| |
Investeringsfondets rettslige grunnlag, organisasjon og ledelse
Statens Bankinvesteringsfond ble opprettet ved lov 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond. Fondet har til formål å yte ansvarlig kapital til norske forretnings- og sparebanker med utgangspunkt i forretningsmessige vurderinger. I særlig tilfeller kan Statens Bankinvesteringsfond erverve aksjer eller grunnfondsbevis fra Statens Banksikringsfond eller overta ansvarlige lån fra Statens Banksikringsfond uten at forretningsmessige vurderinger legges til grunn for ervervet.
Det er i meldingen redegjort nærmere
for fondets rettslige grunnlag. Det er i meldingen videre redegjort for
organisasjon og ledelse i Statens Bankinvesteringsfond.
Regnskap for Statens Bankinvesteringsfond for 1994
Regnskapet for 1994 viser et
driftsresultat på 224,2 mill. kroner mot 289,1 mill. kroner i 1993.
Driftsinntektene utgjør 227,1 mill. kroner og driftskostnadene 2,9 mill.
kroner. Av inntektene utgjør 183,9 mill. kroner utbytte fra grunnfondsbevis
i Sparebanken NOR og aksjer i Bergens Skillingsbank, mens 9,8 mill. kroner
er gevinst ved salg av opsjoner. Renteinntektene er lavere enn foregående
år som følge av redusert beholdning av likvide midler og rentebærende
ansvarlige lån. Dette skyldes hovedsakelig kjøp av aksjer i Kreditkassen
fra Statens Banksikringsfond i juli 1994. Videre er 4,9 mill. kroner
inntektsført som kursgevinst ved salg av ansvarlige lån i 1994.
Aksjeutbytte for regnskapsåret 1994 fra DnB og Kreditkassen vil først bli
utbetalt og inntektsført i 1995. Overskuddet i 1994 på 224,2 mill. kroner
ble i sin helhet overført til statskassen 11. mai 1995.
Virksomheten til Statens Bankinvesteringsfond i 1994
Investeringsfondet har ikke gitt tilsagn om deltakelse i ny ansvarlig kapital i 1994. Oversikt over de eierandeler i forretnings- og sparebanker Bankinvesteringsfondet utøver og forvalter eierskap for, fremgår av boks 5.2 i meldingen.
I Salderingsproposisjonen 1995, jf. St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 9 (1994-1995), ga Regjeringen en omtale av sitt syn på utbyttepolitikken i Den norske Bank og Kreditkassen. Stortinget sluttet seg til dette, jf. B.innst.S.nr.II (1994-1995).
Utbytte til bankaksjonærer fastsettes av bankenes organer i henhold til reglene om dette i forretningsbankloven og aksjeloven. Investeringsfondet utøver det statlige eierskapet gjennom deltakelse på bankenes generalforsamlinger som bl.a. velger elleve femtendeler av representantskapets medlemmer. Utbyttet fastsettes av representantskapet og styret i fellesmøte innenfor det høyeste beløp som styret fastsetter. Statens Bankinvesteringsfond er fra 1995 representert med medlemmer i de to største forretningsbankenes representantskap.
Gjennom sitt virke i disse organene søker Investeringsfondet å ivareta de krav til avkastning på statens kapital som kom til uttrykk i Salderingsproposisjonen 1995.
Komiteens medlemmer fra
Arbeiderpartiet har ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, Venstre og representanten Stephen Bråthen viser til
sine ulike forslag om salg av bankaksjer og vil komme nærmere tilbake til
disse spørsmål under behandlingen av St.meld. nr. 2 (1995-1996) Revidert
nasjonalbudsjett 1996, samt
Dok.nr.8:58
(1995-1996) Forslag fra Fridtjof Frank Gundersen om at tidligere
bankaksjonærer gis kompensasjon for tap pga. at myndighetene erklærte
aksjene for verdiløse.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Sosialistisk Venstreparti vil peke på at staten som majoritetseier har et
spesielt ansvar for å sikre et stabilt, nasjonalt eierskap, i tillegg til at
staten som eier må opptre med ansvarlighet og langsiktighet. Disse
medlemmer har merket seg at representanter for Regjeringen har tilkjennegitt
ulike syn på hvilken eierandel staten bør ha i de store bankene, og vil peke
på behovet for en avklaring på dette området. Dersom staten som
majoritetseier skal framstå med ansvarlighet og langsiktighet er det viktig
at Regjeringens prinsipielle syn i dette spørsmålet blir avklart.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti mener det er meget viktig for staten å beholde det
samfunnsmessige eierskapet spesielt i de to store forretningsbankene Den
norske Bank og Kreditkassen. Med andre ord: eierandeler som forvaltes av
Bankinvesteringsfondet i de store norske forretningsbankene bør etter disse
medlemmers vurdering ikke reduseres.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse mener det ville fått store negative konsekvenser for samfunnet som helhet om staten ikke hadde gått inn i bankene. Dette medlem vil imidlertid peke på at staten bare har brukt eierskapet til på nytt å sette bankene i stand til å fortsette med bankvirksomhet av vanlig, kapitalistisk art. Staten utøver et vanlig majoritetseierskap. Dette medlem mener at det statlige eierskapet heller skulle brukes aktivt og til fordel for folk flest. Så lenge det ikke skjer, bidrar statens eierskap i stor grad til å tilsløre virkeligheten. Og i den grad slikt statlig eierskap forveksles med eller framstilles som en virkelig form for samfunnseie, så bidrar det også til å skape politisk forvirring.