Innst.S.nr.114 (1995-1996)
Innstilling fra energi- og miljøkomiteen om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenkoksider (NO_x).

NITROGENOKSIDER (NO_x)

       Nedfall av nitrogen, ved siden av svovel, er årsak til forsuring av jordbunn og vassdrag. Den alvorligste observerte effekt av forsuring i Norge er reduksjon og tap av fiskebestander i ferskvann, og reduksjon i artsmangfold og bestander av andre vannlevende dyr. Det er anslått at nitrogen bidrar med mellom 10 og 50 % av overskridelsene av naturens tålegrenser for forsuring i Norge.

       Forsuring er imidlertid et regionalt miljøproblem, over 90 % av nitrogennedfallet i Norge stammer fra kilder i andre land. Departementet viser til at forsuringsproblemet derfor bare kan løses effektivt gjennom et forpliktende samarbeid med andre land i Europa. Det vises til at utslippsforpliktelsene i den nye svovelprotokollen som ble undertegnet i Oslo i 1994, forventes å gi betydelige bedringer i framtida. Det er her lagt til grunn at utslippene av nitrogenoksider ikke skal øke utover dagens nivå. Men det vises til at selv med disse forutsetningene vil forurensningsbelastningen over store områder, spesielt over Sørlandet og deler av Vestlandet, likevel overskride naturens tålegrenser.

A. NO_x-problemet og norsk NO_x-politikk

       Norges målsetting er å redusere NO_x-utslippene med i størrelsesorden 30 % innen 1998, sammenlignet med utslippene i 1986. Denne intensjonserklæringen, som er undertegnet av Norge og elleve andre vesteuropeiske land, danner grunnlaget for vår nasjonale målsetting (jf. St.prp. nr. 82 (1988-1989), om samtykke til ratifikasjon av NO_x-protokollen, og St.meld. nr. 46 (1988-1989), om miljø og utvikling).

       Departementet viser til at man senere imidlertid har beveget seg i retning av en mer helhetlig tilnærming til miljøproblemene, med bl.a. større vektlegging på kostnadseffektive løsninger. Den nye protokollen om reduksjon av svovelutslippene som ble undertegnet i Oslo sommeren 1994, er derfor basert på naturens tålegrenser og på en kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjonene mellom land. Dette innebærer at landene får forskjellige utslippsforpliktelser, avhengig av i hvilken grad utslippene bidrar til forsuring og avhengig av kostnader ved utslippsreduksjonene.

       Det arbeides nå med en ny NO_x-protokoll basert på en tålegrensetilnærming og en kostnadseffektiv fordeling av utslippsreduksjoner mellom land. Regjeringen ser det som viktig å påskynde det internasjonale samarbeidet med sikte på at en ambisiøs avtale om reduksjon av NO_x-utslippene i Europa kan foreligge så snart som mulig. Regjeringen vil i tillegg fortsatt arbeide for en raskest mulig beslutning i FNs skipsfartsorganisasjon (IMO) om innføring av et ambisiøst internasjonalt regelverk for utslipp av NO_x fra skip med nye motoranlegg.

       Det er i meldingen gjort rede for størrelsen på og utviklingen i de samlede NO_x-utslippene i Norge og i Europa. Departementet viser til at NO_x-utslippene i Norge økte med 29 % fra 1980 til 1987, og at dette først og fremst skyldes veksten i vegtrafikk og økt forbruk av naturgass i olje- og gassproduksjonen i Nordsjøen. Videre viser foreløpige tall for 1994 en utslippsreduksjon på 5 % i forhold til 1987. Framskrivning av NO_x-utslippene viser at vi innen år 2000 vil nå en utslippsreduksjon på om lag 8 % i forhold til utslippene i 1987, med de virkemidler som alt er vedtatt iverksatt. Videre vil Norge med den forventede utslippsutviklingen, overholde forpliktelsen i NO_x-protokollen. Imidlertid viser departementet til at med en forventet utslippsreduksjon på om lag 5 % i perioden 1986 til 2000 er vi med de virkemidlene som er vedtatt, et stykke unna å nå målsettingen om i størrelsesorden 30 % reduksjon i utslippene.

B. Virkemiddelbruk for reduksjon av NO_x-utslippene

       Departementet viser i meldingen til at å velge virkemidler for en kostnadseffektiv reduksjon av NO_x-utslippene er mer komplisert enn hva det er i klimapolitikken. Valg av virkemidler må skje bl.a. med utgangspunkt i kunnskap om hvordan NO_x-utslipp oppstår og hvilke forhold som bestemmer omfanget av utslipp. Det er gjort rede for disse forholdene i meldingen.

       Departementet viser til at valg av virkemidler til en viss grad vil være bestemt gjennom internasjonale avtaler som Norge har sluttet seg til, bl.a. vil det videre arbeidet med å utforme nye avgasskrav til kjøretøyer skje innenfor rammen av EØS-avtalen. Videre vises det til at valg av virkemidler i NO_x-politikken må skje på grunnlag av en sektorvis gjennomgang av reduksjonspotensialer, nytte og kostnader, og mulig virkemiddelutforming. I meldingen er det i denne sammenheng foretatt en gjennomgang av mulig virkemiddelbruk innen sektorene energiproduksjon, petroleumsvirksomhet, transport, fiske og prosessindustrien. Det vises til at en sammenligning av beregnet nytte og kostnader ved de tiltak og virkemidler som er vurdert i meldingen, indikerer at ytterligere skjerping av virkemidlene for utslippsreduksjoner fra nye kjøretøyer vil gi størst nytte i forhold til kostnadene. Dernest følger tiltak for reduksjon av utslippene fra kyst og fiskeflåten, bruk av gass i kjøretøyer, tiltak i enkelte industribransjer og bruk av lav-NO_x-teknologi i gassturbiner i petroleumssektoren.

       Følgende virkemidler vil bli prioritert av Regjeringen i den fremtidige NO_x-politikken:

       Regjeringen regner med å redusere de norske NO_x-utslippene med i størrelsesorden 12-14 % i år 2000, sammenlignet med 1986. Dette er en reduksjon på om lag 7-9 prosentenheter ut over den reduksjonen Norge forventes å oppnå med de virkemidler som allerede er innført eller besluttet innført. Departementet viser til at selv om målet om i størrelsesorden 30 % reduksjon i utslippene i forhold til 1986 ikke kan nås innen 1998, representerer virkemidlene som legges frem et viktig skritt på veien mot målet.