| |
Ved behandlingen 21. mars 1996 av Innst.S.nr.148 (1995-1996) fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen gjorde Stortinget følgende vedtak mot to stemmer: « Stortingets presidentskap bes utrede og eventuelt fremlegge sak om etablering av et norsk teknologiråd. » Følgende mindretallsforslag ble med 61 mot 39 stemmer ikke bifalt: « Stortingets presidentskap bes legge til rette for etablering av et norsk teknologiråd. » Under samme sak ble følgende vedtak gjort enstemmig: « Stortinget ber Regjeringen etablere en ordning med redegjørelser for Stortinget om teknologiske og informasjonsteknologiske problemstillinger og utfordringer. » Fra komiteens premisser gjengis følgende:
| « Komiteens flertall, alle unntatt representanten Christiansen, viser til den danske ordningen med Teknologirådet (tidligere Teknologinevnden). Dette er en ordning med bred politisk oppslutning i Danmark. Hensikten med det danske rådet er å: |
| a) | følge den teknologiske utvikling, |
| b) | gjennomføre utredninger og helhetsvurderinger av teknologiens muligheter og konsekvenser for samfunnet og den enkelte borger, |
| c) | foreta selvstendig teknologivurdering, og |
| d) | formidle resultatet av sitt arbeid til Folketinget og til samfunnets øvrige beslutningstakere samt til befolkningen med henblikk på å støtte og fremme en folkelig teknologidebatt. |
| Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet og Høyre, finner eksemplet fra Danmark interessant og vil ha en vurdering på hvorvidt det er ønskelig å opprette et tilsvarende organ i Norge. Imidlertid er det viktig at man i en slik vurdering ser på flere alternative modeller. |
| (...) |
| Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti mener det bør etableres et tilsvarende organ i Norge. Et norsk teknologiråd bør etableres som et selvstendig og uavhengig råd for vurdering av ny teknologi. Teknologirådet skal være et forum for debatt om den teknologiske utvikling. Rådet bør ha to funksjoner tilsvarende Teknologirådet i Danmark, dels å foreta utredninger som er nødvendige for en konstruktiv, samfunnsnytting debatt om teknologi, og dels å kunne formidle resultatene av disse utredningene til Storting, regjering og befolkning. |
| Disse medlemmer mener at et teknologiråd bør ha frihet til selv å bestemme sine arbeidsmåter, men at det f.eks. bør vurdere den danske ordningen med « konsensuskonferanser ». Dette er for øvrig en arbeidsmåte som har vært brukt av norske forskningsmiljøer, f.eks. innenfor medisinsk forskning. |
| Teknologirådet bør bestå av 9-11 medlemmer, som oppnevnes av Stortinget. » |
Under Stortingets behandling 30. mai 1996 av en interpellasjon fra Inger Lise Husøy ble følgende forslag fra Svein Ludvigsen på vegne av Høyre oversendt Regjeringen uten realitetsvotering:
| « Det henstilles til Regjeringen å fremme forslag for Stortinget om følgende tiltak for å gi best mulig rammebetingelser for verdiskapning og sysselsetting i Norge som følge av den teknologiske utvikling: |
| 1. | Opprettelse av et teknologisk-juridisk råd som skal vurdere behovet for endringer i lovverket for derigjennom på en mer effektiv måte å utnytte nye muligheter innen kommunikasjon og teknologi. (...) » |