|
Komiteen, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Nordseth og
Skogholt, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene
fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh
og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold og medlemmet fra
Sosialistisk Venstreparti, Ballo, viser til at i forskriften til
folketrygdloven § 13-4 sidestilles en del yrkessykdommer med yrkesskade, og
at disse etter bestemte retningslinjer gir rett til ytelser fra folketrygden
på linje med yrkesskade. Komiteen viser videre til at belastningssykdommer
som over tid har utviklet seg i muskel- og skjelettsystemet, ikke er
likestilt med yrkesskade.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, viser til at forekomsten av yrkesskader og de godkjente
yrkessykdommene ser ut til å være høyere i mannsdominerte enn i
kvinnedominerte yrker, samtidig som yrkesbetingete slitasje- og
belastningslidelser synes å være mer utbredt i de tradisjonelle kvinneyrker.
Flertallet understreker således at spørsmålet om å likestille slitasje- og
belastningslidelser med listesykdommene i realiteten også har et
likestillingsperspektiv.
Komiteen er innforstått med at det er relativt store avgrensingsproblemer knyttet til spørsmålet om likestilling av belastningssykdommer med yrkesskade.
Komiteen er også oppmerksom på at
Rikstrygdeverket har vesentlige administrative innvendinger, og at
yrkesskadedekningen i folketrygden vil få et helt annet omfang enn i dag,
samtidig som det vil få konsekvenser for yrkesskadeforsikringen.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, ser imidlertid det urimelige i at folketrygdens bestemmelser på dette område ikke synes å ha tatt høyde for yrkessykdommer som særlig mange kvinner utsettes for.
Flertallet viser til brev av 14. mars 1998 til komiteen fra sosialminister Magnhild Meltveit Kleppa og er tilfreds med at statsråden « ikkje er imot at forskrifta over dei jamstelte yrkessjukdomane blir vurdert utvida ». Flertallet slutter seg til statsrådens vurdering om at det er nødvendig å kunne avgrense dette til belastningslidelser som kan tilbakeføres til yrket, og behovet for grundig medisinsk og økonomisk utredning av spørsmålet.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen utrede
mulighetene for utvidelse av listen over yrkessykdommer slik at den også
omfatter spesielle slitasje- og belastningslidelser som er klart
yrkesbetingete. »
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den mening at de sykdommer som forslagstillerne tar opp i dette forslaget, er vanskelig å diagnostisere. Disse medlemmer viser til at slitasje og muskellidelser kan skyldes ulike forhold i tillegg til en gitt arbeidssituasjon. Disse lidelsene kan skyldes individuelle fysiske og psykiske tilstander, arveegenskaper og livsførsel. Disse medlemmer vil påpeke at dette er noe som også forslagsstillerne sier i sitt dokument. Det skrives her blant annet:
| « ... omsorgsarbeidere og rengjøringshjelper som over tid har utviklet dokumenterbare lidelser som overveiende sannsynlig (Disse medlemmers understreking) kan tilbakeføres til arbeidets art .. » |
Disse medlemmer mener at avgrensningsproblemene vil gjøre seg sterkt gjeldende dersom denne typen sykdommer skal regnes som yrkesskade. Disse medlemmer vil påpeke at dersom forslaget i sin nåværende form blir vedtatt, vil dette medføre økte utgifter som skal dekkes av arbeidsgivere gjennom forsikringsselskapene. Disse medlemmer vil også påpeke at dette dokumentet ikke viser til hvilke økonomiske konsekvenser en slik ordning vil kunne få.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«
Dok.nr.8:54
(1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Olav Gunnar Ballo, Karin
Andersen og Kristin Halvorsen om endring av folketrygdloven, forskriften og
kommentarene til denne, slik at slitasje- og belastningslidelser som er
yrkesbetingede blir sidestilt med øvrige yrkessykdommer - avvises. »