Innst.S.nr.80 (1994-1995)
Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens
antegnelse med svar og forslag til desisjon vedrørende departementenes
tilskuddsforvaltning.
2. Undersøkelse vedrørende departementenes tilskuddsforvaltning
På bakgrunn av rapporten fra
ovennevnte forprosjekt ble det konkludert med at det var grunnlag for å gå
videre med et hovedprosjekt.
Dette hovedprosjektet ble gitt
følgende mandat:
| « Hovedprosjektet
skal med utgangspunkt i konkrete undersøkelser fastslå om det er grunnlag for
å trekke konklusjoner mht til om forvaltningen av tilskuddsordningene er effektiv
og om den administrative kontroll er tilfredsstillende, med sikte på evt å ta
dette opp med Finansdepartementet. Videre skal det legges fram et forslag til
generelle retningslinjer for revisjonskontroll med tilskuddsordningene. Retningslinjene
skal innarbeides i den generelle revisjonsveiledning som er under arbeid. »
|
I alt er 25 tilskuddsordninger fra 8
departementer med underliggende etater utvalgt til undersøkelsen. 19 av de
utvalgte tilskuddsordningene har et budsjett på over 100 mill. kroner, og
utvalget representerer overføringer på ca 14 mrd. kroner.
Tilskuddsforvaltningen dekkes i dag av
bestemmelser i forskjellige regelverk og rundskriv; bestemmelser i
Bevilgningsreglementet, i Reglement for økonomiforvaltningen i
departementene, og av ulike rundskriv fra Finansdepartementet.
Ved brev 19. august 1991 til
Finansdepartementet orienterte Riksrevisjonen om sin undersøkelse av hvordan
tilskuddsbevilgningene forvaltes av departementene og underliggende etater.
Av dette brevet fremgikk hvilke mangler ved tilskuddsforvaltningen
undersøkelsen hadde avdekket, bl.a. at:
| - | målformuleringene
for de undersøkte tilskuddsordninger gjennomgående var lite presise |
| - | det
manglet kriterier for måloppnåelse, eller kriteriene var så uklare at de ikke
egnet seg som grunnlag for å vurdere om målet for ordningen ble nådd. |
Riksrevisjonen uttalte i brevet at i
de tilfeller hvor målformulering og kriterier for måloppnåelse er
ufullstendige, kan informasjon til tilskuddsmottaker, behandling av
søknader, tildeling av tilskudd og evaluering av tilskuddsordningen bli
mangelfull. Når det ikke er fastsatt tilfredsstillende kriterier for
måloppnåelse, blir det i svært liten grad utført evaluering og oppfølgning
vedrørende bruken av midlene i det enkelte tilfelle. Det ble også vist til
at det i liten grad var utarbeidet overordnede retningslinjer for
forvaltningen av tilskuddsordningene. Dette medfører at administrasjonen
blir varierende og personavhengig.
I de tilfeller hvor departementene har
delegert administrasjonen til andre, f.eks. private eller kommunale
instanser, er behovet for klare retningslinjer spesielt stort. Det er
avdekket en del forhold som kan svekke kontrollen, og enkelte av disse er av
en slik art at mulighetene for et effektivt kontrollarbeid blir redusert;
dette gjelder f.eks. at det ikke alltid blir stilt krav til kostnadskalkyler
og budsjett, manglende krav til revisorbekreftede regnskaper og rapporter,
og at tilskuddsmidler ikke holdes atskilt fra den øvrige virksomhet. I de
tilfeller forvaltningsoppgavene var delegert var det heller ikke utarbeidet
retningslinjer for departementenes tilsyn med underliggende etaters
tilskuddsforvaltning. Fasene målformulering og evaluering er grunnleggende
og sentrale deler av tilskuddsforvaltningen. Siden disse på
tilfredsstillende måte ikke ivaretar de hensyn som det er vist til i
Finansdepartementets egne merknader til Reglement for økonomiforvaltningen,
kan en ikke være sikker på at forvaltningen av tilskuddsordningene blir
formålstjenlig.
Overfor Finansdepartementet pekte
Riksrevisjonen på at det ikke foreligger noe samlet regelverk som behandler
følgende sider ved tilskuddsforvaltningen:
| - | informasjon
til tilskuddsmottaker |
| - | oppfølging
av dokumentasjon/regnskapsmateriale |
| - | evaluering/oppfølging
vedrørende bruken av midlene. |
Med utgangspunkt i undersøkelsen og at
enkelte, tilfeldige bestemmelser gitt i diverse rundskriv m.v. ikke gir en
tilfredsstillende tilskuddsforvaltning, uttalte Riksrevisjonen i brevet av
19. august 1991 at det bør utarbeides et sentralt regelverk som inneholder
bestemmelser om bl.a følgende forhold:
| - | det
må formuleres en målsetting for tilskuddsordningen før forslag om bevilgning
fremmes |
| - | kriterier
for måloppnåelse som gjør det mulig i etterhånd å fastsette graden av måloppnåelse,
må fastsettes parallelt med målformuleringene |
| - | forvaltningen
av enhver tilskuddsordning bør baseres på et regelverk utarbeidet av vedkommende
fagdepartement |
| - | for
å sikre at målgruppen for den enkelte ordning nås, må det gis retningslinjer
for hvordan dette skal skje |
| - | det
skal foreligge skriftlig instruks for hvilke oppgaver som påligger saksbehandler,
den som attesterer og den som anviser enhver utbetaling |
| - | hvor
det er mulig bør det kreves at det er utarbeidet kostnadskalkyle, budsjett eller
at det legges ved et regnskap som er del av grunnlaget for søknad om tilskudd
|
| - | tilskuddsmottaker
skal alltid gjøres kjent med de betingelser og forutsetninger som legges til
grunn for utbetalingen, eksempelvis krav om revisorbekreftet regnskap og andre
former for tilbakemelding |
| - | en
innskjerping og konkretisering av hva departementenes tilsynsplikt innebærer,
eksempelvis at tilsynsplikten også omfatter den administrasjon og kontroll som
utføres av det forvaltende organ når administrasjonen av tilskuddsordningen er
delegert |
| - | enhver
tilskuddsordning skal evalueres slik at bevilgende myndighet og de som forvalter
ordningen mottar nødvendig informasjon om hvorvidt man oppnår fastsatt målsetting.
|
Finansdepartementet har hittil ikke
gitt noe direkte svar på forannevnte brev, eller gitt uttrykk for noe
standpunkt til resultatet av undersøkelsene og Riksrevisjonens synspunkter
og forslag vedrørende tilskuddsforvaltningen. Departementet tok imidlertid
høsten 1991, i samarbeid med Riksrevisjonen, initiativ til å se på
muligheten til å organisere et prosjekt vedrørende resultatstyring og
-rapportering for overføringsordningene. Dette resulterte i et notat med
forslag om at enkelte overføringsordninger bør inngå i et utredningsarbeid
fokusert på utforming av resultatmål, utvikling av resultatmåling,
resultatevaluering og oppfølgning.
I Finansdepartementets
hovedbudsjettskriv for 1993 ble departementene pålagt en skjerpet plikt til
å følge opp de krav som allerede er nedfelt i Bevilgningsreglementet §§ 2 og
13 om formulering av resultatkrav og resultatrapportering. Det ble også
informert om at det skal arbeides med å utvikle resultatmålings- og
rapporteringssystemer som gjør det mulig med rapportering i forhold til de
angitte resultatmål. Hensikten skal være å få et bedret grunnlag for
overordnet og rammemessig styring og utvikling av statlig virksomhet.
Riksrevisjonen ble invitert til å delta med en observatør i styringsgruppen
for prosjektet som inngår som en del av det alminnelige arbeid for styrket
resultatorientering.
Ved brev 22. mai 1992 til
Riksrevisjonen orienterte Finansdepartementet om arbeidet så langt og
avsluttet med å vise til at departementet fortsatt er innstilt på en høy
prioritering av feltet.
I antegnelsene til statsregnskapet for
1991, Dok.nr.1 (1993-1994), ga Riksrevisjonen en orientering om resultatet
av sitt prosjekt vedrørende tilskuddsforvaltningen, og at dette ville bli
fulgt opp med retningslinjer for revisjonskontrollen med tilskuddsordningen.
Det ble også orientert om prosjektet i Finansdepartementets regi. Etter
forutsetningen skulle retningslinjene for revisjonskontrollen tilpasses
resultatet av Finansdepartementets prosjekt. Da det trakk ut med slike
resultater, fant Riksrevisjonen det nødvendig å utarbeide retningslinjene
for revisjon av tilskudd basert på de foretatte undersøkelsene av
departementenes og underliggende etaters tilskuddsforvaltning.
Retningslinjene er tatt i bruk på prøve.
Ved brev 12. mai og 21. juni 1993 bad
Riksrevisjonen om Finansdepartementets redegjørelse for status vedrørende
utredningsarbeidet om resultatanalyse og rapportering m.v. for bestemte
overføringsordninger. Finansdepartementet har besvart henvendelsen ved brev
6. august 1993 med en generell gjennomgåelse av det pågående arbeid med en
bedret mål- og resultatstyring i staten. Det heter i brevet bl.a.:
| « Arbeidet
med tilskuddsforvaltningen/overføringsordningene utgjør et meget viktig område
i den totale prosess som er satt i gang, herunder også prøveprosjekter/pilotprosjekter.
Etter Finansdepartementets oppfatning vil en en slik totaltilnærming gi en større
effekt enn å videreføre arbeidet med bestemte overføringsordninger i en engere
gruppe. » |
Riksrevisjonen ser det slik at det
igangsatte prosjektarbeid vedrørende tilskudds-/overføringsordningene ikke
kan bli sluttført som eget prosjekt uten at Finansdepartementet har besvart
eller tatt stilling til de spørsmål og forhold Riksrevisjonen tok opp med
departementet i brevet av 19. august 1991. Det er grunn til å understreke
at de påviste mangler og de foreslåtte tiltak gjelder en betydelig del av
statsbudsjettet, i 1991 ca 750 forskjellige tilskuddsordninger og ca 65 % av
det totale budsjett. Selv om mange av problemstillingene vil være de samme
som i det generelle arbeidet med bedret resultatstyring og -rapportering i
henhold til Bevilgningsreglementet §§ 2 og 13, er det knyttet særskilte
problemstillinger til departementenes forvaltning av
tilskuddsordninger/overføringer som krever særlig oppmerksomhet. Etter
Riksrevisjonens oppfatning er dette en så viktig sak at den må undergis
prioritert saksbehandling. Riksrevisjonen uttalte derfor at det ble
forventet at Finansdepartementet i svaret på antegnelsen gjør rede for og
tar stilling til de forhold og forslag til tiltak som er omtalt i brevet av
19. august 1991 og den foreliggende rapport.
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon