| |
Komiteen har forelagt forslaget for Justisdepartementet, og departementets uttalelse følger som vedlegg 1 til innstillingen.
Komiteen har merket seg at det i den offentlige debatt i den senere tid er kommet til uttrykk kritikk av statsforvaltningens praktisering av offentlighetslovens bestemmelser samt at lovens intensjoner ikke etterfølges. I denne forbindelse kan det også vises til opplysninger fra Sivilombudsmannen som viser at antall klager som gjelder offentlighetsloven har hatt en klart stigende tendens de senere år, og at over 50 % av klagene gis medhold av Ombudsmannen.
Komiteen legger stor vekt på
offentlighetslovens betydning i vårt samfunn. Det at allmennheten får
opplysninger om saker som behandles av myndighetene, er et viktig grunnlag
for den allmenne debatt, som igjen er en forutsetning for et levende
demokrati. Det må være et klart mål at offentlighetsloven praktiseres etter
intensjonene og at åpenhet omkring forvaltningens virksomhet blir
hovedregelen - også i praksis.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Fremskrittspartiet, har merket seg at forslagsstillers intensjoner med forslaget har vært å bedre adgangen/muligheten til å kontrollere at offentlighetsloven etterfølges. Flertallet støtter intensjonene, men stiller seg likevel tvilende til forslagets hensiktsmessighet, og ønsker å se dette i forhold til andre muligheter som flertallet forventer blir lagt fram i den bebudede stortingsmeldingen om offentlighetsloven. Flertallet vil peke på at det også i dag finnes kontrollordninger i forhold til offentlighetsloven, både innenfor og utenfor forvaltningen. Offentlighetsloven har selv bestemmelser som skal ivareta kontrollhensyn. I § 9 er det således gitt regler om klageadgang til overordnet myndighet. Klageadgangen er vesentlig for å få fram eventuelt ubegrunnede avslag på begjæringer om innsyn, og dermed et viktig instrument i kontrollsammenheng.
Flertallet vil dessuten i likhet med Justisministeren peke på at de funksjoner som kan tenkes ivaretatt av et Offentlighetsombud og et Offentlighetsråd i dag i all hovedsak ivaretas av Stortingets Ombudsmann for forvaltningen (Sivilombudsmannen). Sivilombudsmannen behandler således klagesaker over manglende innsyn, og iverksetter også av eget tiltak mer generelle undersøkelser om praktiseringen av loven innenfor bestemte saksområder. Flertallet vil fremheve at denne klageordningen er rask, enkel og effektiv, og dermed svært tjenlig for publikum. Flertallet vil understreke viktigheten av at Sivilombudsmannen har tilstrekkelige ressurser til å følge opp klager på praktiseringen av offentlighetsloven, og til å drive informasjon om sin virksomhet for å øke publikums kjennskap til klageordningen. Flertallet ser det for øvrig som svært positivt at Ombudsmannen har prioritert kontrollen med denne typen saker, noe som bl.a. fremgår av Ombudsmannens årlige meldinger til Stortinget.
Flertallet ønsker som nevnt ovenfor å
se forslaget i sammenheng med Regjeringens bebudede stortingsmelding om
offentlighetsprinsippet. I denne meldingen vil Regjeringen bl.a. ta opp
spørsmålet knyttet til tilsyn og kontroll med etterlevelsen av
offentlighetsloven i en bredere sammenheng. Flertallet vil derfor be
Regjeringen om å behandle forslaget i tilknytning til denne meldingen.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet vil påpeke at de oppgavene som i dag ivaretas av Sivilombudsmannen i forbindelse med offentlighetsloven ikke på langt nær oppfyller de oppgavene som forslagsstilleren mener at et Offentlighetsombud kombinert med et Offentlighetsråd bør ha. Dette medlem mener at det er behov for en instans som ikke bare skal behandle klager og i begrenset omfang iverksette mer generelle undersøkelser om praktiseringen av loven innenfor bestemte saksområder. Det trengs en instans som har fullmakter utover dette. Det tiltenkte Offentlighetsombudet bør ha til oppgave å påse at offentlighetsloven etterfølges. Hvis et forvaltningsorgan ikke bøyer seg for pålegg fra ombudet om offentlighet eller endringer av rutiner i samsvar med pålegg fra ombudet, skal ombudet kunne reise sak for Offentlighetsrådet. Vedtak i rådet bør være bindende for forvaltningsorganet med mindre saken bringes inn for de ordinære domstoler til endelig rettslig avgjørelse. Dette medlem kan vanskelig se at Sivilombudsmannen i dag er i stand til å ivareta de samlede oppgavene som forslagsstilleren har tenkt tillagt Offentlighetsombudet og Offentlighetsrådet, og foreslår derfor at forslaget fra stortingsrepresentant Carl I Hagen bifalles.