| |
Riksrevisjonen har tidligere omtalt innkjøpsvirksomheten i NVE i antegnelsene til statsregnskapet for 1991-92. Riksrevisjonen påpekte bl.a. at NVE ikke hadde egen instruks for innkjøpsvirksomheten.
Olje- og energidepartementet antok at de tiltak som NVE hadde iverksatt for å bedre innkjøpsrutinene, burde medført en markert bedring i 1991.
Riksrevisjonen har foretatt kontroller vedrørende innkjøpsvirksomheten i 1992. Disse kontrollene har avdekket flere vesentlige feil og mangler. Bl.a. foretas innkjøp uten at kjøpene på forhånd er godkjent av bemyndigede personer. Dokumentasjonen vedrørende innkjøp er ofte av en slik karakter at det ikke er mulig å ta stilling til om statens regelverk er fulgt når det gjelder valg av innkjøpsmetode og utnyttelse av konkurransen i markedet. Utbetaling for kjøp skjer uten tilfredsstillende kontroll av faktura m.v.
Riksrevisjonens kontroller viser at de iverksatte tiltak ikke har vært tilstrekkelige for å etablere tilfredsstillende rutiner på innkjøpsområdet.
Riksrevisjonen har i brev av 23. april 1993 stilt spørsmål ved om departementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt tilsynsansvar overfor NVE når det gjelder etatens innkjøpsvirksomhet.
Nærings- og energidepartementet svarer i brev av 10. mai 1993 at NVE vil bli bedt om å utarbeide en samlet oversikt/instruks over gjeldende regelverk og rutiner for innkjøp. NVE vil videre bli bedt om å redegjøre for hvordan etaten vil føre kontroll med at regelverk og rutiner blir fulgt. Departementet vil påse at NVE prioriterer og utfører dette arbeidet så snart som mulig.
Riksrevisjonen har etter dette bemerket at departementet ikke har uttalt seg om hvordan departementets tilsynsansvar er ivaretatt.
Nærings- og energidepartementet har i svaret på antegnelsen bl.a. vist til at NVE nå arbeider med en ny innkjøpsinstruks for virksomheten. Det tas sikte på at instruksen skal tre i kraft med virkning fra 1. januar 1994. Riksrevisjonen har likevel uttalt at departementet i sterkere grad burde ha forvisset seg om at iverksatte tiltak var tilstrekkelige og at disse fungerte som forutsatt. Riksrevisjonen har også bemerket at departementet ikke har uttalt seg om hvordan tilsynsansvaret er ivaretatt.
Riksrevisjonen foreslår:
« Til observasjon. »
Komiteen uttalte i brev av 22. november 1993 til departementet bl.a. følgende:
| « I tilknytning til sak nr. 1. Innkjøpsvirksomheten i Norges vassdrags- og energiverk (NVE) fremkommer det til dels sterk kritikk mot både rutiner, ansvarsforhold og kontroll. Riksrevisjonen har også i brev av 23. april stilt spørsmål ved om Departementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt tilsynsansvar overfor NVE når det gjelder etatens innkjøpsvirksomhet. Riksrevisjonen har ikke fått svar på dette spørsmålet. Kontroll- og konstitusjonskomiteen mener dette er et betimelig spørsmål, og ber Departementet skriftlig redegjøre konkret overfor komiteen for hvordan tilsynsansvaret er ivaretatt. » |
Til dette svarte departementet i brev av 17. desember 1993 følgende:
| « I brev fra Riksrevisjonen til Nærings- og energidepartementet av 23. april 1993 blir det bl.a. pekt på uheldige sider ved innkjøpsvirksomheten til Norges vassdrags- og energiverk (NVE) og stilt spørsmål ved om departementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt tilsynsansvar overfor NVE i den forbindelse. |
| Som statlig etat skal NVE ved sine anskaffelser følge statens innkjøpsforskrifter (forskrifter for kjøp av varer og tjenester fastsatt ved kgl. res. av 17. mars 1978 med senere endringer). Innenfor dette overordnede regelverk skal NVE utarbeide instrukser gjeldende for etaten, og som skal godkjennes av departementet. På dette grunnlag er det NVEs ansvar å organisere innkjøpsvirksomheten på en hensiktsmessig og effektiv måte. |
| Nærings- og energidepartementet (tidligere Olje- og energidepartementet) har gjennom flere år vært opptatt av arbeidet med å forbedre NVEs innkjøpsvirksomhet. |
| Det ble iverksatt tiltak for å bedre innkjøpsrutinene i NVE i 1991, der det bl.a. ble utarbeidet en egen innkjøpsinstruks og foretatt innskjerpelse av innkjøpsdisiplinen i etaten. I brev av 1. mars 1991 meddelte NVE til departementet at alle tilsatte skriftlig var informert om de nye rutinene, samt at det ved stikkprøver ville bli kontrollert om instruksen ble fulgt. I brev til NVE av 29. mai 1991 påpekte departementet viktigheten av at tiltakene ble gjort kjent i organisasjonen og fulgt opp av ledelsen. |
| I november 1991 tok Riksrevisjonen muntlig opp med NVE visse forhold vedrørende innkjøpsvirksomheten som fremdeles ikke fungerte tilfredsstillende. Det ble påpekt at etablerte rutiner ikke var i samsvar med gjeldende regelverk. Erfaring viste at de retningslinjer som var utarbeidet, i en del tilfeller var vanskelig å følge opp i praksis. Fra NVEs side ble det opplyst at NVEs innkjøpsfaglige organ (IFO) skulle foreta en oppfølging av innkjøpsvirksomheten i 1. kvartal 1992. |
| I møte med departementet i juli 1992 ble NVE bedt om å utrede hvordan kontrollen med bruk av budsjettmidler kunne optimaliseres samtidig som statens regelverk vedrørende innkjøp, attestasjon og anvisning ble overholdt. På bakgrunn av dette utarbeidet NVE utkast til ny innkjøpsinstruks som ble oversendt departementet 15. desember 1992. Utkastet ble imidlertid trukket tilbake etter at Riksrevisjonen ga signaler om at en del punkter burde forbedres. Som følge av Riksrevisjonens brev av 23. april 1993, ba departementet ved brev til NVE av 12. mai om at NVE i tillegg til revisjon av instruksen også utarbeidet planer for organisering av innkjøpsvirksomheten og rutiner for hvordan framtidige endringer i instruksen eller organiseringen skal ivaretas. Videre ba departementet NVE om at det blir iverksatt informasjonstiltak slik at innholdet i instruksen i nødvendig grad gjøres kjent for samtlige som er engasjert i innkjøpsvirksomheten. NVE ble også bedt om å redegjøre for hvordan etaten vil føre kontroll med at regelverk og rutiner følges. |
| NVE har nå utarbeidet nytt forslag til innkjøpsinstruks. Denne ble oversendt ved brev av 18. november 1993 og vurderes nå av departementet. I det nye forslaget inngår et eget punkt om organisering av innkjøpsarbeidet, og det vil bli gitt nødvendig informasjon om bruk og fortolkning av instruksen når den er endelig fastsatt. NVE arbeider også med de øvrige sidene ved innkjøpsvirksomheten som ble tatt opp i Nærings- og energidepartementets brev av 12. mai. |
| Innenfor de overordnede regelverk og rammer som er fastsatt av de sentrale myndigheter, er det den enkelte etats ansvar å organisere sin virksomhet på en hensiktsmessig måte. Departementet har et ansvar for å påse at dette blir gjort, og at nødvendige instrukser, retningslinjer og kontrollordninger foreligger. |
| Når det gjelder innkjøp har departementet fulgt NVEs arbeid med å forbedre virksomheten. En har vært kjent med diverse tiltak som er blitt iverksatt. Departementet har også fått seg forelagt to utkast til ny innkjøpsinstruks, det første i desember 1992, og et revidert utkast i november 1993. Departementet har også skriftlig bedt NVE utarbeide rutiner for endel spørsmål som ikke var ivaretatt i forbindelse med det første utkast til ny innkjøpsinstruks, samt iverksette informasjonstiltak. Departementet vil fortsatt følge opp NVEs arbeid med forbedring av innkjøpsvirksomheten. |
| Ut fra ovenstående er det min oppfatning at departementets tilsynsansvar overfor NVE er ivaretatt. » |
Komiteen vil til departementets svar bemerke at det fortsatt synes nødvendig med tett oppfølgning fra departementets side når det gjelder NVEs innkjøpsvirksomhet.
Etter komiteens oppfatning synes det for passivt når departementet nøyer seg med å beskrive sitt ansvar som å påse at den enkelte etat organiserer sin virksomhet på en hensiktsmessig måte, og « at nødvendige instrukser, retningslinjer og kontrollordninger foreligger ». Det er etter komiteens oppfatning ikke tilstrekkelig å påse at de nevnte ordninger foreligger, men det må påses at de etterleves og praktiseres som tiltenkt. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at saken står « til observasjon ».
Industrifondets formål er å fremme utvikling og omstilling i norsk industri og reiseliv samt styrke bedriftenes konkurranseevne.
Industrifondet innvilget i september 1992 et gjeldsbrevlån på 5 mill. kroner i forbindelse med oppsetting av musicalen « Which Witch » i London.
I brev av 23. oktober 1992 til Industrifondet ba Riksrevisjonen om en vurdering av i hvilken grad prosjektet kunne bidra til å oppfylle Industrifondets formål.
Industrifondet viste til prosjektets internasjonale potensial og at en vellykket lansering i London ville bidra til å profilere Norge og norske aktiviteter på en positiv måte til beste for annen norsk næringsvirksomhet som konkurrerer internasjonalt.
Riksrevisjonen uttrykte overfor Næringsdepartementet tvil om prosjektet i særlig grad ville bidra til å oppfylle fondets formål.
Riksrevisjonen viser til at prosjektet hadde høy risiko og at de potensielle positive ringvirkninger for norske næringsliv var usikre og uklare. Riksrevisjonen har også bemerket at ved innvilgningen av lånet ble det lagt vekt på å få kartlagt disse ringvirkningene. Nærings- og energidepartementet uttaler nå at en måling av virkningene er vanskelig.
Riksrevisjonen er fortsatt i tvil om prosjektet kunne antas å oppfylle fondets målsetting.
Riksrevisjonen foreslår:
« Kan passere. »
I brev av 22. november 1993 til departementet anførte komiteen følgende:
| « I tilknytning til sak 2. Industrifondets engasjement i forbindelse med oppsetting av musicalen « Which Witch » heter det i Dok. 1 at Industrifondet vurderte dette som « et pilotprosjekt hvor det var viktig å få klarlagt de direkte og indirekte virkninger på lengre sikt for virksomhet i Norge. » På forespørsel fra Riksrevisjonen er det ikke redegjort for hvordan disse virkningene var tenkt klarlagt. Derimot heter det fra Departementet nå bl.a.: « ... at det generelt vil være vanskelig å måle virkningene for norsk næringsliv av denne kategori internasjonale prosjekter/satsinger ». |
| De to utsagn synes til dels å stå i strid med hverandre. Innebærer dette at en av hovedbegrunnelsene for Industrifondets engasjement ikke var holdbar og ikke lar seg etterprøve? Kontroll- og konstitusjonskomiteen ber om Departementets redegjørelse for hvordan « de direkte og indirekte virkninger på lengre sikt for virksomhet i Norge » var tenkt klarlagt. |
| Endelig ber komiteen om en redegjørelse for om og når lånet er tenkt tilbakebetalt. » |
I sitt svar av 17. desember 1993 anførte departementet følgende:
| « Departementet har bedt Statens nærings- og distriktsutviklingsfond (SND) om kommentarer til saken. I I SNDs svar til departementet gjøres det rede for at de direkte virkningene av prosjektet var tenkt klarlagt gjennom evaluering av de bedriftsøkonomiske resultatene, samt sysselsettingsvirkninger direkte relatert til prosjektet. |
| Når det gjelder de indirekte virkningene, opplyser SND at Industrifondets styre mente at prosjektet ville kunne bidra til å profilere Norge internasjonalt og spesielt gi positive virkninger for reiselivsnæringen. Imidlertid ble det ikke drøftet nærmere hvordan dette konkret skulle måles i ettertid. Departementet er fremdeles av den oppfatning at de indirekte virkningene vil være vanskelig å måle i dette prosjektet. Dette vil imidlertid også være tilfelle i mange andre typer prosjekter, men bør etter departementets oppfatning ikke være til hinder for at SND engasjerer seg i slike prosjekter. |
| I dette tilfelle, som Industrifondet vurderte som et pilotprosjekt hvor det var viktig å få klarlagt bl.a. de indirekte virkningene, ville det, etter departementets oppfatning, vært formålstjenlig om Industrifondet hadde utarbeidet et konkret opplegg for måling av disse i forbindelse med behandling og innvilgning av denne søknaden. Slik prosjektet nå har utviklet seg, vil det trolig eksistere få positive indirekte virkninger, og en slik evaluering vil sannsynligvis ikke være hensiktsmessig. |
| Når det gjelder tilbakebetaling av lånet, var nedbetaling av gjeldsbrevlånet tenkt å skje i samme takt som investorene fikk tilbakebetaling. Etter at forestillingen i London ble stoppet på et tidlig tidspunkt, var nedbetalingsgrunnlaget hovedsakelig borte, og SND forlangte rettmessig lånet innbetalt i sin helhet i mars 1993. Selskapet - Notabene Music Company ANS - søkte da om å få lånet ettergitt, hvoretter fondet sa at det ville kunne vurdere en gjeldssaneringsplan og nedbetalingsplan hvor de andre kreditorene også tok sin del. I tillegg ønsket SND nærmere dokumentasjon om resultater og budsjetter uten at hverken dette eller gjeldssanerings- og nedbetalingsplan er mottatt av SND pr. dato. Juridisk avdeling i fondet vurderer nå behovet for å gjennomgå selskapene som er involvert i dette prosjektet, herunder hvilke muligheter for tilbakebetaling som foreligger. |
| Etter min vurdering følger her SND en prosedyre som ville blitt fulgt i oppfølgingen av andre tilsvarende utsatte engasjementer. » |
Departementets svar bekrefter etter
komiteens oppfatning at denne saken ikke var godt forberedt før beslutning
om å yte lån ble tatt. Dersom prosjektet ble vurdert som et pilotprosjekt
hvor « det var viktig å få klarlagt de direkte og indirekte virkninger på
lengre sikt for virksomhet i Norge » burde man kunne forvente at målingen
særlig av de indirekte virkninger var gjennomtenkt på forhånd. Det synes
ikke å ha vært lagt ned arbeid overhodet på dette området.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, har forståelse for at de indirekte virkninger av slik virksomhet kan være vanskelig å måle. - Men når man som en viktig begrunnelse for å innvilge lånet først anfører slike argumenter og formål, er det et minimumskrav at man har gjort seg noen tanker om hvordan dette skal gjennomføres.
Flertallet kan for øvrig ikke se at det er godtgjort at prosjektet er innenfor fondets formål. Også denne problemstilling krever etter disse medlemmene oppfatning nærmere vurdering og dokumentasjon.
Av departementets svarbrev av 17.
desember 1993 fremgår det for øvrig at det nå er reist tvil om hvorvidt
lånet kan tilbakebetales slik også Riksrevisjonen har forutsatt. På denne
bakgrunn mener flertallet at saken nå ikke « kan passere » og foreslår at den
står « til observasjon ».
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser til Industrifondets engasjement i forbindelse med oppsetting av musicalen Which Witch. Disse medlemmer vil vise til at Industrifondets formål er å fremme utvikling og omstilling i norsk industri og reiseliv samt å styrke bedriftenes konkurranseevne.
Disse medlemmer vil understreke at Industrifondets engasjement i ulike prosjekter vil kunne medføre en viss risiko mht. tap. Disse medlemmer vil også vise til Nærings- og energidepartementets brev av 3. februar hvor departementet påpeker at selv om det var knyttet betydelig usikkerhet både til prosjektet selv og i hvilken grad det kunne gi positive virkninger for norsk næringsliv for øvrig, så mente departementet at prosjektet likevel var innenfor fondets rammer.
Disse medlemmer vil understreke viktigheten av og behovet for at nødvendig kartlegging av prosjekter av denne type bør foreligge. Disse medlemmer vil samtidig påpeke at kravene til dette ikke må være til hinder for at næringslivsprosjekter med positivt potensial blir igangsatt.
Disse medlemmer har merket seg at Riksrevisjonen fremdeles er i tvil om prosjektet kunne anta å bidra til å oppfylle Industrifondets målsetting og at Nærings- og energidepartementet uttaler at en måling av virkningene av Which Witch-oppsettingen er vanskelig. Med bakgrunn i Riksrevisjonens merknader, som forutsetter at lånet tilbakebetales i henhold til avtalen, samt departementets uttalelser, ser disse medlemmer ikke noe grunnlag for en videre oppfølging av denne saken. Disse medlemmer sier seg derfor enig i at saken kan passere, og fremmer forslag i samsvar med dette.