Innst.S.nr.101 (1993-1994)
Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om studiefinansiering og studentvelferd.

I. GENERELT

1. Innledning og generelle merknader

       Departementet tar utgangspunkt i grunntanken bak velferdsstaten om lik rett til utdanning, lik rett til arbeid og lik rett til meningsfull livsutfoldelse. Målsettingen er å skape en utdanningssituasjon som gjør at individene utvikler og bruker sine evner. Studiefinansiering og studentvelferd er en del av den samlede kunnskapspolitikken. Studiefinansieringen skal gi økonomisk trygghet og sørge for at den enkelte ikke hindres i å utnytte sine evner av økonomiske grunner. Studentvelferden og forholdet til lærestedene må gjennomtenkes på nytt. Studentvelferd og studiekvalitet henger tett sammen.

       Økt vekt på utdanning, mangelen på arbeidsplasser og utvidet poengsanking i videregående opplæring har ført til en kraftig vekst i søkningen til utdanning og til Lånekassen. Departementet mener det må satses på flere studieplasser og på at de som er inne i systemet, ikke bruker lenger tid på utdanning enn nødvendig.

       Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kjell Engebretsen, Ottar Kaldhol, Tomas Norvoll, Marit Nybakk, Trond Mathisen og Oddbjørg Ausdal Starrfelt, fra Senterpartiet, Jørgen Holte, Sigurd Manneråk og Rita H. Roaldsen, fra Høyre, Jan Tore Sanner og Siri Frost Sterri, fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Kristelig Folkeparti, lederen Jon Lilletun, og fra Fremskrittspartiet, Ellen Christiansen, mener at det norske utdanningssystemet må innrettes slik at alle som ønsker det, skal ha like muligheter til videregående eller høyere utdanning som gir yrkeskompetanse. Utdanningstilbudene må ta sikte på å utnytte befolkningens ressurser best mulig. Komiteen legger vekt på at høyere utdanning og forskning er en av de viktigste innsatsfaktorene i konkurransen landene imellom. Komiteen mener derfor den sterke satsingen på flere studieplasser i høyere utdanning i en tid med høy arbeidsledighet er en viktig og riktig satsing både for nasjonen og for den enkelte. Det er i den sammenheng verdt å merke seg at mens målet bare for få år siden var å nå 105.000 studenter i høyere utdanning innen 1995, er det i dag i alt ca 160.000 studenter i høyere utdanning. Samtidig mener komiteen det er et tankekors at selv om det aldri har vært så mange i høyere utdanning som idag, har konkurransen om ledige studieplasser innenfor flere av fagutdanningene aldri vært sterkere, og mange kvalifiserte søkere må avvises. Komiteen regner, som departementet, derfor med at hvis utviklingen ikke endres, må studenttallet forventes å stige ytterligere.

       Komiteen viser til Regjeringens forslag om å opprette ytterligere 5.000 nye studieplasser for studieåret 1994-95 som flertallet i Stortinget har sluttet seg til. Komiteen vil i den forbindelse vise til B.innst.S.nr.12 (1993-1994), hvor samtlige partier pekte på at 5.000 nye studieplasser er noe mindre enn i inneværende år. Komiteen viser også til at flertallet, alle unntatt Høyre, har bedt Regjeringen vurdere muligheten for ytterligere økning i antall studieplasser, og at Høyre har foreslått å øke antall studieplasser med 10.000 i forhold til Regjeringens forslag.

       Komiteen vil vise til at internasjonal kompetanse og kunnskap er viktig og nødvendig i et verdenssamfunn med større gjensidig avhengighet. Komiteen vil derfor vektlegge betydningen av at en del norsk ungdom tar hele eller deler av sitt studium utenlands.

       Komiteen vil legge vekt på å videreføre og sikre et mangfold av høyere utdanningstilbud både innenlands og utenlands. Dette utgangspunktet vil også bli lagt til grunn for de merknader og forslag til endringer, videreføringer og forbedringer innen studiefinansiering og studentvelferd som fremkommer under de ulike kapitler nedenfor.

       Komiteen erkjenner at den sterke veksten i antall studenter har ført til sterke belastninger innenfor utdanningsinstitusjonene. Hovedutfordringene ligger derfor i å sikre og forbedre kvaliteten i studietilbudene for det store antall studenter. Dårlig gjennomstrømning og lav studieeffektivitet fører til en for dårlig utnyttelse av studieplassene og dårlig utnyttelse av de totale ressursene som settes inn i høyere utdanning. Komiteen vil imidlertid peke på at årsakene til disse problemene er sammensatte og krever et sett av tiltak for å kunne bedres. Men komiteen vil slå fast at en god studiefinansiering og studentvelferdstiltak er viktige forutsetninger for å løse problemene med dårlig gjennomstrømning. Komiteen mener en kombinasjon av forbedringer i studiefinansieringen, krav til studentenes studieprogresjon og krav til institusjonene om en bedre tilrettelegging og bedre oppfølging og veiledning av studentene er viktige forutsetninger for å løse problemene.

       Komiteen drøfter under kap. 5 ulike spørsmål knyttet til problemet med faglig forsinkelse som synes å øke blant studentene. Komiteen mener det arbeidet som er igangsatt ved universitetene for å skaffe en bedre oversikt over problemets omfang, er viktig og bør intensiveres. Det er viktig å skille ut den gruppen av studenter som velger å studere på deltid, slik at disse kan få et tilbud som er bedre tilpasset et slikt studieløp. Komiteen mener dette vil kunne frigjøre ressurser og studieplasser.

       Komiteen vil videre peke på at adgangen til å avlegge eksamen bør utvides. En student som av ulike dokumenterte årsaker ikke fremstiller seg til ordinær eksamen eller som ikke består eksamen, bør få anledning til å ta kontinuasjonseksamen uten å måtte vente et helt semester og således bli forsinket i det videre studieløpet. Komiteen viser til merknad under kap. 5.

       Komiteen konstaterer at meldingen om studiefinansiering og studentvelferd gir Stortinget mulighet for en bred gjennomgang og nærmere drøfting av prinsipper og strategier som skal legges til grunn for nødvendige omlegginger og forbedringer i studiefinansieringen og studentvelferd utover i 90-årene.

       Komiteen viser til at dette allerede fremkom som et ønske i B.innst.S.nr.12 (1989-1990) hvor det bl.a. heter:

       Dette ønsket ble gjentatt av en samlet komité i B.innst.S.nr.12 (1990-1991). I Innst.S.nr.230 (1990-1991) pekte komiteen på at lav kostnadsnorm, lav stipendandel og akkumulert gjeld etter endt utdanning er problemer knyttet til dagens studiefinansiering som bl.a. bidrar til at studieeffektiviteten er for lav. Komiteen viste i Innst.S.nr.230 (1990-1991) til at departementet ville nedsette et utvalg for å vurdere forholdet mellom stipend og rentestøtte, kostnadsnorm, støtteordninger til elever i videregående skole, støtte til funksjonshemmede, støtte til elever og studenter ved private utdanningsinstitusjoner og til fjernundervisning. Komiteen viser til at en samlet komité på denne bakgrunn bl.a. uttalte i Innst.S.nr.230 (1990-1991):

       Komiteen viser endelig til at departementet bl.a. i forslag til budsjett for 1994 fremmet en rekke forslag til endringer i utdanningsstøtten, og at komiteen i B.innst.S.nr.12 (1993-1994) bl.a. uttalte:

       Komiteen vil påpeke at som et resultat av Stortingets budsjettbehandling, er renten på studielån fastsatt til 8,5 %, og at stipendandelen heves fra 14 % til 22 % fra studieåret 1994/95. Komiteen viser også til de ulike partiers merknader og forslag i B.innst.S.nr.12 (1993-1994).

       Komiteen har merket seg at de forslag i meldingen som knytter seg til forbedringer i studiefinansieringen, langt på vei bærer preg av de budsjettforlik som ble inngått mellom de ulike partier under Stortingets behandling sist høst, og som ga et solid løft for studentene.

       Komiteen har for sin del ambisjoner og perspektiver for nødvendige omlegninger og forbedringer knyttet til studiefinansiering og studentvelferd som går ut over departementets forslag, og viser til merknader og forslag under de enkelte kapitler nedenfor.

       Komiteen har forståelse for at den sterke satsingen på oppretting av nye studieplasser de siste årene har medført betydelig økte bevilgninger til høyere utdanning generelt, og at dette også fører til økte utgifter for det offentlige over Lånekassens budsjett.

       Komiteen vil komme tilbake til forslag om eventuelle nye studieplasser for 1994 ved behandling av Revidert Nasjonalbudsjett i vår.

       Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Fremskrittspartiet vil be departementet vurdere å øke antall nye studieplasser ved bruk av beredskapsbevilgningen ved fremleggelse av Revidert Nasjonalbudsjett i vår. Disse medlemmer ser det som et bedre alternativ å gi unge et skikkelig utdanningstilbud enn tilbud om ulike arbeidsmarkedstiltak. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Komiteens flertall, alle unntatt Fremskrittspartiet, mener en god studiefinansiering og studentvelferd er nødvendig som rammevilkår for å bedre studiekvaliteten og studieeffektiviteten innen høyere utdanning. Flertallet vil understreke at læringsmiljøet må sees på som en helhet hvor samspillet mellom studentvelferd og forbedringer av de enkelte studietilbud bidrar til økt studiekvalitet.

       Flertallet mener at en bedre studiefinansiering og forbedringer innen studentvelferd, som nødvendigvis vil føre til økte offentlige utgifter, er viktige investeringer for landet og vil kunne gi forbedringer i studentgjennomstrømning, studieeffektivitet og studentkvalitet. Flertallet ser på denne bakgrunn klare gevinster både for den enkelte, for det offentlige og for samfunnet av de merknader og forslag til forbedringer som fremkommer i innstillingen.

       Et flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, mener det må være en viktig målsetting å ikke utdanne ungdommer til framtidig ledighet.

       Dette flertallet mener derfor det må legges stor vekt på å tilpasse utdanningskapasiteten bedre til de samfunnsmessige behov. Nye studieplasser må derfor først og fremst opprettes innen yrker der det i dag er stor underdekning. Dette gjelder bl.a. førskolelærere, psykologer, leger og en rekke yrker ellers innen pleie- og omsorgssektoren.

       Dette flertallet vil også peke på at privat høyskoleutdanning i en del sammenhenger representerer et reelt alternativ og et nyttig supplement til offentlig utdanning. Det gjelder først og fremst utdanning som representerer et faglig og pedagogisk alternativ, høyskoler som er livssynsorienterte, og høyskoler som supplerer det offentlige tilbudet på områder der dette ikke dekker behovet.

       Et annet flertall, Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, legger vekt på å opprettholde et variert tilbud innen høyere utdanning, hvor også private institusjoner har en viktig plass. Utdanningsfinansieringsordningen kan bare i begrenset grad være et virkemiddel i dette arbeidet.

       Høyre og Fremskrittspartiet vil peke på det konstruktive bidraget til høyere utdanning som de private høyskolene utgjør. Disse institusjonene er et viktig supplement til det offentlige utdanningstilbudet og kan virke som et korrektiv for de offentlige høyskolene. Samtidig sikrer de på en del områder et tilbud der det er mangler innenfor det offentlige systemet.

       Arbeiderpartiet er opptatt av at det ikke må bli en for stor avstand mellom de forskjellige generasjonene i vårt samfunn. Disse medlemmer mener det er en tendens til at ungdom ofte kommer dårlig ut når man sammenligner med andre grupper. En solidarisk og sosialdemokratisk politikk vil etter disse medlemmers oppfatning være avgjørende for fortsatt utvikling av samfunnet i en positiv retning. Det er nødvendig å se hele politikken i sammenheng for å samlet sett kunne oppnå resultater. Disse medlemmer mener derfor at studiefinansieringen ikke kan ses atskilt fra satsningen på andre deler av utdanningssektoren. Her kan spesielt nevnes det rekordstore antall studieplasser som har kommet under en regjering utgått fra Arbeiderpartiet, og ikke minst satsningen på at alle skal få en mulighet til å sikre seg videregående skole. Likevel vil disse medlemmer under behandlingen av denne stortingsmeldingen forsøke å begrense seg til de områder av utdanningssystemet som naturlig hører hjemme under studiefinansiering og studentvelferd. Dette betyr ikke at disse medlemmer ikke er interessert i å ta en diskusjon om andre områder, men disse medlemmer vil vise til at det er bebudet et forslag til ny lov om høyere utdanning, hvor alle problemstillinger innenfor organiseringen av høyere utdanning vil komme opp.

       Når det gjelder studiefinansieringen, er disse medlemmer opptatt av at man finner løsninger som både ivaretar alles mulighet til å ta utdanning, uavhengig av sosial bakgrunn, og som samtidig slår rettferdig ut. Med et så stort antall studenter som landet har i dag, vil det etter disse medlemmers oppfatning være behov for en fortsatt debatt om hvilken retning studiefinansieringen skal ta for best å kunne ivareta behovene til de som kommer under systemet.

       Når det gjelder de konkrete forslagene i stortingsmeldingen, vil disse medlemmer i all hovedsak slutte seg til Regjeringens forslag. Disse medlemmer vil særlig peke på viktigheten av at elever i videregående skole sikres en utdanningsfinansiering som ikke unntar noen i aldersgruppen 16-19 år muligheten til å utnytte den rett til videregående opplæring som de nå har fått. Disse medlemmer mener at det i høyere utdanning er nødvendig å gi hovedvekten av subsidiene i tildelingsfasen. Dette gjøres gjennom en kombinasjon av generelt stipend, rentefritak i studietiden og særordninger for grupper som kommer uheldig ut. Disse medlemmer vil spesielt nevne fødselsstipend som skal sikre mulighetene til å fortsette studiene selv om en får barn. I tillegg vil disse medlemmer legge vekt på at funksjonshemmede som en hovedregel skal gis de samme muligheter for å tilegne seg høyere utdanning som funksjonsfriske. Når det gjelder tilbakebetalingsordninger mener disse medlemmer at man må se svært kritisk på måten denne fordeles på. En generell subsidiering av rentesatsen vil være å øke overføringene til mange som er i en trygg økonomisk situasjon og med god inntekt. Derimot er det etter disse medlemmers oppfatning viktig at vi finner ordninger som fanger opp de som virkelig har problemer gjennom romslige ordninger for nedsetting av terminbeløpene. Disse medlemmer mener at den andre hoveddelen av denne stortingsmeldingen som omhandler studentvelferd, inneholder en meget positiv satsning på velferden. Disse medlemmer vil slå fast samskipnadens rolle som statens måte å organisere studentenes velferd på. Gjennom å knytte utdanningsinstitusjon og samskipnad tettere sammen vil man kunne få en bedre satsning og mer gjennomtenkt holdning til det totale studiemiljø. Disse medlemmer mener dette vil bidra til å øke trivselen på studiestedet og dermed bidra til å minske frafallsprosenten.

       Høyre og Fremskrittspartiet vil be departementet vurdere en omlegging av ressurstildelingen innenfor høyere utdanning. Et nytt bevilgningssystem bør ta utgangspunkt i en basisbevilgning til institusjonen. En del av bevilgningene bør imidlertid knyttes til den enkelte student slik at institusjonene tildeles midler etter antall avlagte vekttallseksamener pr. student. Et slikt system vil på en helt annen måte enn i dag stimulere til at institusjonene tilrettelegger og følger opp den enkelte student i studiesituasjonen, og gjør at institusjonene aktivt kan bidra til å skape gode og helhetlige læringsmiljøer. Disse medlemmer mener dette bl.a. kan bidra til å stimulere til forbedringer i undervisningssituasjonen hvor dyktige lærere og veiledere spiller en nøkkelrolle. Disse medlemmer vil be departementet igangsette arbeidet med et slikt ressurstildelingssystem raskt slik at det kan innføres parallelt med endringene av studieåret. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette.

       Senterpartiet vil innledningsvis understreke at det er et grunnleggende mål for Senterpartiet at retten til utdanning skal være lik for alle uansett økonomisk evne, bosted eller sosial bakgrunn. Disse medlemmer vil peke på at tilfredsstillende studiefinansiering og studentmiljø er forutsetninger for at rett til utdanning skal bli reell for alle.

       Disse medlemmer mener at en satsing på utdanning og forsking er en av de mest fremtidsrettede investeringer et samfunn kan gjøre. Kunnskap og kompetanseutbygging er avgjørende for å kunne løse framtidige samfunnsoppgaver og for å sikre Norge en sterk posisjon internasjonalt. For å kunne utvikle en nødvendig kunnskaps- og kompetanseoppbygging forutsetter det en tilfredsstillende studiefinansieringsordning som kan sikre studentene rimelige vilkår både i og etter studietiden.

       Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at utdanningspolitikken må ses i en helhet, hvor det bl.a. er samspillet mellom studentvelferd, studiefinansieringsordning og studietilbud som til sammen legger grunnlaget for studiekvalitet og studiegjennomstrømming.

       Disse medlemmer vil peke på at studiefinansieringsordningen har stor betydning for om ungdom tar høyere utdanning og hvilken utdanning de tar. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten av at studiefinansieringsordningen utformes slik at den stimulerer ungdom til å ta høyere utdanning og bidrar til en effektiv gjennomføring av studiene. Økende gjeldsfrykt fører til mindre effektivitet og en vridning i valg av studier, og undergraver målet om lik rett til utdanning. Det er etter disse medlemmers mening derfor viktig at dagens studiefinansieringsordning bedres.

       Vi må unngå at ungdom får så tunge gjeldsbyrder å bære at det virker hemmende på kreativitet og nyskaping. Etter disse medlemmers mening er det viktig at ungdom gis gode muligheter til etablering etter utdanning, samtidig som at de skal være bidragsytere til framtidens velferdsordninger.

       Etter disse medlemmers mening er det nødvendig med en betydelig oppjustering av dagens studiefinansieringsordning for å sikre studentene tilfredsstillende økonomiske rammevilkår både i og etter studier, og som også må stimulere til effektiv studiegjennomføring.

       Disse medlemmer mener at stipendet må utgjøre en betydelig større andel av støttebeløpet fra Lånekassen enn det departementet legger opp til, og vil foreslå at stipendandelen trappes opp til 30 % av studiestøtten. Videre vil disse medlemmer slå fast at utlånsrenta i Lånekassen må være subsidiert og klart ligge lavere enn det generelle rentenivået. Disse medlemmer mener at utlånsrenta må fastsettes politisk i forbindelse med statsbudsjettet. Disse medlemmer mener videre at ordningen med rentefrihet i studietiden skal opprettholdes og videreføres.

       Disse medlemmer vil videre foreslå at dagens kostnadsnorm må oppjusteres, og at dette kan gjøres i forbindelse med opptrapping av stipendandelen av studiestøtten opp til 30 % av samlet støttebeløp innen studieåret 1997-98.

       Videre vil disse medlemmer vise til at stadig flere tilbakebetalere i Lånekassen har betalingsproblem, en rentereduksjon vil være et nødvendig virkemiddel for å bedre forholdene for denne gruppen.

       Disse medlemmer vil gå imot departementets forslag om å omgjøre stipend til lån ved faglig forsinkelse. Disse medlemmer mener det er andre virkemidler som må til for å øke gjennomstrømmingen. En generelt bedre studiefinansiering, bedre veileding og oppfølging ved utdanningsinstitusjonene vil etter disse medlemmers mening være bedre virkemidler for å øke gjennomstrømmingen, enn den uheldige straffereaksjon omgjøring av stipend til lån er.

       Disse medlemmer mener at studentbegrepet må gis et mangfoldig innhold. Det må etter disse medlemmers mening være et overordnet mål å legge forholdene til rette slik at de som ønsker å være heltidsstudenter skal kunne gjennomføre studiene på en mest mulig effektiv måte, samtidig som det gis rom for individuell frihet og fordypning i studietiden. Det må imidlertid ikke bli oppfattet som negativt at studenter som ønsker det, arbeider ved siden av studiene eller engasjerer seg i organisasjons- eller lagsarbeid. Slik erfaring gir etter disse medlemmers mening verdifull tilleggskunnskap som vårt samfunn trenger.

       Høyre går inn for fortsatt utbygging av høyere utdanning, både gjennom en videre utbygging av antallet studieplasser og gjennom en sterkere satsing på kvalitet i undervisning og forskning. Det er viktig å legge større vekt på studiekvalitet og effektiv gjennomføring av studiene. En god studiefinansiering, med større vekt på stipendier, er avgjørende for å kunne oppnå en mer effektiv gjennomføring av studiene. En god studiefinansiering må derfor vurderes som en ressursinnsats på linje med annen ressursinnsats innenfor utdanning og forskning, som et ledd i arbeidet for å virkeliggjøre den satsing på kunnskaps- og kompetanseoppbygging som er nødvendig for at vi som samfunn skal kunne løse fremtidens utfordringer.

       Disse medlemmer legger samtidig vekt på at forbedringer i studiefinansieringen alene ikke er nok til å løse dagens problemer med dårlig gjennomstrømming og lav studieeffektivitet. Det er derfor nødvendig å kombinere arbeidet for en bedre studiefinansiering med tiltak for øket studieeffektivitet og raskere gjennomføring av studiene, bl.a. gjennom krav til studentenes studieprogresjon og krav til institusjonene om bedre tilrettelegging og oppfølging.

       Disse medlemmer vil påpeke at ikke alle områder av utdanningssystemet i tilstrekkelig grad har tilpasset seg de endringer som har skjedd på gunn av den økende studentmassen. Disse medlemmer mener det er viktig å få en bedre utnyttelse av studieåret. Støtteordningene i Lånekassen er basert på at studentene studerer i 10 måneder av året. Disse medlemmer mener dette bør endres slik at studentene kan studere på heltid og med støtte i 12 måneder slik ordningen er i Danmark. I Danmark er fullførte studier av lavere grad normert til 3 år og til 5 år for fullførte studier av høyere grad. En bedre utnyttelse av studieåret enten ved innføring av et 3. semester eller ved en utvidelse av 2-semesterordningen bør innebære at heltidsstudenter gjennomfører studier med 25 vekttall i løpet av ett år.

       Disse medlemmer ber departementet igangsette et arbeid med sikte på å innføre et system med helårsstudier og innføring av 12 måneders utdanningsstøtte fra studieåret 1997-98. En slik omlegging til bedre utnyttelse av studieåret vil kunne gi gevinster såvel for den enkelte student som for samfunnet og for det offentlige. Den enkelte student vil kunne fullføre studiene langt raskere enn i dag og således ha lavere studiegjeld ved inntreden i arbeidslivet. For samfunnet innebærer dette at velkvalifisert arbeidskraft langt tidligere kan settes inn i produktivt arbeid og bidra til økt verdiskapning. For det offentlige betyr en slik omlegging i tillegg til økte inntekter i form av skatter og avgifter at studieplassene i høyere utdanning kan utnyttes mer effektivt og fristilles raskere for flere unge.

       Disse medlemmer vil be om at arbeidet med en slik omlegging av studieåret skjer raskt slik at det kan tre i kraft fra studieåret 1997-98, og at det fra samme tidspunkt og som en konsekvens av omleggingen, innføres utdanningsstøtte i 12 måneder. Disse medlemmer vil fremme forslag i samsvar med dette. Disse medlemmer forutsetter at årsstudier med 20 vekttall fortsatt skal gis utdanningsstøtte for 10 måneder etter omleggingen.

       Disse medlemmer vil fortsatt legge vekt på at utformingen av studiefinansieringen er et utdanningspolitisk virkemiddel. Hovedvekten når det gjelder forbedringer må derfor legges på støtten i studietiden, fremfor tiltak i en tilbakebetalingsfase. Bedre vilkår i studietiden og økt studieeffektivitet vil også bety at studentenes gjeldsbyrde reduseres og derved bidra til å redusere problemene i tilbakebetalingsfasen.

       Det er disse perspektiver som ligger til grunn for de synspunkter og konkrete forslag som disse medlemmer gjør gjeldende i denne innstilling, enten alene eller sammen med andre partier.

       Disse medlemmer vil spesielt fremheve følgende hovedpunkter i Høyres opplegg for bedret studiefinansiering og økt studieeffektivitet:

       Sosialistisk Venstreparti mener at studiefinansieringen må bedres betydelig dersom ønsket om en bredere og mer rettferdig rekruttering til høyere utdanning skal sikres, og for å bedre gjennomstrømmingen og forbedre studiekvaliteten.

       Skal det være mulig å få bedret studentgjennomstrømmingen, uten at dette går imot intensjonene om lik rett til utdanning, ser dette medlem det som en forutsetning at studiefinansieringen og velferden styrkes betraktelig i forhold til dagens nivå.

       Etter dette medlems mening har meldingen blitt et dokument som beskriver dagens situasjon, som mangler visjoner for framtida og som i stor grad preges av budsjettforliket mellom Arbeiderpartiet og Kristelig Folkeparti i siste budsjettbehandling.

       Dette medlem er tilfreds med at Regjeringens overordnede prinsipper om lik rett til utdanning fortsatt ligger fast og fortsatt bør være et sentralt mål for støttesystemet, men dette medlem mener at de forslag som fremmes ikke bidrar til å gi studiefinansieringen det løftet som skal til. Sammenhengen mellom uttalte målsettinger og konkrete forslag til forbedringer er lite tilfredsstillende behandlet i meldingen. Sosialistisk Venstreparti har gjennom arbeidet med meldingen trukket opp noen retningslinjer som vi mener ivaretar de overordnede prinsippene, og fremmer konkrete forslag som etter dette medlems mening er riktig for å bedre studentenes situasjon, og som bidrar til å gjøre noe med det faktum at det fortsatt er en skjev sosial rekruttering til høyere utdanning.

       Dette medlem viser til at det har blitt et økende etterslep mellom kostnadsnormen og referansegruppen de siste årene, og foreslår å øke kostnadsnormen i tråd med referansegruppa, for så å følge kostnadsutviklingen. Videre foreslår dette medlem at stipendandelen økes til 24 % og trappes opp til 30 % i løpet av inneværende stortingsperiode. Disse tiltak til forbedringer er etter dette medlems oppfatning nødvendige virkemidler for å bedre den totale situasjonen som skisseres innledningsvis, og bidra til å nå målsettingen om like muligheter.

       Lik rett til utdanning er et viktig skolepolitisk mål i Norge. Dette er blant annet nedfelt i enhetsskoleprinsippet. Dette medlem vil understreke hvor riktig innføringen av en lovfestet rett til videregående utdanning er i dette perspektivet. Dersom retten til videregående opplæring skal være reell, må alle få den samme muligheten til å benytte seg av denne retten. En fullstipendiering behovsprøvd opp mot foreldreinntekt vil etter dette medlems mening være en nødvendig konsekvens av den rettighet all ungdom får gjennom Reform 94, dersom vi ønsker å ivareta de utdanningspolitiske målsettinger om lik rett og lik mulighet for alle.

       Prinsippet om livslang læring blir dårlig ivaretatt. Dette er ikke i overensstemmelse med tidligere utdanningspolitiske målsettinger, og dette medlem etterlyser i den forbindelse departementets oppfølging av NOU 1986:23 om livslang læring. Dette medlem vil understreke det verdifulle i å kunne kombinere ulike utdanninger og å kombinere yrkesaktivitet og utdanning. Prinsippet om livslang læring kan ikke ivaretas uten fortsatt rom for mangfold og fleksibilitet, og da må muligheten for tverrfaglighet og kombinasjonsvalg være til stede.

       Dette medlem går imot forslaget om omgjøring av stipend til lån ved faglig forsinkelse og mener det er helt andre virkemidler som skal til for å bedre gjennomstrømmingen. Dette medlem foreslår derfor økt satsing på de områder som er direkte årsak til faglig forsinkelse.

       Dette medlem viser til at stadig flere unge i etableringsfasen sliter med tilbakebetalingen av studielånet. Kombinasjonen av høye lån og renter har ført til økonomiske problemer for mange.

       Dette medlem vil løse disse problemene ved å knytte tilbakebetalingen til inntekten, såkalt inntektsavhengig tilbakebetaling (IATB).

       Hovedpoenget med denne ordningen er at de som tjener relativt godt etter endt utdanning, ikke kommer bedre ut enn i dag, mens de som bruker en uforholdsmessig stor andel av inntekten til tilbakebetaling av studiegjeld kommer bedre ut.

       Dette medlem mener på denne bakgrunn at tilbakebetalingsordningene må revideres for å lette tilbakebetalingen for de med lave inntekter og store studielån. Det er etter dette medlems mening grunn til å forvente mindre sammenheng mellom utdanning og inntekt etterhvert som de store studiekullene kommer ut i arbeidslivet. Dermed vil flere kunne komme til å bruke uforholdsmessig store andeler av inntekten til å betjene studielånet. I denne sammenheng viser dette medlem til sitt forslag om fullstipendiering for elever ved videregående skole, om høyere stipendandel og om lavere studielånsrente. Disse forslagene vil bety vesentlig lavere lånebelastning.

       Dette medlem mener studentvelferd er et offentlig ansvar, og mener studenter også må komme inn under et offentlig sosialt sikkerhetsnett og integreres i det offentlige velferdstilbud. Samtidig mener dette medlem at samskipnaden så langt har vist seg å være et hensiktsmessig organ for å løse viktige velferdsoppgaver for studentene, og vil med dagens situasjon fortsatt være det instrument som ivaretar studentenes velferd. Dette medlem vil allikevel presisere at målet må være å integrere studentene i den lokale befolkningsgruppen, og viser til dette medlems merknad under kap. 12. Dette medlem mener det er viktig å få en grundig behandling av hvordan velferdstilbudet skal tilrettelegges og organiseres, spesielt med tanke på Norgesnettet og den økte grad av studentmobilitet dette kan medføre.

       I Regjeringens forslag er det ingen avklaring angående studentenes forhold til sentral velferdslovgivning. Studenter og elever faller i dag utenfor helt eller delvis sentrale deler av velferdslovgivninga. Dette medlem mener det må avklares hvilken stilling studentene skal ha i forhold til lov om arbeidsmiljø, helseloven, sosialloven, lov om folketrygd og lov om folkeregistrering. og vil be departementet komme tilbake med en egen vurdering av disse forhold. Dette medlem viser for øvrig til egen merknad under kap. 12.

       Dette medlem kommer tilbake med konkrete forslag under de enkelte kapitler i meldinga.

       Kristelig Folkeparti legger til grunn at utdanningsfinansieringen skal sikre ungdom lik rett til utdanning. For ungdom i videregående utdanning innebærer det en ordning som sikrer borteboende elever like økonomiske vilkår med hjemmeboende elever. For studenter i høyere utdanning skal studiefinansieringen gi nøkterne livsvilkår under utdanningen. Dette gir ingen stor økonomisk handlefrihet i studietida, men vil være et gode for studentene på lengre sikt gjennom mindre gjeld.

       Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis handlingsprogram for stortingsperioden 1993-97, og vil prioritere en forbedring av stipendandelen. For å kunne nå opp i 40 % stipendandel er dette medlem villig til å foreta innstramninger på andre områder i utdanningsfinansieringen, blant annet ved månedlige utbetalinger av lån og stipend. Imidlertid konstaterer dette medlem at et forslag om en stipendandel utover 30 % ikke har tilstrekkelig støtte til å bli vedtatt i denne omgang, og fremmer heller ikke et slikt forslag. Dette medlem vil imidlertid ved behandlingen av statsbudsjettene framover arbeide for at stipendandelen kan økes til 40 %.

       Dette medlem erkjenner at kostnadsnormen for lån og stipend ikke har fulgt kostnadsutviklingen til en enslig industriarbeider. Beregningene viser at denne normen er stram, og dette medlem mener det finnes gode argumenter for å heve den. Dette medlem er enig i at kostnadsnormen justeres for inflasjon i forbindelse med de årlige budsjettbehandlinger i Stortinget. Dette medlem vil imidlertid prioritere en økning i stipendandelen framfor et løft av kostandsnormen. Dette medlem viser til at andre parti vil fremme forslag om lavere rente og høyere kostnadsnorm. Dette medlem kan ikke støtte disse forslagene og vil i stedet prioritere disse økonomiske midler til en ytterligere økning av stipendandelen til 40 %.

       Dette medlem finner også grunn til å advare mot å bruke utdanningsfinansieringen til å presse fram andre reformer innen utdanningssektoren. Slike reformer må heller vurderes på selvstendig grunnlag, og fremmes på ordinær måte.

       Dette medlem vil ellers understreke behovet for å bedre gjennomstrømningen i studentmassen ved en bedre organisering av studiene. Også utdanningsfinansieringen kan være et virkemiddel ved for eksempel ekstra avskrivninger for fullført hovedfagsstudium. Dette medlem vil imidlertid avvise at det skal være noe motsetningsforhold mellom studieeffektivitet og progresjon og kvalitet. Men dette medlem har ingen problemer med å se at det finnes både gode og relevante årsaker til faglig forsinkelse. Dette medlem mener utdanningsfinansieringa må ta tilstrekkelig hensyn til disse forhold. Dette medlem deler den oppfatning at hovedinnsatsen i en god studiefinansieringsordning må skje i utdanningsfasen, ikke etterpå. Dette medlem vil i denne forbindelse vise til prioriteringen av økt stipendandel framfor generell nedsettelse av renten i Statens lånekasse for utdanning.

       Fremskrittspartiet ønsker en radikal omlegging av dagens studiefinansiering. Dette medlem vil peke på at påstanden om at samfunnet tjener på at så mange som mulig tar en høyere utdanning i stor grad er avhengig av at utdannelsen blir fullført, og at den blir brukt av vedkommende i form av arbeidsinnsats på et felt hvor utdanningen er relevant. I dagens system er det slik at store deler av de ressurser som brukes på studiefinansiering ikke gir noe utbytte for samfunnet fordi mange studenter ikke fullfører utdannelsen eller skifter studium flere ganger.

       Dette medlem mener at høyere utdanning må sees på som en investering for den enkelte i egen fremtid, og mener derfor det er viktig at den enkelte er bevisst sitt valg av utdanning. Dette medlem mener dette kan oppnås ved å gjøre studentene i større grad ansvarlige for å gjennomføre studiene og ved at den enkelte må bære de økonomiske konsekvensene av å bli faglig forsinket eller ved å ikke fullføre utdanningen.

       Dette medlem ønsker ikke å øke statens bevilgninger til studentene noe særlig utover dagens nivå, men å fordele pengene på en annen måte.

       Dette medlem mener den støtten staten gir til studentene bør gis som stipend. Dette medlem er derfor imot at en del av støtten til studentene gis i form av indirekte subsidier og såkalte velferdstiltak. Dette medlem mener studentvelferd bør være et resultat av den enkelte students individuelle oppfatning og valg, og ikke basere seg på kollektive løsninger. Dette medlem vil fjerne særordninger og indirekte subsidier og konvertere dette til stipender - dette vil gi en økning av midler til stipender med ca 360 millioner kroner.

       Studiefinansieringen bør, slik dette medlem ser det, være slik at de studenter som fullfører raskere enn på normert tid ytterligere premieres, samtidig som studenter som er faglig forsinket ikke får mer stipend totalt enn dem som fullfører på normert tid.

       Dette medlem vil innføre renter også i studietiden. Dette medlem går inn for å knytte renten i Lånekassen til renten i det langsiktige kredittmarked, svarende til ca 2 % over renten på statsobligasjoner. I dagens situasjon betyr dette at renten skal settes til rundt 7 %. Dette medlem viser til at staten i dag bruker rundt 2,6 mrd. kroner pr. år i rentestøtte. Av dette beløpet er ifølge departementet 1.570 mill. kroner knyttet til utgiftene ved rentefrihet i studietiden. Dette beløpet vil dette medlem overføre til økte stipender.

       For 1994 er det bevilget ca 2,58 mrd. kroner til utdanningsstipender som dette medlem regner inn i støttebeløpet som bør gis.

       Adgangen til å få stipend vil dette medlem knytte opp mot fullføring av utdanningen. Dersom en student ikke fullfører sin utdanning skal alt vedkommende har mottatt som stipend som hovedregel konverteres til lån. Unntak bør kun aksepteres ved vektige grunner som f.eks. sykdom. En slik ordning vil i langt større grad enn i dag tvinge studentene til å tenke nøye gjennom det å velge å ta en høyere utdanning. Dette medlem vil vise til at fullføringsprosenten i det regionale høgskolesystemet for grunnutdanningene gjennomsnittlig ligger på ca 80 %, noe dette medlem mener er altfor lavt. Tilsvarende tall for profesjonsstudiene ved NHH og NTH er 85 % og 92 %. Dette medlem registrerer at det ikke finnes slike tall tilgjengelig for universitetene eller for høyere utdanning samlet. Dette medlem tror imidlertid at tallet for universitetenes del neppe er særlig mye høyere enn det er for de regionale høgskolene. For ikke å overvurdere virkningen av en ordning med støtte kun for dem som gjennomfører studiene, legger dette medlem til grunn en gjennomføringsprosent på 85 i sine beregninger. Dette medlem vil legge til grunn et antall stipendmottakere på rundt 210.000. Dersom kun 85 % vil ha rett til støtte, betyr det at subsidiene i form av stipend skal fordeles på ca 178.500 stipendmottakere.

       Dette medlem vil ikke øke kostnadsnormen utover dagens ordning og går inn for indeksregulering. Det bør imidlertid gis mulighet for dem som ønsker det til å øke sitt lån med 20 % - tilsvarende 12 mnd. støtte. Dette lånet går ikke inn i beregningen av stipendandelen.

       Dersom Fremskrittspartiets modell for studiefinansiering gjennomføres vil stipendandelen for studenter som fullfører på normert tid bli ca 46 %.

       Følgende oppstilling vil vise hvordan denne modellen vil slå ut for den enkelte student i et 4-års studium:

       Dette medlem mener videre det bør arbeides for å få ned lengden på studiene og vil i den forbindelse vise til den ordningen Danmark har. Dette medlem mener hele strukturen innen høyere utdanning bør gjennomgås med sikte på å få til en slik reduksjon. Dette vil også kunne bidra til at køene innenfor utdanningssystemet kan bli mindre samtidig som ressursene kan utnyttes bedre. Sak om dette bør legges frem for Stortinget snarest mulig.