| |
Før 2. oktober 1989 bestemte FO § 43 første ledd at når presidenten har erklært en debatt for avsluttet, blir saken deretter tatt opp til avstemning. Dette måtte forstås slik at debatten om en sak måtte avsluttes med avstemning om vedkommende sak. Det var følgelig ikke adgang til å debattere den ene sak etter den andre og vente med avstemningene inntil flere saker var debattert.
Reglementskomiteen av 1986 mente at det burde åpnes adgang til i spesielle tilfelle å kunne utsette voteringer til slutten av et møte. Dette ville etter komiteens mening være aktuelt når det på dagsordenen er mange saker, slik at det ellers vil bli korte mellomrom mellom voteringene, samtidig som det er stort arbeidspress i enkelte komiteer. Det bør ikke bli rutine at voteringer utsettes til slutten av møtet, uttalte komiteen. Det bør bare kunne vedtas når særlige grunner taler for det, og forslag om dette må komme fra presidenten, jf. Innst.S.nr.232 (1988-1989) s. 46-47. Ved stortingsvedtak 15. juni 1989 fikk FO § 43 første ledd følgende ordlyd, som fortsatt gjelder:
| « Når de talere som har tegnet seg, har hatt ordet, erklærer presidenten debatten for avsluttet. Saken blir deretter tatt opp til avstemning. Når særlige grunner taler for det, kan tinget - etter forslag fra presidenten - vedta at en eller flere saker først skal tas opp til avstemning ved slutten av dagens formiddags- eller kveldsmøte. » |
Adgangen til å samle voteringene i flere saker ble etter hvert mer brukt i Stortinget, og i april 1995 ble etablert den praksis at voteringene som hovedregel ble samlet ved slutten av møtet. Tingets samtykke til dette er innhentet den enkelte dag ved begynnelsen av møtet, i samsvar med FO § 43. Etter april 1995 har en avstemning over en sak i Stortinget dermed bare unntaksvis kommet på et tidligere tidspunkt enn ved slutten av møtet. I Odelstinget fortsatte man å holde voteringen etter debatten om hver sak, men i den senere tid har man også der i større grad samlet avstemningene ved slutten av møtet. I Lagtinget foregår eventuell avstemning umiddelbart etter debatten om vedkommende sak.
Presidentskapet ser ikke vesentlige ulemper ved den praksis som følges nå, men vil bemerke at den har ført til mer omfattende « stemmeforklaringer » umiddelbart før voteringene i den enkelte sak. Unntaksvis kan det likevel være spesielle grunner som tilsier at en sak bør tas opp til avstemning umiddelbart etter debatten, f.eks. når voteringene er omfattende og kompliserte.
Presidentskapet mener at ordlyden i FO
§ 43 første ledd bør endres slik at den blir i samsvar med praksis, og
foreslår følgende formulering:
« Når de talere som har tegnet seg, har
hatt ordet, erklærer presidenten debatten for avsluttet. I Stortinget og
Odelstinget blir sakene tatt opp til avstemning ved slutten av dagens møte,
hvis ikke tinget vedtar at en eller flere saker skal tas opp til avstemning
på et tidligere tidspunkt. »
Etter forslaget blir det ikke nødvendig å gjøre vedtak i tinget den enkelte møtedag om at sakene skal tas opp til avstemning ved slutten av møtet. Bare unntak fra denne hovedregelen krever vedtak. Formuleringen « ved slutten av dagens møte » innebærer at dersom det er kveldsmøte, skal voteringene holdes ved slutten av dette. « Et tidligere tidspunkt » kan enten være umiddelbart etter avslutningen av debatten om vedkommende sak, eller etter debatten om en senere sak. Et vedtak om at en avstemning skal foregå tidligere enn vanlig, bør i alminnelighet gjøres i begynnelsen av møtet, av hensyn til representantenes behov for å kunne planlegge sin arbeidsdag. Om mulig bør et forslag om dette varsles allerede ved fotnote på dagsordenen. Presidentskapet har vurdert om det er grunn til å tilføye en bestemmelse om « stemmeforklaringer » etter at den egentlige debatten er avsluttet, men har - under henvisning til innarbeidet praksis - ikke funnet dette nødvendig.