|
I Innst.S.nr.149 (1996-1997) bemerket kontroll- og konstitusjonskomiteen at det var alvorlig når Riksrevisjonen ikke kunne godkjenne Rikshospitalets regnskap for 1995.
I januar 1996 ble nytt økonomisystem og lønnssystem implementert ved Rikshospitalet.
Det er i 1996 og i 1997 iverksatt omfattende tiltak for å bedre økonomiforvaltningen ved Rikshospitalet.
Rikshospitalets styre vedtok i oktober/november 1996 en handlingsplan for å sikre budsjettbalanse i 1996, og for å bedre deler av Rikshospitalets økonomi- og regnskapssystemer.
Riksrevisjonen og Rikshospitalet har i 1996 primært vært opptatt av:
| - | oppfølging av forhold omtalt i Dok.nr.1 (1996-1997), |
| - | vurdering av nytt økonomisystem, |
| - | vurdering av nytt lønnssystem, |
| - | vurdering av Rikshospitalets regnskap for 1996, |
| - | budsjettmessig
styring - reell overskridelse av bevilgningen. |
I antegnelsen var det vesentlige bemerkninger til bl.a. gjestepasientoppgjøret, andre inntektsarter og midlertidige konti. Sosial- og helsedepartementet har foreslått å avskrive forskjellige typer utestående fordringer i Rikshospitalets regnskap med til sammen 22,6 mill. kroner.
Tidligere har departementet forelagt store avskrivningssaker for Stortinget, og etter Riksrevisjonens oppfatning bør også gjenstående avskrivingssaker behandles etter samme rutine.
Sosial- og helsedepartementet har i
brev 25. juli 1997 uttalt at det tas sikte på å forelegge de foreslåtte
avskrivninger på 22,6 mill. kroner for Stortinget i forbindelse med en
proposisjon i høstsesjonen 1997.
Rikshospitalet tok i bruk nytt økonomisystem 1. januar 1996 (Oracle Financial). Bakgrunnen for innføringen av systemet var bl.a. ønske om en mer effektiv økonomistyring og bedre beslutningsgrunnlag for budsjettansvarlige ledere ved Rikshospitalet. Føring etter regnskapsprinsippet og rapportering etter både kontant- og regnskapsprinsippet har vært sentrale krav.
Økonomisystemet ble innført uten
tilfredsstillende testing før driftsstart. Systeminnføringen var
konsulentstyrt, og de ansatte ved Rikshospitalets økonomiavdeling var i for
liten grad involvert i innføringsprosessen. Det har i 1996 vært betydelige
mangler i sentrale rutiner for økonomiforvaltning, regnskapsføring og
regnskapsavleggelse.
Rikshospitalet innførte nytt lønns- og personalsystem (SLP-5) fra 1. januar 1996.
Riksrevisjonens gjennomgang har vist at lønns- og personalsystemet SLP-5 er innført på et for tidlig tidspunkt.
Det er nå besluttet at SLP-5 skal tas
ut av bruk, samtidig som det arbeides med innføring av nytt lønnssystem.
I Riksrevisjonens brev til Sosial- og helsedepartementet av 12. november 1996 ble følgende forhold ved det nye økonomisystemet tatt opp:
| - | Manglende periodeavslutninger, |
| - | manglende bankavstemming, |
| - | mangelfull avstemming mellom føring etter regnskapsprinsippet og kontantprinsippet, |
| - | differanse på økonomisystemets kasserapport Del C, |
| - | differanser mellom hovedbok og kasserapport. |
Riksrevisjonen konkluderte i brevet med at de påpekte forholdene er av en slik art at Rikshospitalets regnskap ble vurdert som ikke reviderbart.
De tiltak som Rikshospitalets styre har iverksatt i 1996/97, har bedret kvaliteten på regnskapet. Tiltakene har likevel ikke fått tilstrekkelig virkning for årsavslutningen for regnskapet for 1996 til at regnskapet kan godkjennes.
I forbindelse med revisjon av årsavslutningen har Riksrevisjonen hatt bemerkninger til
| - | avstemming mellom kontantprinsippet og regnskapsprinsippet, |
| - | avstemming mellom kasserapport og hovedbok etter kontantprinsippet, |
| - | bankavstemminger, |
| - | midlertidige konti, |
| - | utestående fordringer, |
| - | lønnsinnberetning, |
| - | feilkonto lønn, |
| - | konto for reiseforskudd. |
Departementet uttaler:
| «... Rikshospitalet har opplyst at det nå foretas løpende bank- og postavstemminger og at regnskapsperiodene blir lukket månedlig. |
| Rikshospitalet opplyser at rutinene for telling av under- og håndkasser følger de oppsatte regler. ... |
| Riksrevisjonen
har bemerket at man ikke finner dokumentasjonen for avstemming mellom regnskapsprinsippet
og kontantprinsippet tilfredsstillende. Rikshospitalet vil snarest sørge for
at slik dokumentasjon foreligger. Rikshospitalet vil utarbeide standard rapportering
for dette. ... » |
Det har vært betydelige problemer med økonomistyringen ved Rikshospitalet, og budsjettsituasjonen var i hele 1996 uoversiktlig. Styret engasjerte derfor i samråd med Sosial- og helsedepartementet et revisjonsfirma.
Statsregnskapet viser pr. 31. desember 1996 en uhjemlet merutgift på postene 01 og 11 på ca 3 mill. kroner. I strid med både kontantprinsippet og ettårsprinsippet i bevilgningsreglementet, har Rikshospitalet unnlatt å betale forfalte fakturaer på til sammen 39 mill. kroner. Dersom disse fakturaene hadde vært betalt og regnskapsført i samsvar med bevilgningsreglementets bestemmelser, ville statsregnskapet vist en uhjemlet merutgift på 42 mill. kroner. Statsregnskapet gir således ikke et riktig bilde av Rikshospitalets virksomhet i 1996.
Det er grunn til å stille spørsmål ved om Sosial- og helsedepartementet ved framsendelsen av St.prp. nr. 13 (1996-1997) hadde tilstrekkelig oversikt over budsjettsituasjonen ved Rikshospitalet.
Sosial- og helsedepartementet uttaler:
| « Gjennom styredokumenter i juni 1996 framgikk det at Rikshospitalet forventer en budsjettoverskridelse. Dette kunne man ikke utlede av regnskapstallene i kasserapporten. ... |
| I brev av 12. august 1996 fremmet Styret forslag om tilleggsbevilgning. ... Etter flere kontakter mellom departementet og Rikshospitalet for å avklare prognosetallet og for å avklare differansen mellom kasserapporter og internregnskapet, vedtok styret å engasjere revisjonsfirma i september. |
| Revisjonsfirmaet fikk bl.a. i oppdrag å utarbeide prognose for budsjett for 1996. Det knyttet seg en del usikkerhet til prognosen som revisjonsfirmaet framla, men man hadde ikke annet grunnlag å gå ut fra på det tidspunkt St.prp. nr. 13 ble framlagt. Det er omtalt i proposisjonen at det var knyttet usikkerhet til beløpene. ... |
| Regnskapstallene for september 1996 var betydelig høyere enn prognosen. ... I brev av 25. oktober 1996 påla Sosial- og helsedepartementet Rikshospitalets styre å vurdere tiltak for å holde budsjettet. ... » |
Rikshospitalets administrasjon er nå i ferd med å styrkes.
Riksrevisjonen bemerker at de påpekte feil ved økonomisystemet og mangelfulle regnskapsrutiner m.v., skaper usikkerhet med hensyn til regnskapets fullstendighet, gyldighet og formelle riktighet. Regnskapet er beheftet med uavklarte forhold vedrørende utestående fordringer for 1995 og 1996 og manglende utgiftsføring av forfalte fakturaer i 1996. Sosial- og helsedepartementet tar sikte på å fremme forslag om avskrivninger på ca 22,6 mill. kroner for Stortinget høsten 1997. Det er igangsatt en rekke konkrete tiltak for å bedre økonomiforvaltningen ved Rikshospitalet. Disse tiltakene har ikke fått tilstrekkelig effekt for regnskapet i 1996.
De påpekte svakheter og mangler er av en slik karakter og omfang at Riksrevisjonen ikke kan godkjenne regnskapet for 1996.
Sosial- og helsedepartementet har bl.a. svart:
| « ... |
| Rikshospitalets administrasjon har blitt styrket i 1997 for å kunne møte de nødvendige krav til økonomiforvaltningen. Departementet vil i samarbeid med Rikshospitalet vurdere organisasjons- og ansvarsforhold for styring av økonomiforvaltningen og internkontrollen på sykehuset. Det vil bl.a. bli vurdert om en intern revisjonsenhet bør opprettes. ... |
| Departementet har ingen øvrige merknader utover det som framkommer i brev av 25. juli 1997 til Riksrevisjonen. » |
Riksrevisjonen uttaler at en ikke kan godkjenne Rikshospitalets regnskap for 1996.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil vurdere organisasjons- og ansvarsforhold for styring av økonomiforvaltningen og internkontrollen på sykehuset, og at det i denne forbindelse vil bli vurdert om en intern revisjonsenhet bør opprettes. Gjenstående restanser og uavklarte forhold vedrørende midlertidige konti skal avklares i forbindelse med statsregnskapet for 1997.
Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».
Komiteen ser svært alvorlig på Rikshospitalets regnskapsrutiner og en rekke feil ved økonomisystemet og at Riksrevisjonen ikke kan godkjenne regnskapet for 1996. Komiteen viser til at Riksrevisjonen påpeker nødvendigheten av at det etableres en overordnet styring av økonomiforvaltningen som kan klare organisasjons- og ansvarsforhold og en tilfredsstillende internkontroll ved Rikshospitalet.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».
Riksrevisjonen har tidligere påpekt mangelfull avstemming av anvisningsprotokoller i Helsetilsynet, jf. antegnelsene til statsregnskapet for 1995.
Ved behandlingen av Dok.nr.1 (1996-1997), jf. Innst.S.nr.149 (1996-1997), har kontroll- og konstitusjonskomiteen uttrykt at mangelfull avstemming av anvisningsprotokoller i Statens helsetilsyn var alvorlig.
Helsetilsynets avstemming av regnskapet for 1995 ble ikke sluttført. Riksrevisjonen ba derfor om at tilfredsstillende dokumentasjon snarest ble forelagt Riksrevisjonen.
Sosial- og helsedepartementet oversendte ved brev av 11. april 1997 avstemmingsmaterialet for de aktuelle kapitler/poster vedrørende Helsetilsynets regnskap. Det var fortsatt avvik som Helsetilsynet ikke hadde avdekket/forklart. Sosial- og helsedepartementet ville derfor ta nærmere kontakt med Helsetilsynet for ytterligere forklaring på disse avvikene. Riksrevisjonen har ikke mottatt ytterligere dokumentasjon vedrørende regnskapet for 1995.
Når det gjelder regnskapet for 1996 opplyste Sosial- og helsedepartementet at det oversendte materialet fra Helsetilsynet vedrørende avstemming av anvisningsprotokoller heller ikke for 1996 inneholdt tilfredsstillende forklaringer på avvik m.v., og at Helsetilsynet derfor var bedt om å supplere materialet.
Departementet hevdet at det i Helsetilsynet « synes å mangle en grunnleggende forståelse av avstemmingsarbeidets betydning i økonomiforvaltningen ».
Ifølge departementet var anvisningsprotokollene for 1996 nå avstemt i den forstand at de fleste avvik mellom protokoll og regnskap var avdekket og forklart. Avvikenes størrelse og årsak var imidlertid ikke tilfredsstillende forklart.
Riksrevisjonen bemerker at en har merket seg at Sosial- og helsedepartementet vurderer økonomiforvaltningen i Statens helsetilsyn som kritikkverdig. Departementet har uttalt at det vil følge nøye opp hvorledes arbeidet blir organisert. Riksrevisjonen avventer departementets endelige uttalelse før det tas stilling til om regnskapet for 1996 kan godkjennes.
Sosial- og helsedepartementet har
svart:
| « 1995-regnskapet |
| ... |
| Saken
kom opp på samme tidspunkt som Helsetilsynet hadde et omfattende arbeid med å
avstemme 1996-regnskapet. Sosial- og helsedepartementet vurderte situasjonen
dithen at virksomhetens fokus måtte settes på å framskaffe tilfredsstillende
avstemmingsmateriale for 1996-regnskapet og valgte derfor ikke å tilskrive Helsetilsynet
om forholdene fra 1995. Det ble også lagt til grunn ved vurderingene at avvikene
verken var mange eller betydelige. |
| 1996-regnskapet |
| Som en oppfølging av de problemer som ble avdekket gjennom avstemmingen av 1996-regnskapet ba Sosial- og helsedepartementet i brev av 20. juni 1997 Helsetilsynet om å foreta en systematisk gjennomgang av virksomhetens økonomifunksjon. ... I tillegg ble Helsetilsynet pålagt å igangsette månedlige avstemminger av 1997-regnskapet umiddelbart, rette feil løpende, og rapportere fra arbeidet månedlig. » |
Riksrevisjonen uttaler at en har ikke mottatt ny dokumentasjon eller ytterligere informasjon som tilsier at regnskapet for 1996 kan godkjennes. Økonomifunksjonen i Helsetilsynet er imidlertid viet betydelig oppmerksomhet. En nødvendig gjennomgang og opprusting, herunder utvikling av prosedyrer og internkontroll, er nå igangsatt. Riksrevisjonen avventer resultatet av dette arbeidet.
Riksrevisjonen foreslår: « Til observasjon ».
Komiteen viser til at Riksrevisjonen heller ikke har godkjent regnskapet for 1996 for Statens helsetilsyn, dette grunnet mangelfull avstemming av anvisningsprotokoller og ser det som helt nødvendig at dette snarest blir rettet opp. Komiteen merker seg at Stortinget får en sak om kriselagre vedrørende legemidler ved Norsk medisinaldepot. Komiteen er enig med Riksrevisjonen i at når det gjelder kontroll om øremerkede tilskudd til fylker og kommuner er brukt etter forutsetningene, må da bedres ved å styrke tilskuddsforvaltningen.
Komiteen har merket seg at departementet nå arbeider med nye overordnede retningslinjer for tilskuddssforvaltningen som er i overenstemmelse med det nye økonomireglementet. Komiteen er tilfreds med at departementet i St.prp. nr. 1 (1997-1998) understreker at det nå er utarbeidet egne retningslinjer for tilskuddsforvaltningen i departementet og i de underliggende virksomhetene som er gjort gjeldende fra 1. januar 1998. Komiteen har videre merket seg at departementet i tråd med det nye økonomireglementet nå skal utarbeides et eget regelverk for samtlige tilskuddsordninger hvor bl.a. krav til saksbehandling, oppfølgings- og kontrollmetoder skal beskrives, og at dette skal gjelde hovedtyngden av tilskuddsordningene på departementets budsjett for 1998 og at resterende regelverk utarbeides i tilknytning til budsjettet for 1999.
Komiteen slutter seg til Riksrevisjonens forslag til desisjon: « Til observasjon ».