| |
Presidentskapet går ut fra at det er
et ønske om bl.a. å få vurdert om et norsk teknologiråd bør være uavhengig
av regjeringen, som er bakgrunnen for vedtaket om å be Presidentskapet - og
ikke Regjeringen - utrede spørsmålet om etablering av et slikt råd.
Presidentskapets flertall, Kolle Grøndahl, Syse, Skaug og Fjærvoll, vil i det følgende bare vurdere spørsmålet om et eventuelt teknologiråd i tilfelle bør underlegges Stortinget. Det ligger utenfor Presidentskapets oppgaver å vurdere om det er ønskelig å opprette et teknologiråd med oppgaver som omtalt i innstillingen fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, og hvordan et slikt råd i tilfelle bør organiseres.
Som det fremgår av opplysningene ovenfor om forholdene i Danmark, er det ifølge loven betydelige forskjeller mellom den tidligere teknologinevnden og det nåværende Teknologirådet når det gjelder forholdet til Folketinget. Mens et folketingsutvalg utpekte fire av femten medlemmer i nevnden og innstilte på nevndens formann, har Folketinget ingen tilsvarende innflytelse på sammensetningen av styret eller representantskapet i Teknologirådet. Mens folketingsutvalget kunne anmode nevnden om å utarbeide redegjørelser og foreta undersøkelser, har Folketinget ikke tilsvarende innflytelse på rådets arbeid. Ut fra regelverket kan man ikke si at Teknologirådet er underlagt Folketinget.
Teknologirådet er « en selveiende institusjon ». Likevel kan rådet ikke sies å være helt uavhengig av regjeringen. Formannen og tre medlemmer av styret blir utpekt av forskningsministeren, uten innstilling fra andre, og inntil ni medlemmer av representantskapet blir utpekt av ministeren. Ministeren fører tilsyn med rådet. Regjeringen er i loven gitt rett til å foreslå for rådet å ta konkrete emner opp til vurdering og debatt.
Det følger av ovenstående at det ikke ville tilsvare de nåværende forhold i Danmark om et eventuelt norsk teknologiråd skulle bli underlagt Stortinget.
I mindretallets merknader i innstillingen er det konkret tatt til orde for at Stortinget skal oppnevne medlemmene av rådet. Andre funksjoner som kan tenkes tillagt Stortinget, er rett til å be rådet - eller foreslå for det - å ta bestemte emner opp til vurdering, og formelle oppgaver i forbindelse med rådets virksomhet som f.eks. ansvaret for å oppnevne rådet, utpeke medlemmer, tildele sekretariatmessig bistand og føre tilsyn med rådets administrasjon og bruk av økonomiske midler.
I Norge er statlige organer underlagt regjeringen - og ikke Stortinget, hvis ikke helt spesielle grunner tilsier det motsatte. Slik bør det etter flertallets mening fortsatt være. Noe annet, som ikke berører dette prinsippet, er at en del statlige organer som i utgangspunktet hører under regjeringen, er gitt en større eller mindre grad av selvstendighet. Følgende institusjoner ligger nå under Stortinget: Riksrevisjonen, Stortingets ombudsmann for forvaltningen, Forsvarets ombudsmannsnemnd og Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste. Det er helt spesielle grunner til at disse institusjoner er underlagt Stortinget, for de to førstnevntes vedkommende følger det av Grunnloven. Flertallet kan ikke se noen spesiell grunn til at et eventuelt teknologiråd, med formål som omtalt innledningsvis, blir underlagt Stortinget. Hvorvidt formålet tilsier at et teknologiråd får en selvstendig stilling i forhold til regjeringen, og av den grunn bør organiseres på en spesiell måte, kan Presidentskapet - etter flertallets mening - som nevnt ikke ta stilling til. Selvsagt bør regjeringen gi uttrykk for sin mening om disse spørsmål før Stortinget tar en avgjørelse.
Når en institusjon ikke er underlagt Stortinget, bør Stortinget heller ikke velge alle medlemmer av institusjonens styrende organ. Om en større eller mindre del av medlemmene bør velges av Stortinget, tar flertallet ikke stilling til.
På bakgrunn av ovenstående tilrår
flertallet at Stortinget gjør vedtak om å rette en anmodning til Regjeringen
om videre oppfølging av saken.
Presidentskapets medlemmer, Grimstad og Sortåsløkken, viser til Innst.S.nr.148 (1995-1996) der Stortinget gjorde følgende vedtak mot to stemmer: « Stortingets presidentskap bes utrede og eventuelt fremlegge sak om etablering av et norsk teknologiråd ». I innstillingen vises det til den danske ordningen med Teknologirådet, og de oppgaver dette rådet har. Kirke-, utdannings- og forskningskomiteens mindretall går i innstillingen inn for at presidentskapet skal legge til rette for en etablering av et norsk teknologiråd. Flertallet i komiteen er også interessert i eksemplet fra Danmark, men ønsker i første omgang en vurdering av hvorvidt det er ønskelig med et tilsvarende organ i Norge, og en utredning av ulike modeller for et slikt råd. Disse medlemmer mener derfor at flertallet i Presidentskapet ikke følger opp Stortingets vedtak om å utrede spørsmålet om et teknologiråd, i tråd med de signaler som er gitt i Innst.S.nr.148 (1995-1996).
Disse medlemmer vil understreke betydningen av å få utredet ulike modeller for et teknologiråd, for å finne det som best vil tjene Stortingets behov for utredning og informasjon om utviklingen innen informasjonsteknologien. Det er også et viktig poeng i den forbindelse at dette skal være et råd som bør ha en selvstendig stilling i forhold til regjeringen. Derfor er denne saken også sendt over til Presidentskapet og ikke til regjeringen. Disse medlemmer anser dermed at forslaget til vedtak fra Presidentskapets flertall ikke er i tråd med Stortingets vedtak fra 21. mars 1996.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer ta opp igjen forslaget fra mindretallet i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen, bestående av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Kristelig Folkeparti, og foreslå følgende vedtak:
« Presidentskapet bes legge til rette for etablering av et norsk teknologiråd. »