| |
Komiteen viser til at i Norge reguleres tilsvarende forhold som i direktivet av angrefristloven. Gjennom fjernsalgsdirektivet blir nå flere viktige salgsformer som omfattes av angrefristloven gjenstand for europeisk harmonisering i form av minimumsbestemmelser. Komiteen merker seg at angrefristloven omfatter enkelte salgsformer som ikke dekkes av harmonisert fellesskapsrett, nemlig de former for salg utenfor fast forretningssted som ikke dekkes av dørsalgsdirektivet. Direktivet har en videre definisjon enn angrefristloven hva fjernsalgsformer angår. Generelt går direktivet på enkelte områder lenger, på enkelte områder kortere, i forbrukerbeskyttelse enn angrefristloven. Komiteen har merket seg at det ikke er fremkommet noen motforestillinger fra noen av de berørte departementer eller fra næringsliv og forbrukerorganer. Komiteen har ingen øvrige merknader til proposisjonens innhold.
Komiteens utkast til innstilling har vært forelagt utenrikskomiteen til uttalelse. Utenrikskomiteen meddeler i brev datert 13. mai 1998 at den ikke har merknader til utkastet.