| |
Komiteen, medlemene Sigrun Eng,
William Engseth, Ulf Guttormsen, Gunnar Halvorsen, Inger Lise Husøy, Astrid
Marie Nistad og Einar Olav Skogholt frå Arbeidarpartiet, Peter Angelsen,
Syver Berge og Unn Aarrestad frå Senterpartiet, leiaren, Kristin Krohn
Devold og Dag C. Weberg frå Høgre, Reidar Johansen frå Sosialistisk
Venstreparti, Lars Gunnar Lie frå Kristeleg Folkeparti og Øystein Hedstrøm
frå Framstegspartiet, vil vise til at avtaleverket mellom staten og
næringsorganisasjonane i landbruket set dei økonomiske rammene for
jordbruksproduksjonen. Landbruket har gjennom landbrukssamvirket teke på
seg marknadsansvar slik at ein er sikra ei god matforsyning av ferske
landbruksprodukt over heile landet til nokonlunde lik pris. Samstundes har
landbrukssamvirket ansvar for å få omsett den produksjonsmengda som bøndene
produserer.
Fleirtalet i komiteen, alle med unntak av medlemen frå Framstegspartiet, viser til at Noreg har eit godt utbygd og organisert omsetningsnett for mat. Eit system som ein også må støtta opp under framover. For å halde balanse i matmarknaden mellom produksjon og forbruk må ein ha styringsmekanismer. Her kjem Omsetningsrådet inn med avgiftslegging, reguleringslagring, reguleringseksport og med marknadsføring og billegsal for å få balanse i marknaden.
Ut frå dei siste års drift viser det seg at om lag 25 % av midlane som Omsetningsrådet rår over, kjem over offentlege budsjett. Om lag 75 % vert inntrekt som ein reduksjon av produktprisen til bøndene. I den samanheng har fleirtalet merka seg at fondskapitalen er styrka med om lag 200 mill. kroner dei siste to åra til om lag 550 mill. kroner. Det må ikkje vera noko mål for Omsetningsrådet å opparbeide seg store fond.
Fleirtalet er merksam på at
Omsetningsrådet går gjennom retningsliner og regelverk for å tilpasse dei
til endra føresetnader. Fleirtalet ser på dette som viktig.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Høyre og Fremskrittspartiet, viser til Næringslovutvalgets
innstilling om omsetningssystemet for jordbruksvarer. For de ulike
produktområder vil det i tiden som kommer være riktig å se om dagens
markedsordninger er tilpasset de aktuelle utfordringer og sikrer en god
ressursanvendelse. Flertallet forutsetter at en på et senere tidspunkt,
bl.a. i tilknytning til gjennomføring av GATT-avtalen, vil få anledning til
en bredere drøfting av omsetningsloven og Omsetningsrådets ansvarsområde.
Nok et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, understreker behovet for et godt organisert omsetningssystem for matvarer, og at dette nødvendiggjør effektive styringsmekanismer. Flertallet ser det som viktig at regelverket regelmessig tilpasses den aktuelle markedssituasjon for å ivareta hensynet til både produsenter, omsetningsledd og forbrukere. Det vises i denne sammenheng til Stortingets behandling av St.prp. nr. 8 (l992-93), jf. Innst.S.nr.92 (1992-1993), der et flertall bl.a. sluttet seg til at:
| « --- Overgang til mindre skjermet hjemmemarked vil kreve at landbruket utnytter markedssignalene bedre og mer offensivt enn i dag og at det i større grad skapes balanse mellom tilførsler og etterspørsel. Det omfatter også sterkere virkemidler for å redusere overproduksjon. |
| --- |
| Mer effektive og offensive omsetnings- og foredlingsledd og næringsmiddelindustri vil være avgjørende for at landbruket skal kunne møte en sterkere konkurransesituasjon på hjemmemarkedet. » |
Dette forhold forsterkes ved den reduserte mulighet til subsidiert reguleringseksport som fremgår av forpliktende internasjonale avtaler.
Flertallet vil peke på at de reguleringstiltak som er gjennomført i årene 1990, 1991 og 1992 hovedsakelig omfatter husdyrprodukter. Selv om omsetningsloven også omfatter frukt og grønnsaker (grøntsektoren), har den samvirkebaserte andel av omsetningen her ikke fått samme omfang som for andre landbruksprodukter og utgjør i dag kun 25 % av markedet.
Etter flertallets syn har gjeldende omsetningslov gitt den samvirkebaserte del av grøntomsetningen stor innflytelse over nasjonale reguleringsordninger. Det bør vurderes om dette er relevant ut fra dagens markedssituasjon.
Flertallet mener at en i en slik
vurdering må se på hvorvidt fremtidige reguleringstiltak i grøntsektoren i
større grad bør kunne skje uten offentlige inngrep og derfor overlates et
frivillig samarbeid mellom produsenter og de aktuelle grossistledd. Det bør
derfor vurderes om grøntsektoren i en fremtidig revidering av
omsetningsloven bør unntas fra denne.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil peke på partiets prinsipielle holdning når det gjelder en avvikling av offentlige innblandingsmekanismer i landbruket, så som Omsetningsrådet.
Dette medlem viser til partiets merknader og forslag i Innst.S.nr.92 (1992-1993) og forslag vedrørende Rådets sammensetning i Innst.O.nr.29 (1991-1992).