| |
Jeg viser til oversendelsen fra Næringskomiteen til fiskeriminister Angelsen vedrørende stortingsrepresentant Bastesens forslag til Stortinget i Dok. 8:44. Området sorterer under Nærings- og handelsdepartementets område og henvendelsen ble derfor oversendt meg til besvarelse.
Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 1969 trådte i kraft 18. juli 1994 og avløste 1949-konvensjonen. Skip som blir målt etter ikrafttredelsesdatoen vil bli målt i tonnasjeenheten bruttotonn (BT). Skip målt før ikrafttredelsesdatoen vil fortsatt være målt i bruttoregistertonn (BRT) og berøres ikke av overgangen til et nytt målesystem.
Den reviderte Standards of Training, Certification and Watchkeeping konvensjonen av 1995 (STCW) fastsatte internasjonale kvalifikasjonskrav for navigatørsertifikaters rettigheter med utgangspunkt i skipets BR. For skip som er målt før 18. juli 1994 i BRT vil kravene for navigatørsertifikatets rettigheter forbli uendret idet den tidligere måling i bruttoregistertonn skal legges til grunn. For mindre skip målt etter ikrafttredelsesdatoen er det behov for overgangsregler. Disse ble vedtatt av FN's sjøfartsorganisasjon, IMO, i mai 1994, og Norge er forpliktet til å følge disse opp.
Utkast til forskrift om kvalifikasjonskrav, utstedelse av sertifikater og om sertifikatrettigheter for personell på norske skip ble sendt på høring med svarfrist 20. januar i år. Forskriften er til videre behandling i Sjøfartsdirektoratet.
De nye reglene medfører at sertifikater som etter dagens regler gjelder for skip med tonnasjerettigheter på 200 BRT vil gjelde for 500 BT. Endringene er utelukkende knyttet opp til skipets tonnasjeenhet og vil gjelde uavhengig av om navigatøren har kystskippersertifikat eller annet skipsførersertifikat. Videre vil sertifikater som etter dagens regler gjelder for skip på 1600 BRT etter de nye regler gjelde for skip på 3.000 BT. For de sertifikater som ligger mellom disse størrelsene har høringsutkastet lagt til grunn den høyeste mulige omregningsfaktor, 2,5. Dette medfører at sertifikatene for skip på eksempelvis 300 BRT får gyldighet for skip på 750 BT.
I enkelte tilfeller har skip blitt konstruert for å utnytte måleregelen maksimalt. Resultatet er at slike skip på eksempelvis tonnasjerettigheten 299,99 BRT kan få en tonnasje etter det nye systemet på 1.000 BT. Det tidligere navigatørsertifikatet vil i utgangspunktet ikke gjelde og navigatøren vil ikke inneha gyldig sertifikat for skipet etter de nye reglene.
Utkast til forskrift gir overgangsregler som gir navigatøren adgang til å fortsette tjenesten om bord på samme skip etter en nærmere vurdering. Bestemmelsene ivaretar hensynet til skipsførerens erfaring og kompetanse. Dispensasjonen utstedes etter søknad i det enkelte tilfelle.
Ved tjenestegjøring om bord i nybygde eller nyinnkjøpte skip som får økt tonnasjeenhet etter det nye systemet, kan Sjøfartsdirektoratet etter søknad også gi dispensasjon. Forutsetningen er at skipet har tilnærmet de samme fysiske mål som det skip vedkommende tidligere hadde tjeneste på og dispenseringen kan anses sikkerhetsmessig forsvarlig. Adgangen til tjenestegjøring etter unntak er uavhengig av om navigatøren eier skipet eller ikke.
På bakgrunn av Næringskomiteens henvendelse og innspill fra noen av høringsinstansene synes det som utformingen av bestemmelsene om unntak er uklare. Sjøfartsdirektoratet vil gjennomgå teksten i forskriften på nytt med sikte på å gjøre reglene om muligheten til å søke om unntak for tjeneste på tilsvarende skip klarere.
Når det gjelder bestemmelsene om at unntak ikke kan innvilges uten etter søknad, er Norge pålagt ordningen etter IMO's vedtatte retningslinjer for sertifikatrettigheter ved overgangen til det nye målesystemet. Til orientering vedlegges retningslinjene og utdrag fra utkastet til norsk forskrift.