| |
Riksrevisjonen har sett nærmere på følgende kapitler og poster som i bevilgningsregnskapet for 1996 har betydelige mindreutgifter:
| - | Kap. 118 Internasjonal bistand |
| - | Kap. 130 Sjøfartsdirektoratet - -post 72 Tilskudd til NOx-tiltak |
| - | Kap. 133 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk - post 70 Tilskudd |
| - | Kap. 150 Bistand til Afrika |
| - | Kap. 173 Særskilte støtteordninger |
| - | Kap. 180 Samarbeid med næringslivet - post 72 Tilskudd til opplæring ved eksport |
| - | Kap. 184 Gjeldslettetiltak - post 72 Tilskudd til gjeldstiltak i oppfølging av Parisklubbavtaler |
Riksrevisjonen tok opp at mindreforbruket på enkelte kapitler og poster tyder på at departementet tilpasser utbetalingstakten til det reelle forbruk. Departementet burde etter hvert ha fått så god erfaring med disse utgiftstypene at en noe mer realistisk budsjettering kunne vært mulig.
Utenriksdepartementet har i brev forklart at noe av mindreforbruket har sammenheng med forsinkelser i forhold til planlagt gjennomføringstid for støttede utviklingsprosjekter. Dette skyldes bl.a. ustabile forhold i mottakerlandene. Departementet har lagt stor vekt på løpende kontroll med midlene, noe som har medført en lavere utbetalingstakt enn forutsatt.
Riksrevisjonen bemerker at for flere kapitler og poster har det vært et misforhold mellom budsjett og regnskap gjennom flere år.
Riksrevisjonen viser til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Gul bok pkt. 7.3 om realistisk budsjettering som innebærer at bevilgningen i den enkelte termin ikke skal settes høyere enn det som antas å bli de faktiske utbetalinger i vedkommende termin.
Utenriksdepartementet har svart:
| « Mindreforbruket har i hovedsak vært knyttet til utviklingshjelpen, Handlingsprogrammet for Øst-Europa og ordningen for sysselsetting av sjøfolk. ... |
| ... |
| Utviklingshjelpen er knyttet til tiltak og prosjekter i land der forholdene ofte kan være risikofylte, uoversiktlige og uforutsigbare, noe som kan medføre forsinkelser i prosjektgjennomføringen. Sett i denne sammenheng anser ikke Utenriksdepartementet det som unaturlig at det oppstår ubrukte beløp. ... |
| Nord/Sør Bistandskommisjonen la i sin rapport vekt på å se utviklingshjelpen i et flerårig perspektiv. ... I St.meld. nr. 19 (1995-1996) ble det pekt på at budsjettsystemet som meldingen la opp til vil kunne medføre større variasjon i utbetalingene i det enkelte budsjettår enn tilfellet er i dag. ... |
| Normalt utbetales tilskuddene etterskuddsvis på grunnlag av framlagte reviderte regnskaper som verifiserer at midlene brukes i samsvar med Stortingets forutsetninger. En høyere utbetalingstakt ... kan ... føre til økt risiko og dermed redusere kontrollen med de statlige tilskuddene. I tillegg kommer ... at det ofte inntreffer uforutsette forsinkelser grunnet bl.a. et omfattende og komplisert lov- og regelverk. |
| Tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ble innført i 1994. ... og f.o.m. 1997-budsjettet gis tilskuddene som overslagsbevilgning fordi bevilgningsbehovet er vanskelig å forutsi. . . » |
Riksrevisjonen uttaler at i St.prp. nr. 1 (1997-1998) Gul bok pkt. 7.3 er prinsippet om realistisk budsjettering omtalt. Bevilgninger hvor stikkordet « kan overføres » er brukt, innebærer ikke noe avvik fra prinsippet om realistisk budsjettering.
Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».
Komiteen tilskrev Utenriksdepartementet i brev 6. januar 1998 hvor det ble vist til at det over flere år synes å ha vært overbudsjettering til utviklingshjelpen og at ubrukt beløp overført til neste års budsjett for de siste 4 årene har utgjort 5-6 % av disponibel bevilgning. Komiteen ba i denne forbindelse om å få nærmere begrunnelse og dokumentasjon for hvorfor det hvert år er såvidt store beløp som står ubrukt.
Departementets svar av 16. januar 1998 følger som vedlegg til innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, viser til at Riksrevisjonen påpeker at det for flere kapitler og poster under Utenriksdepartementets budsjett har vært et misforhold mellom budsjett og regnskap, som har utgjort mellom 7 til 10 % av samlet bevilgning. Flertallet viser i denne sammenheng til brev fra departementet til Riksrevisjonen av 18. juni 1997 og til brev til kontroll- og konstitusjonskomiteen av 16. januar 1998 (vedlagt). Det fremgår her at departementet de siste årene på grunn av mindreforbruk, har overført bevilgninger under utviklingshjelpen, som årlig har utgjort mellom 5 og 6 % av disponibel bevilgning.
Flertallet er enig i at fremdriften i de enkelte utviklingsprosjekter ofte kan være vanskelig å forutsi eksakt bl.a. på bakgrunn av risikofylte, uoversiktlige og uforutsigbare forhold. Flertallet mener til tross for disse forhold at departementets erfaringer med disse utgiftstypene bør tilsi at en bestreber en så realistisk budsjettering som mulig, slik at overbudsjettering/mindreforbruk kan unngås. Flertallet vil videre understreke viktigheten av at man unngår at de beløp som overføres blir unødvendig høye. Flertallet vil i denne sammenheng vise til St.prp. nr. 1 (1997-1998) Gul bok punkt 7.3 om realistisk budsjettering og til departementets egen målsetting i St.prp. nr. 1 (1997-1998) side 62, om at man sikrer at tilskuddsmidlene forvaltes innenfor rammene av de retningslinjene som til enhver tid gjelder, og at bistandsinnsatsen er i tråd med de politiske prioriteringer og føringer som blir gitt.
Flertallet er på denne bakgrunn enig med Riksrevisjonen i at bevilgningen i den enkelte termin ikke skal settes høyere enn det som antas å bli de faktiske utbetalinger i vedkommende termin, og at bevilgninger hvor stikkordet « kan overføres » er brukt ikke innebærer noe avvik fra prinsippet om realistisk budsjettering.
Flertallet ser positivt på at
departementet nå vil legge stor vekt på å budsjettere så realistisk som
mulig, og at innføringen av nye og mer moderne økonomisystemer i
departementet og NORAD vil effektivisere økonomistyringen for prosjekter og
tiltak ytterligere.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger vekt på at Riksrevisjonen allerede for statsregnskapet 1994 tok opp forhold omkring realistisk budsjettering. Også Regjeringen omtalte dette i St.prp. nr. 1 (1996-1997) under pkt. 7.3 Realistisk budsjettering.
Disse medlemmer vil også påpeke at budsjetteringen må ta utgangspunkt i behovet for bistand og hva den skal gå til. Konkrete mål om størrelsen på bistanden uten rot i faktiske behov eller norsk kapasitet til oppfølging og utbetaling har liten sammenheng med en målrettet bistandspolitikk.
Disse medlemmer viser til prinsippet
om realistisk budsjettering og forventer at Regjeringen gjennom Revidert
nasjonalbudsjett eller budsjettilleggsproposisjoner foreslår
utgiftsreduksjoner som bringer større samsvar mellom budsjett og forventet
utbetaling.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».