| |
Komiteen sitt fleirtal, alle unnateke representanten frå Framstegspartiet, er samd i at Noreg tek sin del av den nye kapitalpåfyllinga for Det nordiske utviklingsfondet. Det vert i proposisjonen vist til at « Utgangspunktet for sektorprioriteringane i NDF er både nordisk bistandspolitikk og relevant nordisk kompetanse ». Sektorsamansetjinga for dei 62 kredittavtalene som var underteikna ved utgangen av 1995 fangar ikkje godt nok opp breidda i dei sosiale målsetjingane i bistandspolitikken. Fleirtalet ser det som viktig at det vert betre samsvar på dette punktet når det vert inngått nye avtalar. Fleirtalet finn difor grunn til å streka under det Regjeringa opplyser i proposisjonen om at utlån til sosial sektor er tenkt auka dei neste åra, og føreset at også verksemda i Nordisk Utviklingsfond medverkar til å nå målsetjingane om prioritering av utdanning og helse og realisering av 20/20-prinsippet.
Fleirtalet syner vidare til det som er
sagt om anbudsprinsipp og større bruk av næringslivet i utviklingslanda i
bistandsfinansierte prosjekt i
Innst.S.nr.229
(1995-1996). Fleirtalet går ut frå at oppfølginga av dette vert omtala
nærare i proposisjonen om statsbudsjettet for 1997.
Komiteens medlem fra Fremskrittspartiet finner det inkonsekvent av stortingsflertallet på den ene siden å ville fremme utviklingen i u-land ved pengegaver, mens man på den annen side opprettholder proteksjonistiske ordninger som blokkerer en friere samhandel med disse. En slik politikk hindrer det enkelte land i å bygge seg opp ved egne anstrengelser, samtidig som avhengigheten av i-landene forsterkes.
Dette medlem vil videre gi uttrykk for skepsis til den virksomhet som bedrives i de internasjonale utviklingsfond og utviklingsbanker. Disse minner om internasjonale varianter av det særnorske tiltaksapparatet overfor distriktene og enkeltbedrifter. Den økonomiske utviklingen i utviklingslandene de senere tiår, tyder på at virkningen av tiltakene er omtrent den samme.
Dette medlem mener at veksten og utviklingen i u-landene kan sikres gjennom en friere verdenshandel, og vil i denne forbindelse fremheve betydningen av en omfattende WTO-avtale. Selektiv og tilfeldig bistand over i-landenes statsbudsjetter fortoner seg som brannslukking uten varige positive virkninger for mottakerlandet.
Dette medlem vil på dette grunnlag gå imot at Norge deltar i en kapitalpåfylling i Det nordiske utviklingsfond.