurnen. Selv om dette siste har skjedd i få eller kanskje bare ett tilfelle, er dette en så grov tilsidesettelse av grunnleggende valgprinsipper at jeg som velger spør:

       Har opplæringen av valgmedarbeiderne vært så mangelfull at selv de enkleste prinsipper for gjennomføring av et valg ikke var kjent?

       Det snakkes om sviktende tillit til politikerne. Selv om ansvaret for gjennomføringen av valget ikke ligger hos politikerne, er det velgernes tillit til det politiske systemet som nå rammes. Derfor må ikke vurderingen om et omvalg handle om hvorvidt et mandat kan være blitt forskjøvet. Det må ikke handle om mandatene. Det handler om velgerne.

       Arbeiderbladet 18. september forteller på side 9 at 132 stemmer er kassert fordi valgkort og stemmeseddel lå sammen i den brune konvolutten. Etter all sannsynlighet fordi de ble bedt om å legge den der. Hvem er disse 132 velgernes forsvarere? Har de noen som helst ankemulighet? Eller dreier det seg bare om ei « pølse i slaktetida ».

       Mandatfordelingen på Oslobenken må være underordnet i dette tilfellet. Det er en omkostning politikerne får bære hvis de vil framstå som verdig velgernes tillit. Det handler om å ta velgerne på alvor!

       Derfor er et omvalg i Oslo uunngåelig. Selv med de negative virkninger det måtte ha for frammøteprosent, taktisk stemmegivning og ekstraomkostninger. Fordi dette handler om velgernes rett. Det handler ikke om mandatfordelingen. »

7.  Fra Hans Val, Henrik Sørensensvei 7, 1065 Oslo:

       « Undertegnede Hans Val, Henrik Sørensensvei 7, 1065 Oslo, født 24.10.25. Protesterer hermed på fremgangsmåten som ble benyttet i min valgkrets.

       Beskrivelse: Vi som stemte ca. kl. 10.15 ble krysset av i manntallet i samsvar med tilsendte kort og ved å svare på spørsmål om fødsels år og dato.

       Vi fikk så tilbake kortet, en valgkonvolutt for stemmeseddel + en rød konvolutt med beskjed om å legge konvolutten med stemmeseddelen i + omtalte kort i den røde konvolutten og så lime den igjen. Denne fremgangsmåten mener jeg ikke er et hemmelig valg, slik valgloven forutsetter. Når den røde konvolutten blir åpnet kommer den åpne konvolutten med stemmeseddelen i + kortet med navnet og adressen frem. Jeg kan ikke se at min person er ivaretatt i samsvar med mot denne fremgangsmåten i det jeg forlanger nytt valg i Oslo. »

8. Fra Paul og Ragnhild B. Grønnesby, Høydalsvn. 10, 1263 Oslo:

       « Klage på avvikling av valget ved Prinsdal skole, Oslo, den 13/9-93.

9. Fra Geir Egil Hauge, Kringsjå Studentby 4B-561, 0864 Oslo:

« KLAGE PÅ MÅTEN STORTINGSVALGET I OSLO BLE GJENNOMFØRT PÅ DEN 13.09.93

       Jeg tillater meg herved å klage på måten Stortingsvalget i Oslo ble gjennomført på mandag 13.09.93.

       Valgkort har fungert som legitimasjon, sammen med muntlig kontroll av fødselsdato. Dette « oppfordrer » til kjøp og salg av stemmer ved kjøp og salg av valgkort og fødselsdato, og kan ha foregått både på organisert og uorganisert måte.

       Når den opprinnelige eieren av et gitt valgkort ikke møter opp for å stemme, er det ikke mulig å oppdage at falsk stemme har vært avgitt ved et kjøpt valgkort fordi manntallet kun har blitt avkrysset en gang. »

10. Fra Ulf R. Westerby, Postboks 113 Voksenlia, 0325 Oslo:

       « Klage på Stortingsvalget i Oslo, 1993.

       Ved min stemmegivning ved Midtstuen skole ble jeg instruert til følgende fremgangsmåte:

       1: Stemmeseddel legges i grå konvolutt, som ikke skal klebes igjen.

       2: Denne konvolutt legges ved siden av valgkortet med mitt navn i en rød konvolutt som klebes igjen.

       3: Rød konvolutt legges i stemmeurnen.

       Jeg protesterte mot at dette ikke tilfredsstiller kravet til hemmelig valg, ved at vedkommende som åpnet den røde konvolutt hadde mulighet til å se navnet til stemmegiver samt stemmeseddel.

       Ansvarlig i stemmelokalet svarte at fremgangsmåten var bestemt av departementet, og forøvrig den som skulle åpne den røde konvolutt ikke hadde tid til å sammenlikne navn og stemmeseddel. Alle som var i lokalet samtidig med meg benyttet samme fremgangsmåte.

       Krav i norsk lov om hemmelig valg er åpenbart brutt, og jeg anmoder om at Fullmaktskomiteen anbefaler omvalg i Oslo. »

Komiteens merknader

       Komiteen vil peke på at hovedårsaken til det som gikk galt i forbindelse med Oslo-valget kan spores tilbake til det nettverkssammenbrudd som fant sted, og komiteen vil be departemenet gå nøye igjennom hele forsøksordningen før det på nytt blir gitt dispensasjoner i medhold av valgloven § 94 a.

       Komiteen har funnet det ugjørlig å ta noe klart standpunkt til om sammenbruddet i Oslo skyldes direkte tilsidesettelse av de aktuelle forskrifter om hvordan valget skulle forberedes, jf. valglovens § 72 nr. 2. Komiteen finner heller ikke dette påkrevet, idet den under enhver omstendighet mener at de uregelmessigheter som ble følgen av datasvikten må karakteriseres som feil i valglovens forstand. Dette gjelder både det mangelfulle konvoluttregnskap og de uidentifiserbare avkryssinger. Vurderingen her er rent objektiv, og altså ikke avhengig av om enkeltpersoner kan klandres for feilen.

       Med hensyn til de bortkomne stemmene fra Nordtvedt krets, synes det å foreligge en svikt i behandlingen av de aktuelle stemmer. Komiteen ser svært alvorlig på denne feilen, og ber kommunen om å gå grundig gjennom sine rutiner med sikte på å hindre at noe lignende kan skje i fremtiden.

       Komiteen konstaterer at det for distriktsmandatenes vedkommende er relativt store marginer i Oslo. Høyre fikk sistemandatet med en kvotient på 8.457 etter deling med 9, mens Arbeiderpartiet hadde største urepresenterte kvotient - på 7.815 etter deling med 13. For å kunne true Høyres sistemandat måtte altså Arbeiderpartiet hatt en økning i sitt stemmetall på 8.346; altså differansen mellom 8.457 og 7.815 (642) x 13. Høyre måtte på sin side ha mistet 5.778 stemmer (642 x 9) for å tape sistemandatet. Det parti som har den minste marginen i forhold til dette mandat, er Kristelig Folkeparti. Her er marginen 1.978 stemmer (differansen mellom 8.457 og 7.044 (1.413) x 1,4).

       Når det gjelder konkurransen fylkene imellom om partienes utjevningsmandater vil komiteen peke på at det er Kristelig Folkeparti i Oslo som er nærmest til å ta Kristelig Folkepartis mandat i Akershus. Kvotientene er 7.537 - 7.044 = 493 x 1,4 = 691. Kristelig Folkeparti i Oslo måtte altså øke sitt stemmetall med 691 for å gå foran Akershus.

       Sosialistisk Venstrepartis siste mandat går til Oslo med kvotient 6.624,333 etter deling med 3. Nærmest til å true dette mandat er Østfold med kvotient 6.580.

6.624,333 - 6.580 = 44,333 x 1,4 = 63 stemmer.

       Sosialistisk Venstreparti i Østfold måtte vinne 63 stemmer for å vinne mandatet fra Oslo. Eller Sosialistisk Venstreparti i Oslo måtte tape minst 44,333 x 3 = 133 stemmer for å miste mandatet til Østfold.

       Når det gjelder selve ugyldighetsvurderingen vil komiteen peke på at skillet mellom sterke og svake ugyldighetsgrunner ble opphevet ved en lovendring av 8. april 1983, slik at det nå etter lovens § 77 er et generelt krav for å erklære valget ugyldig at det « finnes antakelig » at feilen har hatt innflytelse på utfallet av valget. I dette ligger at en må foreta en sannsynlighetsvurdering på linje med den som følger av forvaltningslovens § 41.

       Mht. utfallet av sannsynlighetsvurderingen har komiteen delt seg i et flertall og et mindretall.

       Komiteen bemerker at flere av klagerne beskriver en fremgangsmåte som var i samsvar med den godkjente nødsprosedyren. På disse punkter ble det derfor ikke begått feil av vedkommende stemmestyre. I klage nr. 3 hevdes det at enkelte valgfunksjonærer har gitt beskjeder som er i strid med den godkjente nødsprosedyre, men det synes ikke å fremgå at klageren selv har opplevd dette.

       I klage nr. 6 hevdes det at velgere skal ha blitt bedt om å legge stemmesedlene i en kartong i steden for i valgurnen. Komiteen antar på bakgrunn av de opplysninger som er innhentet at det dreier seg om fremmed stemmegivning etter at man permanent gikk over til manuell avkryssing. Iflg. valglovens § 40 annet ledd skal slike stemmer ikke legges ned i den ordinære valgurnen, men overleveres stemmestyret, som skal gi dem til valgstyret etter at stemmegivningen er avsluttet.

       Til klage nr. 9 vil komiteen bemerke at slike handlemåter som klageren beskriver er mulige, men at det ikke er opplyst at klageren selv har opplevd dette.

       Komiteen viser for øvrig til sine merknader nedenfor.

Flertallet

Flertallet i komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, lederen, Haakon Blankenborg, Aud Blattmann, Roger Gudmundseth, Helga Haugen, Oscar D. Hillgaar, Tora Aasland Houg, Ragna Berget Jørgensen, Laila Kaland, Inge Myrvoll, Hans J. Røsjorde og Ole Gabriel Ueland, viser til at gjennomføringen av valget i Oslo ble preget av at den elektroniske avkryssingen i manntallet brøt sammen.

       Flertallet legger til grunn at valget etter dette sammenbruddet ble gjennomført etter de nødsprosedyrer som var fastlagt på forhånd. Disse prosedyrene er i samsvar med departementets godkjenning og kravene i valgloven. I første omgang innebar dette at velgerne skulle følge samme prosedyre som ved forhåndsstemmegivning og stemmegivning på valgtinget utenfor egen krets, såkalt « fremmedstemmegivning ». Deretter, når det var endelig fastslått at resten av valget skulle foregå ved manuell avkryssing, ble den vanlige måten for stemmegivning benyttet.

       Flertallet konstaterer at denne omleggingen foregikk til noe ulike tider og med ulike grader av problemer ved de ulike stemmestedene. Dette går bl.a. fram av rapportene fra stemmestyreledere og inspektører ved stortingsvalget.

       Flertallet konstaterer at sammenbruddet i datasystemet førte til et tidsbegrenset kontrollproblem idet en del avkryssinger som ble foretatt elektronisk ikke lar seg identifisere. Dette tallet ble først antatt å være 2.300 (jf. notat fra Bystyrets sekretariat). Om lag halvparten av disse er senere identifisert. Det er ikke funnet noen tegn på uregelmessigheter i dette materialet. Flertallet finner derfor heller ingen grunn til å tro at det akkurat blant de ca. 1.200 som ikke er identifisert skal forekomme spesielle uregelmessigheter. Ut fra dette og ut fra det faktum at disse stemmene antas å fordele seg rimelig normalt mellom partiene, finner ikke flertallet noen grunn til å tro at dette forholdet kan påvirke utfallet av valget i Oslo. (Jf. oversikt over forkastede stemmer i Oslo og et utvalg av fylker.)

       I gjennomgangen av valgoppgjøret for Oslo er det også funnet en del feil som har ført til at stemmene har blitt forkastet der feilen kan antas å skrive seg fra uklarheter i overgangen fra elektronisk avkryssing til manuell. 150 til 200 stemmer kan ha blitt forkastet pga. misforståelser og feil i forbindelse med nødsprosedyrene (jf. oversikt over forkastingsgrunner). For øvrig avviker ikke antall forkastede stemmer i Oslo vesentlig fra situasjonen i enkelte andre fylker. Feil og problemer som ikke er spesielle for Oslo blir behandlet annet sted i denne innstillingen. Flertallet finner ikke noen grunn til å tro at disse forholdene kan ha betydning for utfallet av valget i Oslo.

       I valgstyrets møtebok rapporteres det om at det mangler ca. 700 stemmer ved Nordtvedt krets. Flertallet finner dette svært alvorlig. Ved vurderingen av dette forholdet baserer flertallet seg på at det ved godkjenningen av valget er forholdet til det endelige resultat som skal legges til grunn (jf. valglovens § 77). Til tross for dette store antall stemmer vil disse stemmene ikke kunne få innvirkning verken på fordelingen av distriktsmandater i Oslo eller på fordelingen av utjevningsmandater. Flertallet legger vekt på at det her dreier seg om usorterte stemmesedler og at de derfor sannsynlig vil fordele seg mellom partiene på tilnærmet normal måte.

       Flertallet viser til valglovens § 77 som lyder:

       Flertallet viser til at det er svært stor margin ved fordelingen av de ordinære distriktsmandatene fra Oslo. De dokumenterte feilene kan således ikke under noen omstendigheter påvirke denne fordelingen.

       Flertallet minner om at valgloven ble endret i 1983 og at situasjonen således ikke kan sammenlignes med situasjonen ved omvalgene i Buskerud og Troms i 1981. Flertallet viser også bl.a. til Ot.prp. nr. 22 (1982-1983) s. 46 der departementet anfører at

       Flertallet finner det ikke sannsynlig at resultatet i Oslo er blitt influert av de feil som er registrert på en slik måte at det har endret mandatfordelingen mellom partiene når det gjelder distriktsmandater eller mellom fylkene når det gjelder utjamningsmandater.

       Flertallet viser videre til at Sosialistisk Venstrepartis utjevningsmandat i Oslo kan gå over til Østfold bare dersom Sosialistisk Venstreparti mister stemmer i Oslo, dvs. at det er godkjent vel 130 for mange stemmer til Sosialistisk Venstreparti. Utjevningsmandatet til Kristelig Folkeparti i Akershus vil bare gå over til Oslo dersom Kristelig Folkeparti i Oslo får om lag 700 stemmer ekstra.

       Flertallet finner det derfor ikke sannsynlig at de feil som er gjort kan ha påvirket fordelingen av utjamningsmandatene.

       Situasjonen omkring datasammenbruddet i Oslo, samt svikten i muligheten til rask opptelling av stemmer selve valgnatten kan ha skapt inntrykk av rot og kaos. Flertallet vil imidlertid legge avgjørende vekt på at de avtalte sikkerhetsrutiner og de vedtatte nødsprosedyrer ble satt i verk. Flertallet vil videre legge vekt på at riktig informasjon ble gitt fra myndighetenes side, jf. utskrift fra diverse sendinger over NRK den 13. september (vedlegg).

       Flertallet viser til at de klager som til nå er kommet inn, i alt vesentlig er klager mot godkjente prosedyrer. Oversikten over forkastede stemmer viser at det bare er 72 stemmer som er forkastet fordi valgkortet lå i stemmeseddelkonvolutten. Flertallet finner det derfor ikke godtgjort at det er gitt feil informasjon om denne prosedyre i et omfang som kan ha påvirket resultatet.

       Flertallet viser til at frammøteprosenten også ved dette valget er noe høyere for Oslo enn for gjennomsnittet av landet. Ved valget i 1985 var frammøteprosenten for riket 84,4 og for Oslo 86,2. I 1989 var den for riket 83,2 og for Oslo 84,9. I 1993 var den 75,4 for riket og 77,3 for Oslo. Ut fra dette finner flertallet det lite sannsynlig at en eventuell usikkerhet omkring valgprosedyren i Oslo kan ha påvirket frammøtet i avjørende grad.

       Flertallet viser til at valgstyret i Oslo i et vedtak uttaler:

       Ut fra de mange tekniske problemene under gjennomføringen av valget og det sterke søkelyset som ble rettet mot valget finner ikke flertallet det urimelig at valgstyret som direkte ansvarlig for valget inntar en slik holdning.

       Flertallet legger til grunn at vedtaket i valgstyret ikke er å betrakte som en anbefaling om omvalg, men en understreking av behovet for en grundig gjennomgang.

       Ut fra en gjennomgang av valgresultatet og prosedyrene for gjennomføring av valget samt en vurdering av Oslo-valget i forhold til situasjonen i landet for øvrig finner ikke flertallet grunnlag for å forkaste valgresultatet for Oslo.

       Det er etter flertallets mening ikke sannsynliggjort at usikkerheten omkring valgavviklingen påviselig har påvirket valgresultatet.

       Ut fra dette vil flertallet tilrå at valgoppgjøret for Oslo godkjennes.

Komiteens mindretall

       Komiteens mindretall, medlemmene fra Høyre og Aune lista, Anders Aune, Eva R. Finstad, Thea Knutzen og Tore A. Liltved, viser til at Oslo valgstyre i forbindelse med oversendelsen av valgmaterialet til Stortinget bl.a. uttaler:

       Disse medlemmer legger stor vekt på at et enstemmig valgstyre i Oslo ikke har funnet å kunne anbefale valget godkjent på grunn av de « mange feil » som ble begått.

       Elektronisk avkryssing i manntallet er en ny måte å gjennomføre valget på i vårt land. Inntil en har tilstrekkelig erfaringsgrunnlag er det derfor behov for omfattende kriseberedskap om noe skulle svikte. Disse medlemmer konstaterer at Oslo kommune gjennomførte omfattende opplæring av det personale som ville bli involvert, og at det ble planlagt nødprosedyrer i tilfelle uhell eller svikt. Objektivt sett kan en i ettertid likevel fastslå at forberedelsene ikke var grundige nok. Uten at disse medlemmer vil reise kritikk vil en peke på at beredskapen bare var rettet mot kortvarig svikt, og ikke et totalt langvarig sammenbrudd som man ble stående overfor. Bl.a. var bemanningen for snau til å mestre denne situasjonen, og håndteringen gikk altfor tregt. Disse medlemmer antar at det er de objektive og ikke de subjektive forhold som skal legges til grunn ved vurderingen av om forskriftene for forberedelsene av valget er fulgt. Disse medlemmer mener under henvisning til valglovens § 72 at forberedelsene viste seg utilstrekkelige på dette punkt.

       Disse medlemmer konstaterer at Oslo-valget er beheftet med mange feil. Flere av disse feilene er også ganske grove.

       Eksempelvis er det avgitt ca. 1.200 stemmer som ikke er avkrysset i manntallet, og som ikke kan identifiseres. Det er mulig at velgere kan ha stemt dobbelt. I Nordvedt krets er ca. 700 stemmer forsvunnet. I tillegg hevder enkelte velgere at de er feilinformert om fremgangsmåten ved bruk av de røde omslagskonvoluttene. Slik feilinformasjon eller misforståelse hos velgerne kan ikke utelukkes. Det som kan dokumenteres er at velgerne har forlatt stemmelokalet uten å avgi stemme, og at en del av stemmene i de røde omslagskonvoluttene måtte forkastes pga. feil.

       Videre er det kjent at det flere ganger i løpet av valgdagen - fra rushtidens begynnelse ca. kl. 1500 og utover - ble kringkastet dramatiske meldinger om kaos i valglokalene. Dette skapte usikkerhet om Oslo-valgets avvikling. Det falt også uttalelser som måtte gi folket inntrykk av at det mest sannsynlig måtte bli omvalg i Oslo. Disse forhold innebærer en ekstra usikkerhet mht. om feilene kan ha påvirket valgets utfall.

       Det tekniske sammenbruddet førte også til at konvolutt-regnskap, dvs. sammenhold av utdelte konvolutter med antall avgitte stemmer - ble umulig å gjennomføre både i kretsene og sentralt.

       Hver for seg kan de forskjellige mangler, feil og mediautspill ikke være tilstrekkelige ugyldighetsgrunner, jf. valglovens § 77. Disse medlemmer mener imidlertid at en i denne saken ikke bare kan basere konklusjonene på matematikk og mer eller mindre usikre tall for manglende stemmesedler, bortkomne stemmer osv. Det er andre forhold som også spiller en betydelig rolle. Det er f.eks. et faktum at sammenbruddet i det elektroniske system førte til langt større kødannelser i stemmelokalene enn hva som har vært vanlig ved tidligere valg.

       Når en legger alt dette sammen - antar disse medlemmer at utfallet i Oslo kunne ha blitt annerledes om ikke opplegget hadde sviktet, om alt hadde gått rett og riktig for seg og om en hadde unngått den uheldige mediaomtalen. Disse medlemmer viser til at det bare er knapt 700 stemmer som skiller Kristelig Folkepartis utjevningsmandat fra å gå fra Akershus til Oslo.

       Disse medlemmer vil peke på at folk har fått en sterk følelse av at Oslo-valget 1993 var preget av rot, kaos og feil. Det er ikke sunt for demokratiet at slike inntrykk fester seg. Det reduserer respekten for, og tilliten til, valgsystemet, til politikerne og til valgets legitimitet.

       Disse medlemmer ser at en snever fortolkning av valglovens § 77 kan lede til en konklusjon om at omvalg ikke er påkrevet. Situasjonen ved Oslo-valget er er etter disse medlemmers oppfatning likevel så spesiell at en ikke utelukkende må vektlegge de tallmessige sider ved valget. En må også ta i betraktning den situasjon som ble skapt på valgdagen ved datasammenbruddet og meldingene via media.

       Etter en totalvurdering er disse medlemmer kommet til å ville anbefale omvalg i Oslo.

UTJEVNINGSMANDATENE OG RIKSVALGSTYRET

       Grunnlovens § 59 bestemmer hvordan man skal gå fram for å utpeke de 8 utjevningsrepresentantene.

       Valgoppgjøret på landsplan foretas av et riksvalgstyre som blir oppnevnt av Kongen (valglovens § 16 a). Riksvalgstyret foretar oppgjøret på grunnlag av utskriftene av fylkesvalgstyrenes protokoller (§ 55).

       Riksvalgstyret skal utpeke utjevningsrepresentantene og alle vararepresentanter for de listene som får utjevningsrepresentanter (§ 55). Riksvalgstyret skal også utferdige fullmakt for alle valgte representanter og vararepresentater.

       Riksvalgstyret har den 21. september 1993 holdt valgoppgjør på landsplan og har sendt avskrift av protokollen til Stortinget. Resultatet av dette valgoppgjøret er det redegjort for i et vedlegg til denne innstillingen.

       Komiteen har ingen merknad til Riksvalgstyrets oppgjør.

KLAGER OG ANKEMÅL I ANDRE FYLKER ENN OSLO

1. Klage fra Maggi Nystrand m.fl. over Fremskrittspartiets nominasjon i Aust-Agder:

       Tre representanter for Grimstad lokallag av Fremskrittspartiet v/Maggi Nystrand, Grimstad, har i brev 14. mai 1993 klaget over Fremskrittspartiets nominasjon av kandidater i Aust-Agder.

       Fremskrittspartiet i Aust-Agder holdt to nominasjonsmøter til stortingsvalget, det første 24. januar 1993, det andre 8. mai 1993. Under det siste møtet ble det protestert mot lovligheten av dette møtet og lagt fram en protokolltilførsel der det bl.a. ble gitt uttrykk for at valgloven ble fulgt på det første nominasjonsmøtet, og at protestene mot gyldigheten av denne nominasjonen var basert på feilaktige og falske påstander. Fylkesmannen ble bedt om å vurdere lovligheten av å underkjenne en nominasjon på slike vilkår. Det ble reist innvending mot fullmaktene til flere av delegatene til møtet 8. mai, og etter at fullmaktskomiteens innstilling var vedtatt med 23 mot 19 stemmer, forlot en del delegater møtet.

       Fylkesmannen uttalte i brev 11. mai 1993 til Maggi Nystrand at valgloven ikke er til hinder for at et parti avholder nye nominasjonsmøter dersom partiet ønsker dette. Rett til skyss- og kostgodtgjørelse for utsendingene til det nye møtet faller imidlertid bort.

       I brevet til Stortinget hevder klagerne at nominasjonsmøtet den 24. januar 1993 er det lovlige møtet, som var lovlig innkalt og gjennomført etter valgloven og partiets vedtekter. Klagerne ber Stortinget vurdere lovligheten av å underkjenne et lovlig innkalt og gjennomført nominasjonsmøte.

       I oversendelsesbrev 28. mai 1993 til Stortinget uttaler fylkesmannen at det ikke er noe rettslig til hinder for at et parti beslutter å avholde nytt nominasjonsmøte når det er tid til dette i forhold til fristen for innlevering av valgliste.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til at valgloven har regler om nominasjon i §§ 18-23 og at § 18 bestemmer:

       Det følger av § 18 at valgloven ikke pålegger partiene å ordne sine nominasjoner på noen bestemt måte. Reglene innebærer bare at dersom et registrert parti vil nyte godt av de økonomiske fordeler som loven tilsier, nemlig skyss- og kostgodtgjørelse av statskassen for reiser til nominasjonsmøtet, må partiet følge reglene i lovens §§ 18-23. Reglene om de krav som stilles til listeforslag for at de skal kunne godkjennes som offisielle valglister, står i valgloven § 25 og § 26. I de sistnevnte reglene er det ikke fastsatt noe om fremgangsmåten ved nominasjonen.

       I den foreliggende klagen er reist spørsmål om brudd på valglovens regler om nominasjon. Komiteen understreker at eventuelle brudd på disse reglene bare kan få følger for spørsmålet om skyss- og kostgodtgjørelse skal utbetales av statskassen til deltakerne i nominasjonsmøtene. Eventuelle brudd på reglene om nominasjon kan ikke ha betydning for gyldigheten av listeforslaget. Klagen kan derfor ikke få noen følge for gyldigheten av valget. Det ligger utenfor Stortingets oppgaver å ta stilling til om utsendingene til bestemte nominasjonsmøter har krav på skyss- og kostgodtgjørelse.

2. Klager over vedtak av fylkesvalgstyrene i Rogaland, Hordaland, Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nordland vedr. listeforslag fra Pensjonistpartiet

       « Pensjonistpartiet, Landsstyret » v/« partiformann » Kris R. Kjærland, 5037 Solheimsvik, har i brev av 4. juli 1993 skrevet følgende til Stortinget:

       « Rogaland Pensjonistparti » ved « fylkesformann » Willy Brochs og « sekretær » Javier Cancio har i brev av 5. juli 1993 til Stortinget klaget over vedtak fattet av Rogaland fylkesvalgstyre. Brevet lyder slik:

       « Sør-Trøndelag Pensjonistparti » ved « fylkesformann » Arne Stokke og « sekretær » Gunnar Kvam har i brev av 8. juli 1993 klaget over tilsvarende vedtak av Sør-Trøndelag fylkesvalgstyre, og « Nordland Pensjonistparti » ved « fylkesformann » Hans Salomonsen og « sekretær » Karsten Karlsen har i brev av 8. juli 1993 klaget over tilsvarende vedtak av Nordland fylkesvalgstyre. Begrunnelsene for disse klagene er den samme som fra « Rogaland Pensjonistparti ».

       Videre har Stortinget mottatt skriv hvor i alt ca. 290 enkeltpersoner har underskrevet følgende tekst:

       Valgrundskriv nr. 10/93 fra Kommunal- og arbeidsdepartementet har som overskrift « Behandling av listeforslag fra Pensjonistpartiet », er datert 29. april 1993, og lyder slik:

       I tilleggsskriv 14. mai 1993 til fylkesvalgstyrene opplyste departementet at Pensjonistpartiet etter landsmøte i april har fått ny adresse: Strandkaien 2 B, 5013 Bergen.

       Om de enkelte fylkesvalgstyrers behandling av listeforslagene opplyses:

       Rogaland: I administrasjonens saksframstilling til fylkesvalgstyret er anført følgende:

       Rogaland fylkesvalgstyre vedtok i møte 7. juni 1993 - med 14 mot 1 stemme: « Forslag til valgliste fra Pensjonistpartiet, undertegnet av Willy Brochs, godkjennes ikke. » Det andre listeforslaget fra Pensjonistpartiet, undertegnet av Birger M. Strand, ble godkjent.

       Hordaland: I administrasjonens saksframstilling til fylkesvalgstyret er anført følgende:

       Hordaland fylkesvalstyre vedtok i møte 17. juni 1993 enstemmig: « Av to forslag med overskrift Pensjonistpartiet, vert forslag innlevert av partiet sin fylkesorganisasjon v/Jørgen Øydvin godteke som listeforslag for Pensjonistpartiet. Tidlegare innlevert forslag vert vraka. »

       Møre og Romsdal: Det ble innlevert to listeforslag for Pensjonistpartiet, ett undertegnet av Einar Kr. Pettersen som formann og et annet undertegnet av Ingar Rødal som leder. I samsvar med rådet fra departementet, la fylkesvalgstyret saken fram for hovedstyret i Pensjonistpartiet med den adresse som departementet hadde oppgitt. I svar datert 18. mai 1993 fra hovedstyret i Pensjonistpartiet, undertegnet av Jørgen Øydvin som formann og Harald Kremner som sekretær, ble det opplyst at det bare er listeforslaget undertegnet av Ingar Rødal som representerer partiet i Møre og Romsdal. I administrasjonens saksframstilling til fylkesvalgstyret er det videre opplyst at den har mottatt utskrift av møtebok for årsmøte i Pensjonistpartiet i Møre og Romsdal den 19. mars 1993, der det framgår at Ingar Rødal er gjenvalgt som formann.

       Skriv av 6. mai 1993 fra Kris R. Kjærland ble også lagt fram for fylkesvalgstyret. Her er det bl.a. uttalt at det lovlige fylkesparti for Pensjonistpartiet i Møre og Romsdal har Einar Kr. Pettersen som formann.

       « Ut fra retningslinjene frå departementet og den dokumentasjon som ligg føre », rådet administrasjonen fylkesvalgstyret til å akseptere Ingar Rødal som fylkesformann med rett til å fremme listeforslag på vegne av Møre og Romsdal Pensjonistparti.

       Fylkesvalgstyret gjorde i møte 24. mai 1993 følgende enstemmige vedtak:

       Sør-Trøndelag: I administrasjonens saksframstilling til fylkesvalgstyret er anført følgende:

       Sør-Trøndelag fylkesvalgstyre vedtok i møte 1. juli 1993: « Listeforslaget for Pensjonistpartiet undertegnet av Arne Stokke og Gunnar Kvam godkjennes ikke da forslagsstillerne ikke kan anses for å representere partiets lokalavdeling i fylket. » Det andre listeforslaget fra Pensjonistpartiet ble godkjent.

       Nordland: På vegne av Pensjonistpartiet i Nordland ble det innlevert listeforslag fra to fraksjoner som begge gjorde krav på å representere partiets fylkesorganisasjon, det ene undertegnet av Hans Salomonsen som fylkesformann, det andre undertegnet av Nicolay M. Nicolaysen som fylkesleder. I administrasjonens saksforelegg til fylkesvalgstyret står det bl.a.:

       Fylkesvalgstyret gjorde 24. juni 1993 følgende vedtak enstemmig:

       Ovenfor refererte klager er forelagt Kommunal- og arbeidsdepartementet, som i brev 19. august 1993 har uttalt følgende:

Komiteens merknader

       Når flere listeforslag har samme overskrift eller overskrifter som ikke tydelig skiller seg fra hverandre, og saken ikke blir ordnet ved forhandlinger, er hovedregelen i valglovens § 26 nr. 1 siste ledd at det listeforslaget som er innlevert først, seirer. Men loven fastslår videre at enerett til partinavn etter § 17 likevel alltid går foran. Dette innebærer at når det blir innlevert to listeforslag som begge har det samme registrerte partinavn som overskrift, gjelder ikke regelen om seier for det forslag som er innlevert først. I stedet må fylkesvalgstyret ta stilling til hvilket av listeforslagene som utgår fra det registrerte partiet. Bare dette forslaget kan bruke det registrerte partinavnet som overskrift. (Et parti, innbefattet alle lokalavdelinger, fylkesavdelinger og tilsluttede partiavdelinger, kan bare stille én liste i hvert fylke ved stortingsvalg (§ 25 nr. 1 bokstav d fjerde ledd).)

       Fylkesvalgstyret må også ta stilling til om listeforslagene er underskrevet i samsvar med loven. Når et listeforslag utgår fra et registrert parti, er det nok at det er underskrevet av leder og sekretær for partiets lokalavdeling i fylket (§ 25 nr. 1 d annet ledd). I denne forbindelse må fylkesvalgstyret bedømme om de to personene som har underskrevet et listeforslag, er leder og sekretær for vedkommende registrerte partis lokalavdeling i fylket.

       Pensjonistpartiet er registrert etter lovens § 17, siden 1985. I fylker hvor det blir innlevert to listeforslag som begge gjør krav på å utgå fra den lokale fylkesavdeling av Pensjonistpartiet, og som for øvrig fyller lovens krav, må fylkesvalgstyret ta stilling til hvilket av listeforslagene som utgår fra Pensjonistpartiet. For så vidt kan man si at disse fylkesvalgstyrene ikke kan unngå å ta stilling til striden mellom de to fløyene i partiet.

       Komiteen vil peke på at det etter loven er det enkelte fylkesvalgstyre som avgjør om listeforslagene skal godkjennes. Departementet har ikke myndighet til å instruere fylkesvalgstyrene på dette området. Klageinstans ved stortingsvalg er Stortinget. Det siterte valgrundskriv nr. 10/93 kan etter komiteens mening heller ikke oppfattes slik at departementet har ment å instruere fylkesvalgstyrene. Det er vanlig at fylkesvalgstyrene ber departementet om råd i tvilstilfelle, også ved stortingsvalg. Vanligvis kan det ikke være noe i veien for at departementet gir råd, dels for å forebygge at det blir truffet lovstridige beslutninger som etter valget eventuelt kan bli erklært ugyldige av Stortinget, dels fordi det vil være en klar ulempe om forskjellige fylkesvalgstyrer treffer innbyrdes motstridende avgjørelser. Av disse grunner kan det etter komiteens oppfatning ikke reises innvending mot at departementet gir fylkesvalgstyrene råd om hvordan de bør forholde seg i et tilfelle som det foreliggende, hvor det er strid mellom to fløyer i et parti, en strid som resulterte i at det i flere fylker ble innlevert to listeforslag som begge pretenderte å komme fra partiets fylkesavdeling.

       Departementet har tatt det standpunkt at det hovedstyret som er valgt med Konrad B. Knutsen og senere Jørgen Øydvin som leder, er partiets lovlige hovedstyre. Komiteen kan ikke se at det er noe å innvende mot den begrunnelse departementet har gitt for dette standpunktet, og komiteen har ikke mulighet for å overprøve den vurdering av de faktiske forhold som ligger til grunn for standpunktet.

       Under henvisning til ovenstående kan komiteen ikke kan se at det er grunnlag for å reise innvendinger mot innholdet i departementets valgrundskriv nr. 10/93 om behandling av listeforslag fra Pensjonistpartiet. Komiteen kan derfor heller ikke se at fylkesvalgstyrene i de ovenfor nevnte fylkene har truffet feilaktige avgjørelser når det gjelder listeforslag som pretenderte å utgå fra dette partiet. Klagene kan derfor ikke føre til noe.

3. Klage fra Øivind Reiersen, Lillehammer, over vedtak av Oppland fylkesvalgstyre vedr. Pensjonistpartiet

       Øivind Reiersen, Lillehammer, har i brev av 14. august 1993 skrevet slik til Stortinget:

       I administrasjonens saksforelegg til Oppland fylkesvalgstyre står det om listeforslag fra Pensjonistpartiet bl.a.:

       Kommunal- og arbeidsdepartementet uttalte i brev 21. juli 1993 til Oppland fylkesvalgstyre:

       I fylkesvalgstyrets møte 9. august 1993 ble bl.a. følgende protokollert:

       På denne bakgrunn vedtok fylkesvalgstyret enstemmig å godkjenne Pensjonistpartiets forslag til valgliste datert 16. juni 1993 som offisiell valgliste.

Komiteens merknader

       Tillitsmannen for listeforslaget innleverte første gang et listeforslag som ikke var i samsvar med nominasjonsmøtets vedtak, uten å ha fullmakt til dette fra nominasjonsmøtet. Men det listeforslaget tillitsmannen innleverte annen gang (16.6.), var etter det opplyste i samsvar med vedtakene på nominasjonsmøtet, og dette forslaget ble godkjent av fylkesvalgstyret som offisiell valgliste.

       Klageren hevder at listeforslagene for Pensjonistpartiet er underskrevet av personer som ikke har myndighet til å underskrive, idet Myrseth og Fosmo er henholdsvis leder og sekretær for et interimstyre for partiets fylkesavdeling i Oppland, men at det ikke er foretatt lovlig valg av leder og sekretær.

       Etter valglovens § 25 nr. 1 bokstav d kan leder og sekretær for et registrert partis lokalavdeling i fylket underskrive listeforslaget. Dersom det ikke fins lovlig valgt leder og sekretær for et partis fylkesavdeling, må listeforslaget underskrives av minst 500 personer med stemmerett i fylket. I dette tilfellet har Pensjonistpartiets hovedstyre bekreftet at partiet har lovlig valgt fylkesstyre i Oppland, med Myrseth som leder og Fosmo som sekretær. Etter komiteens mening kan det ikke være noe å innvende mot at fylkesvalgstyret har funnet dette som god nok dokumentasjon på at disse personer har rett til å underskrive listeforslaget.

       Valglovens frist for å trekke tilbake et listeforslag er 20. juni i valgåret, se § 25 nr. 4. Fristen er absolutt, jf. § 26 nr. 1 annet ledd. Myndighet til å trekke tilbake et listeforslag har forslagets tillitsutvalg, som er ensbetydende med styret for partiets fylkesavdeling, når listeforslaget er underskrevet av leder og sekretær for fylkesavdelingen, se § 25 nr. 2 annet ledd. Komiteen vil derfor påpeke at den tilbaketrekking som ble besluttet av nominasjonsmøtet den 6. august 1993, ikke ble vedtatt av kompetent organ, dessuten skjedde den for sent.

       Komiteens konklusjon blir at det ikke kan være noe å innvende mot at fylkesvalgstyret godkjente det sist innleverte listeforslaget fra Pensjonistpartiet som offisiell valgliste, og at det unnlot å legge til grunn den tilbakekalling som ble vedtatt av nominasjonsmøtet 6. august 1993. Derfor kan klagen ikke føre til noe.

4. Klage fra Leif Karlung over at listeforslaget fra partiet Stopp Innvandringen ikke er godkjent av fylkesvalgstyret i Akershus

       Leif Karlung, Lillestrøm, har i skriv til fylkesvalgstyret klaget over at partiet Stopp Innvandringens listeforslag for Akershus ikke er godkjent. Listeforslaget, underskrevet av Leif Karlung som fylkesleder og av fylkessekretæren ble mottatt av fylkesvalgstyrets sekretariat den 23. juli 1993. Fylkesvalgstyrets sekretær opplyste i skriv av 27. juli 1993 til partiet at fristen for innlevering av listeforslag gikk ut 1. juni 1993, og at listeforslaget derfor kom inn for sent.

       Leif Karlung har i klagen anført at grunnen til forsinkelsen er hans sykehusopphold.

Komiteens merknader

       Komiteen viser til valglovens § 25, hvoretter listeforslag må være innlevert senest 1. juni i valgåret, og til § 26, hvoretter oversittelse av denne fristen ikke kan avhjelpes. Derfor er det i samsvar med loven at det foreliggende listeforslaget ikke ble godkjent av fylkesvalgstyret. Klagen kan derfor ikke føre til noe.

5. Klage fra Leif Gjerde over stemmegivningen i Vigernes krets, Skedsmo, Akershus fylke

       Fra Leif Gjerde foreligger følgende klage datert 13. september 1993:

       Skedsmo valgstyre har kommentert klagen slik i valgstyreprotokollen: « Klagen avvises da stemmeseddelavlukkene er avskjermet for innsyn. Valgstyret kan ikke forhindre at velgere viser stemmeseddelen/stemmesedlene til andre. »

Komiteens merknader

       Ifølge forskrifter gitt av departementet kan stemmesedlene legges enten i stemmeavlukket eller på et eller flere avskjermete bord i valglokalet. Når stemmesedlene ligger utenfor stemmeavlukket, er det ikke fastsatt i lov eller forskrift om velgerne skal vises dit stemmesedlene ligger før eller etter at de begir seg til manntallskontrollen.

       Komiteen konstaterer at den prosedyre som ble fulgt ved stemmegivningen i Vigernes stemmekrets i Skedsmo ikke er i strid med lov eller forskrift. Derfor kan klagen ikke føre til noe.

       Komiteen viser for øvrig til sine generelle merknader foran.

6. Klage fra Aksel Breian m.fl. på vegne av Fedrelandspartiet over valget i Tønsberg, Vestfold

       Aksel Breian, Jan Høeg og Kathe Bæver har i brev 13. september 1993 til valgstyret i Tønsberg anført følgende:

       Tønsberg valgstyre har i sin protokoll anført:

Komiteens merknader

       Et medlem av stemmestyret skal jevnlig inspisere stemmeseddelbordet og forvisse seg om at det er stemmesedler for alle valglister tilgjengelig og at stemmeseddelbunkene ligger oversiktlig ordnet. Komiteen finner at klagen ikke er tilstrekkelig spesifisert til at det er sannsynliggjort at vedkommende stemmestyrer har forsømt sine plikter. Komiteen viser til at det ikke er uvanlig at velgere legger stemmesedler for ett parti over stemmesedler for et annet parti eller fjerner stemmesedler.

       Klagen fører ikke til noe.

       Komiteen viser for øvrig til sine generelle merknader foran.

7. Klage fra Sigmund Hermansen over valget i Rygge, Østfold

       Sigmund Hermansen, 1570 Dilling, har i skriv 14. september 1993 levert inn sålydende klage:

       Leder og nestleder for stemmestyret i Vang krets har uttalt følgende:

       Rygge valgstyre v/lederen har i skriv 23. september 1993 uttalt følgende:

Komiteens merknader

       Som nevnt under foregående klage, skal et medlem av stemmestyret jevnlig inspisere stemmesedlene som er utlagt og forvisse seg om at det er stemmesedler for alle valglister tilgjengelig og at stemmeseddelbunkene ligger oversiktlig ordnet. Komiteen finner det ikke sannsynliggjort i klagen at stemmestyret i Vang krets har forsømt sine plikter på dette området, idet det ikke er uvanlig at velgere legger stemmesedler for ett parti over stemmesedler for et annet parti. Komiteen viser også til at velgeren ikke sa fra om forholdet mens han oppholdt seg i lokalet for å avgi stemme.

       Klagen fører ikke til noe.

       Komiteen viser for øvrig til sine generelle merknader foran.

8. Klage fra Audun Klev på vegne av Pensjonistpartiet og Felles Framtid over valget i Nord-Trøndelag

       Audun Klev, Snåsa, har i brev 21. september 1993 skrevet slik til Stortinget:

       Klagen har vært forelagt fylkesmannen og fylkesvalgstyret i Nord-Trøndelag til uttalelse. Fylkesvalgstyrets sekretær har i skriv av 27. september 1993 uttalt bl.a.:

       Når det gjelder manglende utsendelse av manntall, peker fylkesvalgstyret på at det den 10. august 1993 sendte brev til valgstyrene med informasjon om de godkjente valglistene og om hvem som var kontaktperson for den enkelte liste. For felleslistens vedkommende var kontaktpersonen Ole Flakken, 7977 Høylandet. Valgstyrene har derfor hatt opplysninger om listens kontaktperson og mulighet for å sende ut manntallet til denne. Dersom utsendelse i noen tilfeller skjedde til andre ansvarlige for felleslisten, burde listens ansvarlige selv ha kunnet reparere denne skade ved å holde intern kontakt. De ansvarlige for listen burde ha purret på manglende manntall når de savnet det. Derved kunne listens ansvarlige selv muligens ha redusert problemet. Listen hadde fra før av fått omtale i presse og lokalradio, og listen var følgelig ikke ukjent for den interesserte velger.

       Også her er etter fylkesvalgstyrets mening det springende punkt at felleslisten trengte 7071 stemmer i alt for å erobre siste mandat i fylket, hvilket er 6718 stemmer mer enn listen oppnådde. Det virker lite sannsynlig at valgstyrenes feil når det gjelder å sørge for utsending av manntall/utsending til rett person kan ha ført til et så stort stemmetap i de aller siste dager i valgkampen at det har virket inn på valgutfallet.

       Fylkesmannens administrasjon har fått opplyst fra valgstyrene at det i Snåsa, Røyrvik, Namsskogan og Grong ble sendt manntallsavskrift til felleslisten mellom Pensjonistpartiet og Felles Framtid. Samme administrasjon har innhentet opplysninger fra de fleste øvrige valgstyrene om hvorfor de ikke sendte manntallsavskrift til felleslisten. En del valgstyrer har svart at de bare har sendt manntallsavskrift til de partier som har lokallag i kommunen. De to partiene i felleslisten hadde etter det opplyste ikke lokallag i noen kommune. Andre valgstyrer har svart at de bare har sendt manntallsavskrift til de partier som har bedt om å få det, eller bare til de samme partier som ved forrige valg. Endelig har noen svart at det var en ren forglemmelse at felleslisten ikke fikk tilsendt manntallsavskrift.

Komiteens merknader

       Når det gjelder manglende utsendelse av manntallsavskrifter, viser komiteen til at departementet i rundskriv av 7. juni 1993 hadde sendt ut bl.a. til kommunene en liste over registrerte politiske partier, og at fylkesvalgstyret i brev av 10. august 1993 til valgstyrene hadde opplyst om de valglister som var godkjent i Nord-Trøndelag, med opplysning om hvem som var kontaktperson for den enkelte valgliste. Valgstyrene skulle med dette ha fått de opplysninger som var nødvendige for å kunne sende ut manntallsavskrift også til felleslisten mellom Pensjonistpartiet og Felles Framtid.

       Komiteen viser til opplysningene som er gitt fra valgstyrene om hvorfor 20 av 24 valgstyrer ikke sendte manntallsavskrift til felleslisten. Ingen av de grunner som er gitt, er holdbare etter loven. Komiteen må derfor konstatere at 20 av de 24 valgstyrene i fylket ikke har oppfylt sin plikt etter valglovens § 7 annet ledd til å sende manntallsavskrift til felleslisten av eget tiltak. Valgstyrene må kritiseres for dette. Komiteen er imidlertid enig med fylkesvalgstyret i at de ansvarlige for listen burde ha purret på valgstyrene etter manntallet når de savnet det. Slike purringer kunne ha redusert eventuelle problemer for listen.

       Når det gjelder merkelappene med blindeskrift for stemmeseddelkassetter, var det altså Norges Blindeforbund som sendte ut disse til valgstyrene. Utsendelsene inneholdt ikke merkelapper for samtlige partier som stilte liste i Nord-Trøndelag. Om det manglet merkelapper for andre partier enn Pensjonistpartiet og Felles Framtid, er ikke opplyst. Det er ikke gitt uttrykkelige regler om valgmyndighetenes behanding av slike merkelapper, men komiteen mener at valgstyrene og stemmestyrene har et ansvar for å sørge for at alle valglister behandles likt når det gjelder utlegging av stemmesedler og informasjon om stemmesedler som legges ut i valglokalene. Hvis man ikke mottar merkelapper for samtlige valglister, bør derfor ingen merkelapper brukes.

       Selv om det er gjort enkelte feil fra valgmyndighetenes side på de punkter som denne klagen gjelder, er det et vilkår for at valget i Nord-Trøndelag skal kunne bli kjent ugyldig at Stortinget finner det sannsynlig at feilene har hatt innflytelse på utfallet av valget, jf. valglovens § 77. Komiteen er enig med fylkesvalgstyret i at dette ikke er sannsynlig, og viser til at felleslisten måtte få sitt stemmetall multiplisert med ca. 20 for å kunne få et mandat i Nord-Trøndelag, og at Sosialistisk Venstreparti måtte ha mistet minst 754 stemmer for å tape sitt mandat, som var det siste i fylket. Det er ikke opplyst noe som tyder på at de omtalte feilene har hatt slik virkning.

       Klagen fører derfor ikke til noe.

MINDRETALLSFORSLAG

Forslag fra komiteens medlemmer Aune, Finstad, Knutzen og Liltved:

       1. Det skal holdes nytt valgting i Oslo valgdistrikt i samsvar med § 79 i valgloven. Deretter skal valgstyret og riksvalgstyret holde nye valgoppgjør. Departementet får fullmakt til å sette kortere frister for å sette opp manntallet og for valgforberedelsene.

       2. Fullmaktene for de valgte distriktsrepresentanter og vararepresentanter for Oslo samt for utjevningsrepresentantene og alle vararepresentanter for de fylkeslister som har fått utjevningsrepresentanter, godkjennes midlertidig.

       3. Fullmaktene for distriktsrepresentantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke, bortsett fra vararepresentantene for de fylkeslister som har fått utjevningsrepresentanter, godkjennes.

VEDTAK

       Komiteen viser til det som er uttalt foran og rår den ordinære fullmaktskomité til å rå Stortinget til å gjøre slikt

       Fullmaktene for representantene og vararepresentantene for Østfold fylke, Akershus fylke, Oslo, Hedmark fylke, Oppland fylke, Buskerud fylke, Vestfold fylke, Telemark fylke, Aust-Agder fylke, Vest-Agder fylke, Rogaland fylke, Hordaland fylke, Sogn og Fjordane fylke, Møre og Romsdal fylke, Sør-Trøndelag fylke, Nord-Trøndelag fylke, Nordland fylke, Troms fylke og Finnmark fylke godkjennes.

Kirsti Kolle Grøndahl, Jan-Ivar Pavestad,

leder. sekretær.