Innst.S.nr.176 (1994-1995)
Innstilling fra sosialkomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene
Tove Kari Viken, Ola D Gløtvold, Inga Kvalbukt og Sigurd Manneråk om å
utarbeide handlingsplan for legespesialistutdanningen og at departementet
overtar ansvaret for utdanning og godkjenning av legespesialister.
Komiteens tilrådning
Komiteen viser til dokumentet og det
som står foran, og rår Stortinget til å gjøre slikt
vedtak:
I.
Stortinget ber Regjeringen legge
følgende til grunn for legespesialistutdanninga i Norge:
| 1. | Arbeide
videre med nasjonale tiltaksplaner for all spesialutdanning. Dette betyr at en
til slutt har en samlet handlingsplan for dekning av alle spesialiteter og grenspesialiteter.
Dette tilsier at en fortsatt må øke kapasiteten på grunnutdanninga. |
| 2. | Staten
medvirker til at en har det nødvendige antall utdanningsstillinger innenfor alle
spesialiteter. Dette betyr at en så langt som mulig tilstreber den anbefalte
fordeling mellom antall overordnede og underordnede. |
| 3. | Påse
at større sykehus ikke reduserer utdanningskapasiteten ved å rekruttere spesialister
i utdanningsstillingene. |
| 4. | Legge
til rette for regionale utdanningsprogrammer. Dette betyr at hver region må ta
aktivt ansvar for spesialistutdanninga. Staten må om mulig gå inn med økonomiske
incentiver for å få flere utdanningsstillinger. |
| 5. | Utvikle
nettverksmodellen til også å omfatte spesialistutdanninga. Dette betyr at leger
under spesialistutdanning og ferdige spesialister kan ambulere. |
| 6. | Den
norske lægeforening må også i framtida være en viktig samarbeidspartner og rådgiver
når det gjelder spesialistutdanninga. Dette betyr at en ser det nødvendig med
et samarbeid med foreninga for å få til tilrettelegging av et optimalt utdanningstilbud.
En er avhengig av og tjent med et tett samarbeid med de fremste fagfolk innen
hvert fagområde. Dette betyr at Den norske lægeforening fortsatt får delegert
myndighet til å godkjenne den enkelte spesialist. |
| 7. | Statens
representanter må når det anses nødvendig, bruke sine styringsredskaper. Dette
betyr bl.a. at en i legefordelingssaker må legge opp til og praktisere en mild
regulering når det gjelder tildeling av nye stillinger, slik at en sikrer flere
stillinger i vanskeligstilte områder. |
| 8. | Fullføre
arbeidet med sammenslåing av «Det rådgivende utvalg for legers stillingsstruktur»
og «Legefordelingsutvalget», samt forenkling av avtaleteksten mellom partene.
|
| 9. | De
offentlige representantenes stilling i utvalgene må styrkes. Dette betyr: |
| - | vurdere
å øke andelen offentlige representanter |
| - | oppdragsgiveren
må gi representantene klare signaler om hvilke forhold som skal prioriteres.
|
II.
Dok.nr.8:55
(1994-1995) - forslag fra stortingsrepresentantene Tove Kari Viken, Ola D
Gløtvold, Inga Kvalbukt og Sigurd Manneråk om å utarbeide handlingsplan for
legespesialistutdanningen og at departementet overtar ansvaret for utdanning
og godkjenning av legespesialister - vedlegges protokollen.
| Oslo, i sosialkomiteen,
den 1. juni 1995.
|
| Sylvia Kristin Brustad, |
Asmund Kristoffersen, |
Valgerd Svarstad Haugland, |
| leder. |
ordfører. | sekretær. |
Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon