| |
Eiendomsskatt er en kommunal skatt som utskrives med hjemmel i eiendomsskatteloven av 6. juni 1975 nr. 29. Eiendomsskatteloven av 1975 innebar i stor utstrekning en videreføring av den da eksisterende eiendomsskatten som var hjemlet i skattelovene av 1911.
I avsnitt 11 i meldingen gjengir departementet de begrunnelser som tidligere er gitt for eiendomsskatt. Departementet finner det ikke hensiktsmessig å vurdere disse og andre begrunnelser for eiendomsskatt nå. Departementet viser i denne sammenheng til at det er nedsatt et utvalg som skal gjennomgå eiendomsskatten og herunder vurdere begrunnelsen for eiendomsskatt og dens plass i skattesystemet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet og Senterpartiet, legger til grunn at eiendomsskatten
fortsatt skal være en kommunalt bestemt skatt, der kommunen skal ha et reelt
valg hvorvidt, og i hvilket omfang, eiendomsskatt skal innføres/videreføres.
Dette medfører at eigedomsskattelova § 3 slik den lyder etter de endringer
Stortinget vedtok i juni 1996 står ved lag. Skattesatsen for eiendomsskatt
skal være fleksibel og skal kunne fastsettes forskjellig for forskjellig
typer eiendommer. Maksimalsatsen i henhold til gjeldende lovgivning må ikke
overskrides. Også for eiendomsskatt krever vedtakelse av nytt takstsystem
og generelle fordelingspolitiske hensyn at det benyttes samme bunnfradrag
som for formues- og inntektsskatt. Flertallet viser til at Stortinget
kommer til å foreta en helhetlig behandling av eiendomsskatten i tilknytning
til Regjeringens oppfølging av Zimmer-utvalgets utredning
NOU 1996:20 Ny lov om eiendomsskatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre og representanten Stephen Bråthen legger til
grunn at eiendomsskatten fortsatt skal være en kommunalt fastsatt skatt der
kommunene selv har muligheten til å vurdere hvorvidt, på hvilket nivå, og i
hvilken utstrekning kommunen ønsker å ilegge eiendomsskatt.
Komiteens medlemmer fra Høyre og
representanten Stephen Bråthen mener valgfriheten knyttet til eiendomskatt
må være reell - slik at eventuelle inntekter eller manglende inntekter ikke
skal ha som konsekvens at kommunen mottar lavere overføringer gjennom
inntektsoverføringssystemet enn de ellers ville ha krav på eller blitt gitt
gjennom skjønnstildelinger.
Komiteens medlemmer fra Høyre har
konstatert at Høyres kommunestyremedlemmer i stor utstrekning har vært
negativt innstilt til innføring av eiendomsskatt i de enkelte kommuner.
Disse medlemmer vil vise til at de ved behandlingen i juni 1996 foreslo å
gjøre det mulig for kommunene å kun ilegge kraftverk eiendomskatt uavhengig
av om man skattlegger boliger og næringseiendom. Disse medlemmer mener
kommunene bør ha frihet til å velge om eiendomskatt skal ilegges bolig og
fritidseiendommer og/eller næringseiendommer og/eller kraftverk. Det bør
også være opp til kommunen å bestemme om alle boliger i kommunene skal
ilegges eiendomsskatt. Disse medlemmer mener kommunene også bør ha
innflytelse over takseringssystemet på boliger, men mener
eiendomsskatteloven bør inneholde noen hovedprinsipper for slik taksering.
På samme måte mener disse medlemmer det er viktig å komme frem til et enkelt
og mer rettferdig beskatningsgrunnlag for næringsvirksomhet enn dagens
takstprinsipper gir. Disse medlemmer vil komme tilbake til disse spørsmål i
forbindelse med behandlingen av Zimmer-utvalgets forslag.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Venstre legger til grunn at kommunene må ha adgang til å velge
forskjellige skattesatser for forskjellige typer eiendom i kommunen, og å
ilegge eiendomsskatt bare på kraftverk eller næringseiendom. Kommunene må
ha adgang til å ilegge eiendomskatt på boligeiendommer i hele kommunen.
Maksimalsatsen i gjeldende lovgivning videreføres. Kommunene fastsetter
selv bunnfradrag i eiendomsskatten. Disse medlemmer viser til at
eiendomsskatten vil bli behandlet i en bredere sammenheng som en oppfølging
av Zimmer-utvalgets anbefalinger. Disse medlemmer vil komme tilbake til
disse punktene når Stortinget får til behandling egen sak om eiendomsskatt.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil presisere at eiendomsskatten som valgfri kommunal skatteform ikke er reell hvis disse inntektene skal innregnes ved beregning av de statlige rammeoverføringene i inntektssystemet.
Disse medlemmer går imot at bunnfradraget ved beregning av kommunal eiendomsskatt skal fastsettes av Stortinget. Dette vil klart undergrave det kommunale selvstyre. Som i gjeldende eiendomsskattelov mener disse medlemmer at kommunene skal kunne fastsette bunnfradraget ved utskrivning av eiendomsskatten.
Forslaget fra komiteens flertall gir
ikke bare betydelige bindinger på taksering, satser og bunnfradrag, men vil
i tillegg resultere i betydelige skattetap spesielt for bykommunene. Det
vil dermed øke kommunenes avhengighet av statlige overføringer.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse viser til Rød Valgallianses primære standpunkt om at svært store boligeiendommer skal bli gjenstand for en progressiv formuesskatt, slik det er beskrevet i merknad under kap. 1.1. Med en slik formuesbeskatning vil det være uaktuelt å opprettholde en kommunal eiendomsskatt på bolig, som til sammenlikning vil være av liten økonomisk betydning.
I påvente av et slikt system mener Rød Valgallianse at i den grad kommunal eiendomsbeskatning av boliger innføres eller videreføres, skal boliger opp til vanlig standard, være fritatt for slik skatt.
Eiendomsskatten skifter da karakter fra å være en generell boligskatt slik den er i dag, til i stedet å bli en skatt på eiendom, slik den nå bare er i navnet.