| |
I Sosialdepartementets forklaringer til statsregnskapet for 1992 presenteres oppnådde resultater i forhold til plantall for de statlige sykehus.
Regnskapet for Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri viser at institusjonen har en mindreinntekt på vel 9 mill. kroner i forhold til budsjettert ca 49 mill. kroner.
Bevilgningen for lønn og godtgjørelser på vel 64 mill. kroner er derimot disponert i sin helhet.
Sosialdepartementet har uttalt at det store avviket mellom plantall og resultater kan henføres til omorganisering av Statens senter for barne- og ungdomspsykiatri. Denne prosessen har medført redusert inntak av pasienter og således mindreinntekter. Det legges opp til at belegg og kurdøgn øker igjen for 1993.
På bakgrunn av nevnte forhold ba Riksrevisjonen i brev av 20. april 1993 Sosialdepartementet om en nærmere redegjørelse for virksomheten ved institusjonen for driftsåret 1992. Samtidig ble det bedt opplyst hvilke konkrete tiltak som var iverksatt for at belegget og antall kurdøgn skulle øke i 1993.
Sosialdepartementet har i svarbrev av 11. mai 1993 bl.a. uttalt at SSBU er under omdanning til et regionsenter for helseregion I og II. Departementet viser ellers til en vanskelig budsjetteringssituasjon i omorganiseringsfasen. Departementet opplyser også at det i samråd med SSBU vil søke å finne en løsning/finansieringsordning ved f.eks. en bedre ordning for ambulerende tjenester, og at det knyttes plantall til dette.
Riksrevisjonen har også foretatt kontroll av senterets bruk av overtid og avspasering i 1992, og oversendt en rapport om dette til Sosialdepartementet ved brev av 1. mars 1993. Det er her påpekt flere kritikkverdige forhold.
I oversendelsesskriv av juli 1993 har Sosialdepartementet oversendt institusjonens kommentarer til de forhold som er omtalt i rapporten.
Riksrevisjonen uttaler:
| « Det står fast at det har vært mangelfull styring av institusjonens ressurser i 1992. Fremtidig praksis vil bli fulgt opp. » |
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen har merket seg det store avviket mellom plantall og resultater for SSBU. Budsjettets inntekter på 69 mill. kroner har en svikt på 40 mill. kroner, mens lønnsmidlene er brukt opp. Sosialdepartementet uttaler at dette skyldes SSBUs omdanning til regionsenter med derpåfølgende vanskelig budsjetteringssituasjon i omorganiseringsfasen. Komiteen mener dette burde vært forutsatt, og er enig i Riksrevisjonens uttalelser om mangelfull styring. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.
I 1988 ble det opprettet en egen post under kap. 778 post 70 Handlingsplan mot HIV-epidemien, jf. St.prp. nr. 1 (1987-1988). Bevilgningen ble gitt til desentraliserte tiltak i regi av kommuner og fylkeskommuner, til generell informasjon og opplysning for å styrke befolkningens kunnskapsnivå og til opplysningstiltak blant ungdom og andre målgrupper.
Bevilgningen administreres av Helsedirektoratet, og det gis tilskudd til frivillige organisasjoner samt til sentrale og lokale tiltak. De frivillige organisasjonene mottok til sammen 8,3 mill. kroner i 1992.
Riksrevisjonen har foretatt kontroll av regnskapene for følgende organisasjoner: Helseutvalget for homofile (Helseutvalget), PLUSS og Landsforeningen mot Aids. Disse mottok 6,8 mill. kroner av nevnte bevilgninger. I tilknytning til kontrollen er det utarbeidet rapport som 6. april 1993 ble oversendt Sosialdepartementet og Helsedirektoratet. Det fremgår av denne at det er avdekket en rekke mangler ved regnskapene fra Helseutvalget. Regnskapsførselen er generelt sett meget uoversiktlig. Det foreligger også anmeldelse til politiet av økonomiske misligheter i 1991. Det har vært arrangert forskjellige slags konferanser, studieturer til utlandet m.v. Til disse arrangementene har det påløpt til dels store utgifter til servering/mat, vin, drosje, blomster og reiseutgifter m.v. Det synes som om Helseutvalget har vært uten styring både administrativt og økonomisk. Hverken Helsedirektoratet eller Helseutvalget har satt krav til eller utarbeidet retningslinjer for hvordan de økonomiske og administrative rutinene skal innsettes.
I Riksrevisjonens rapport pekes det ellers på flere kritikkverdige forhold. Riksrevisjonen viser også til at det må forutsettes at Helsedirektoratet vurderer om tilskuddsmottakernes bruk av midler og valg av tiltak er forenlig med direktoratets målsetting når det gjelder bekjempelsen av HIV-epidemien for aktuelle målgrupper. De forhold som er avdekket, kan tyde på at Helsedirektoratet ikke har etablert faste rutiner for gjennomgåelse av tilskuddsmottakernes regnskaper og rapporter. Det bør utarbeides skriftlig dokumentasjon med resultatvurdering for den gjennomførte kontrollen.
Riksrevisjonen peker også på at Helsedirektoratet bør utarbeide instruks for tilskuddsmottakere hvor det stilles større krav. Det sentrale i Riksrevisjonens kritikk er at kontrollen med bruk av de bevilgende midler på mange måter er for dårlig, og at man bl.a. ikke i tilstrekkelig grad har kontrollert om bevilgningen er brukt i samsvar med det som var formålet.
Sosialdepartementet har i sitt svarbrev av 7. mai 1993 vist til at det vil bli foretatt en evaluering av det HIV/Aids-forebyggende arbeidet, og at hensiktsmessigheten av virkemidler, samarbeidspartnere og arbeidsformer vil bli vurdert.
Sosialdepartementet har videre i sitt svar på antegnelsen sagt seg enig i at deler av de midlene som er bevilget til Helseutvalget er benyttet på en måte som klart faller utenfor de formål som midlene skulle benyttes til. Departementet opplyser også at Helsedirektoratet i løpet av høsten 1993 skal utarbeide nye retningslinjer for hvordan man skal håndtere bevilgningene til disse organisasjonene, og at det i den forbindelse vil bli stilt strengere krav.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen viser til Riksrevisjonens merknader der det påpekes flere kritikkverdige forhold. Komiteen slutter seg til dette. Komiteen har videre merket seg Riksrevisjonens uttalelse om at det synes som om helseutvalget for homofile har vært uten styring, at regnskapsførselen er meget uoversiktlig og at kontrollen med bruk av de bevilgede midler er for dårlig. Sosialdepartementet har imøtekommet kritikken og opplyst at det i løpet av høsten 1993 ville bli utarbeidet nye retningslinjer for hvordan man skal håndtere nye retningslinjer til berørte organisasjoner, og at det vil bli stilt strengere krav. Komiteen har på forespørsel fått til svar at Sosialdepartementet ennå ikke har laget nye retningslinjer, men opplyser at det vil skje snart ifølge virksomhetsplanen. Komiteen finner det meget kritikkverdig at departementet ikke har utferdiget nye retningslinjer slik det ble opplyst overfor Riksrevisjonen. Komiteen forventer at saken følges opp meget nøye og at Sosialdepartementet foretar de nødvendige forføyninger i saken. For øvrig slutter komiteen seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.
I 1986 ble det iverksatt en ny ordning for fylkeskommunenes betaling for kjøp av kurdøgn ved statlige sykehus. Den nye betalingsordningen innebar at det skulle inngås avtaler mellom fylkeskommunen og staten om kjøp av kurdøgn ved de statlige sykehusene. Ordningen med avtaler om kjøp av kurdøgn ved de statlige sykehusene, medførte at fylkeskommunene skulle betale for avtalte antall kurdøgn. Fra januar 1991 ble ordningen med avtaler mellom staten og fylkeskommunene avviklet. Det skulle være opp til det enkelte statlige sykehus og fylkeskommune selv å avgjøre om avtaler skulle inngås. Dette innebar at det skulle kreves oppgjør for det antall kurdøgn som var forbrukt.
Riksrevisjonen har ved flere anledninger og senest i de konstitusjonelle antegnelsene for 1990 (Dok.nr.1 (1991-1992)) omtalt de store utestående fordringene vedrørende gjestepasientoppgjøret. Således har Oslo kommune fremdeles ikke foretatt sluttoppgjøret på ca 45,5 mill. kroner for 1989 og 1990. Sosialdepartementet tok i mars 1993 et initiativ overfor Oslo kommune med sikte på å innlede forhandlinger om kommunens inndekning av det utestående beløp. Saken er etter dette purret opp, men er fremdeles ikke løst.
Riksrevisjonen uttaler:
| « Riksrevisjonen forutsetter at det blir gjort fortgang med saken. » |
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen har merket seg at dette er en gammel sak og at Riksrevisjonen flere ganger har omtalt de store utestående fordringer vedrørende gjestepasientoppgjøret. Komiteen registrerer at det nå er kun Oslo kommune som ikke har innbetalt hele oppgjøret for 1989 og 1990.
Videre har komiteen merket seg at Sosialdepartementet har purret på saken, men at den ennå ikke er løst.
Riksrevisjonen ber om fortgang i saken. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.
I de senere år er det over Sosialdepartementets budsjett bevilget flere hundre millioner kroner til forskning, forsøks-, utviklings- og effektiviseringsarbeid (FoU-virksomhet). Målet med denne virksomheten er å få et bedre kunnskapsgrunnlag for løsning av de oppgavene sosial-, helse- og trygdesektoren står overfor.
Etter Riksrevisjonens oppfatning synes det å være behov for en mer overordnet styring av de tiltak som er satt i verk. I forhold til de bevilgninger som er gitt, er det rapportert lite om oppnådde resultater i de årlige budsjettproposisjonene.
På bakgrunn av disse forholdene har Riksrevisjonen i 1992 gjennomført et forvaltningsrevisjonsprosjekt med det formål å vurdere om Sosialdepartementet har rutiner som sikrer god administrasjon og styring av FoU-bevilgningene. Hovedkonklusjonene for undersøkelsen er at det synes å være liten grad av samordning internt i departementet ved administrering av FoU-prosjekter. Det foreligger heller ingen rutine for dokumentasjon av utført kontroll.
Prosjektrapporten ble oversendt Sosialdepartementet til uttalelse. Departementet har i brev av 31. mars 1993 i hovedsak sagt seg enig i Riksrevisjonens konklusjoner.
Riksrevisjonen har pekt på nødvendigheten av bedre samordning og administrasjon av FoU-virksomheten.
Sosialdepartementet har i svaret på antegnelsen bl.a. vist til at departementet er i ferd med å gjennomføre en omorganisering bl.a. med formål å styrke Planavdelingens samordningsansvar innen FoU-området.
Riksrevisjonen uttaler:
| « Riksrevisjonen er tilfreds med at departementet vil følge opp saken. » |
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens vurderinger av FoU-virksomheten i sosialsektoren, med bemerkning om behov for en mer overordnet styring. Det er liten samordning internt i Sosialdepartementet ved administrering av FoU-prosjekter. Departementet er enig i dette og vil foreta omorganisering for å styrke planavdelingens samordningsansvar. Komiteen har merket seg at Riksrevisjonen er tilfreds med dette. Komiteen slutter seg til forslaget til desisjon.
Rikstrygdeverket startet i 1989 arbeidet med å vurdere nytt edb-støttesystem for Trygdeetaten, Tress-90. Systemet vil årlig foreta beregning og behandling av pensjoner og stønader for nærmere 100 mill. kroner. Systemet skulle erstatte de to nåværende systemene, Infotrygd og Nordtrygd. Rikstrygdeverkets styre satte som forutsetning at kostnadsrammene for det nye systemet ikke skulle overstige hva driften og vedlikeholdet av de to gamle systemene kostet fram til 1998. Totale kostnader for prosjektet ble i 1991 beregnet til 1.224 mill. kroner. Forutsetningen var at Rikstrygdeverket selv skulle stå hovedansvarlig for prosjektets administrasjon og koordinering.
I 1992 ble det inngått en fastpriskontrakt om Nyskrivingsprosjektet mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata A/S med en ramme på 27 mill. kroner. I henhold til kontrakten skulle Nyskrivingsprosjektet avsluttes 1. mars 1993. Framdriften i prosjektet skulle sikres gjennom rapportering til hovedprosjektgruppen. Det ble også etablert en egen kvalitetssikringsgruppe, som bl.a. skulle kontrollere løpende kvaliteten på prosjektarbeidet. Denne gruppen har imidlertid ikke vært i funksjon siden mars 1992.
I statusmøte mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata A/S i august 1992 kom det fram at de opprinnelige prosjektkalkyler ikke ville holde. Forhandlinger mellom partene førte til at kostnadsrammene for Nyskrivingsprosjektet ble utvidet med 6,5 mill. kroner. Ny dato for ferdigstillelse ble satt til 1. juni 1993. I desember 1992 engasjerte partene SINTEF, Trondheim, til å foreta en ekstern revisjon av prosjektet. Rapporten fra SINTEF konkluderte med at prosjektet var betydelig ute av styring, både økonomisk og tidsmessig. Rikstrygdeverkets styre vedtok å stanse avtalen om Nyskrivingsprosjektet med Trygdedata A/S med virkning fra 10. mars 1993. Konsekvensene av dette vedtaket er at Rikstrygdeverket selv har overtatt ansvaret for ferdigstillelse av prosjektet med bruk av innleide underleverandører.
På bakgrunn av de problemer som har oppstått ved framdriften av prosjektet, tok Riksrevisjonen saken opp med Sosialdepartementet i brev av 28. juni 1993. Sosialdepartementet har i svarbrev av 14. juli 1993 pekt på forskjellige forhold. Bl.a. vises det til at Trygdedata A/S hadde ansvaret for delprosjektgjennomføringen. Det pekes også på at alle feil og ønsker om tillegg og endringer skulle dokumenteres gjennom systemmeldinger, men at det i ettertid har vist seg at disse rutinene ikke er fulgt. Pr. juli 1993 har partene også svært forskjellig syn på gjennomføringen av sluttoppgjøret. Det er derfor vanskelig å si noe om de økonomiske konsekvenser som følge av kontraktsbruddet.
Riksrevisjonen ser det slik:
Nyskrivingsprosjektet må anses for å være en viktig del av det totale Tress-90-prosjektet. Selv om nevnte delprosjekt var bestilt fra Trygdedata A/S til fastpris, kan ikke Rikstrygdeverket fraskrive seg sitt prosjekt- og koordineringsansvar.
Kvalitetssikringsgruppen i hovedprosjektet synes ikke å ha fungert i forhold til de forutsetninger som var gitt i prosjekthåndboken. De prosedyrer som er beskrevet for å regulere og styre krav om tilleggs- og merarbeider er i liten grad blitt fulgt.
Rikstrygdeverket skal ferdigstille oppgaven i egen regi. De tidsmessige og økonomiske konsekvenser for prosjektet er betydelige. I svaret fra Sosialdepartementet er det ikke oppgitt økonomiske og tidsmessige konsekvenser som vil komme som en følge av kontraktsbruddet. På bakgrunn av de data som er fremlagt tidligere, antas prosjektet å være ferdig i 1994- 95. De antatte merkostnader i forhold til budsjettet er på ca 70 mill. kroner i perioden 1993- 94. Eventuelle kostnader som følge av tvisten mellom Rikstrygdeverket og Trygdedata A/S, kommer i tillegg.
Sosialdepartementet har i sitt svar på antegnelsen bl.a. anført at Rikstrygdeverkets og Trygdedatas ansvar i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet er detaljert regulert i avtalen mellom partene. Det vil si at Trygdedata som oppdragstaker påtok seg det fulle ansvar for gjennomføringen av Nyskrivingsprosjektet i henhold til Rikstrygdeverkets kravspesifikasjon. Sosialdepartementet viser til at det av avtalen fremgår at det er Trygdedata som har ansvaret for å gjennomføre prosjektet til avtalt tid med et nærmere spesifisert innhold og resultatkrav, og dessuten til fast pris. Departementet påpeker også at en aktiv løpende detaljstyring av prosjektet fra Rikstrygdeverkets side ville komme i konflikt med fastpris/fasttid prinsippet i avtalen, hvilket også Trygdedata tok forbehold om. Videre anføres at et enda sterkere engasjement i styringen av Nyskrivingsprosjektet ville kunne bli oppfattet som en tilsidesettelse av Trygdedatas prosjektledelse m.v. Departementet opplyser også at gjennomføringen av Tress-90 prosjektet totalt sett vil bli ca 1 år forsinket på grunn av forsinkelsen i Nyskrivingsprosjektet. De direkte forsinkelseskostnader i forbindelse med forlenget drift og vedlikehold av nåværende systemer er estimert til ca 52 millioner for årene 1993-95.
| Riksrevisjonen uttaler: |
« Rikstrygdeverkets mangelfulle styring og oppfølging har vært medvirkende årsak til at prosjektet har blitt vesentlig forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt. »
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen har merket seg at Tress-90 prosjektet er betydelig forsinket. Dette sammen med en rekke uheldige omstendigheter fordyrer prosjektet betydelig.
Totalkostnaden for Tress-90 var beregnet til 1.224 mill. kroner i 1991.
Komiteen konstaterer at det er Rikstrygdverket som har hovedansvaret for administrasjon og koordinering av prosjektet slik Riksrevisjonen uttaler. SINTEF-rapporten som omhandlet ekstern evaluering av prosjektet konkluderer med at prosjektet er betydelig ute av styring både økonomisk og tidsmessig.
Komiteen har merket seg at kvalitetssikringsgruppen ikke har fungert etter forutsetningene. Dette er trolig en medvirkende årsak til det uføret Tress-90 er kommet opp i.
Komiteen registrerer at de antatte merkostnadene i forhold til budsjettet er på om lag 70 mill. kroner i perioden 1993-1994. Disse merkostnadene inkluderer forlenget drift og vedlikehold av nåværende systemer (52 mill. kroner) samt tilleggskostnader for å fullføre Nyskrivningsprosjektet (18 mill.). Eventuelle merkostnader som følge av tvisten mellom Trygdedata A/S og Rikstrygdeverket er ikke tatt med.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens uttalelse om at Rikstrygdeverkets mangelfulle styring og oppfølging har vært medvirkende årsak til at prosjektet har blitt forsinket og vesentlig dyrere enn forutsatt. Komiteen forventer at Sosialdepartementet følger opp denne saken meget nøye, og at Stortinget blir holdt løpende orientert. Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon.
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse av Rikstrygdeverkets prisforhandlingsrutiner ved kjøp av hjelpemidler til funksjonshemmede. Formålet med undersøkelsen var å vurdere om regelverket for statens anskaffelsesvirksomhet blir fulgt og om det er lagt opp til prisforhandlingsrutiner som gir gunstige avtaler med leverandører av hjelpemidler til funksjonshemmede.
Undersøkelsen viser at det inngås kjøpsavtaler med et større antall leverandører av de samme hjelpemiddelgrupper. Dette hindrer en reell konkurranse.
Forholdet ble tatt opp med Rikstrygdeverket i brev av 8. mars 1993. I svarbrev av 4. mai 1993 vises det til at både Sosialdepartementet og Rikstrygdeverket ser betenkelige sider ved å redusere antall leverandører i rammeavtalene. Sosialdepartementet har sagt at det vil legge vekt på at de sentrale prisforhandlingene for tekniske hjelpemidler skal foregå i henhold til REFSA.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen har merket seg at Rikstrygdeverket inngår avtaler med et større antall leverandører av de samme hjelpemiddelgrupper.
Sosialdepartementet sier det er innstilt på større bruk av anbudsliknende prosedyrer, og uttaler at Rikstrygdeverket har startet arbeidet med å redusere antallet leverandører og produkter i de sentrale prisavtaler for tekniske hjelpemidler.
Komiteen forutsetter at regelverket for statens anskaffelsesvirksomhet heretter blir fulgt, og er enig i Riksrevisjonens forslag til desisjon.