| |
Jeg viser til ditt brev av 7. februar
1996 angående Innst.S.nr.254 (1988-1989) om
Dok.nr.8:47 (1988-1989) , samt
Dok.nr.8:93
(1994-1995) fra Finstad m.fl. om aktiv bruk av skogplanting for å motvirke
drivhuseffekten.
1.
Bindingen av karbondioksid (CO2) i norske skoger og mulighetene for å gjennomføre ytterligere tiltak i skogen som medfører en økt binding av CO2 er omtalt i St.meld. nr. 41 (1994-1995) Om norsk politikk mot klimaendringer og utslipp av nitrogenoksider (NOx).
Blant annet som et resultat av norsk skogpolitikk, basert på næringsøkonomiske og distriktspolitiske mål, er det stående volumet i norske skoger i dag det største siden skogtakseringen startet i 1919, og sannsynligvis det største noensinne. Den årlige bruttotilveksten i de norske skogene er i dag omkring 20 mill. m3 stammevolum. Medregnet bark, røtter, greiner o.a. gir dette en årlig binding på i størrelsesorden 27 mill. tonn CO2, eller om lag 70-80 % av det samlede årlige norske CO2-utslippet i forbindelse med menneskelige aktiviteter. I tillegg til dette kommer CO2-bindingen i humuslaget og jordbunnen. Nettotilveksten i norske skoger ble i 1992 anslått til om lag 7,5 mill. m3 som tilsvarer en binding av om lag 6,1 mill. tonn CO2. I tillegg kommer den CO2-mengden som bindes i bark, greiner og røtter. Både brutto- og nettotilveksten vil være av betydning for klimagassregnskapet. I forhold til utviklingen i våre samlede utslipp av CO2 til atmosfæren vil bl.a. økningen i skogens biomasse ha stor betydning.
I forbindelse med Klimautredningen (1991) vurderte Institutt for skogfag ved Norges Landbrukshøyskole ulike skogbruksmessige tiltak som kan bidra til økt binding av CO2 i skogbiomassen. Det er redegjort nærmere for disse tiltakene i St.meld. nr. 41 (1994-1995). Mens enkelte klimatiltak i skogen vil ha store konsekvenser for naturverninteressene, vil det være andre tiltak som kan gjennomføres innenfor en akseptabel ramme. Meldingen sier at det ikke bør igangsettes store nye tiltak i skogpolitikken basert på klimahensyn, slik som økt støtte til skogplanting m.v., før det er gjennomført grundige vurderinger bl.a. av CO2-binding, konsekvenser for naturvern, inklusive hensyn til biologisk mangfold, samt landskapsvern og økonomiske forhold. I første omgang er det vel så viktig å vurdere hvordan de store uutnyttede ressursene, som ligger i skogsavfall, tynningsvirke m.v., kan utnyttes bedre, f.eks. i form av bioenergi.
Når det gjelder skogens evne til
CO2-opptak, kan jeg, i tillegg til det som er omtalt i meldingen, opplyse at
Statens forurensningstilsyn er i gang med å forbedre anslagene - på et bedre
faglig grunnlag enn tidligere - over CO2-bindingen i skogen og forventet
utvikling i denne i fremtiden med utgangspunkt i dagens skogpolitikk. På
grunnlag av denne oversikten vil vi vurdere behovet for en videreføring av
det ovenfor nevnte utredningsarbeidet, hvor også effekten av spesifikke
klimatiltak trekkes inn. I et slikt arbeide vil det i tillegg til effektene
på CO2-bindingen være nødvendig å vurdere nærmere bl.a. virkninger for
naturvern og kulturminnevern og kostnadene ved de ulike tiltakene. Dette
bør skje gjennom et samarbeide mellom miljøvernmyndighetene og
landbruksmyndighetene.
2.
Når det gjelder problemstillingene knyttet til internasjonal skogpolitikk, vil jeg peke på at det i noen områder er mulig å øke bindingen av CO2 i en avgrenset tidsperiode gjennom ulike skogtiltak. CO2-bindingseffekten av nyplanting vil imidlertid avhenge sterkt av trærnes omløpshastighet, og hvor raskt karbonet tilbakeføres til atmosfæren. Ved planting av hurtigvoksende trær som høstes etter få år kreves en langsiktig ressursforvaltning for at effekten ikke bare skal bli kortvarig. I endel sammenhenger vil bevaring av eksisterende skog kunne være vel så effektivt som nyplanting dersom man ønsker å bruke skog som et klimapolitisk virkemiddel. Dette vil også kunne ta bedre vare på det biologiske mangfoldet i skogens økosystemer.
Jeg vil videre vise til at det viktigste internasjonale samarbeidet på dette området foregår i det internasjonale Skogpanelet under FNs kommisjon for bærekraftig utvikling, opprettet som en oppfølging av Rio-konferansen. Panelet gir en ramme for å behandle bærekraftig skogforvaltning på en integrert måte, der både miljømessige, økonomiske og sosiale aspekter ses i sammenheng. Derved kan også ulike miljøaspekter ved bærekraftig skogforvaltning behandles i sammenheng. Norge vil fortsette å arbeide for en forsvarlig internasjonal forvaltning av skogressursene, hvor det tas hensyn til skogenes evne til å binde CO2 og deres betydning for bevaringen av biodiversiteten og andre miljøforhold. »