| |
Det understrekes i St.meld. nr. 41 (1991-1992) Om idretten at « idrett for alle » er et overordnet mål. Offentlig idrettspolitikk og rammetilskuddet til Norges Idrettsforbund skal bidra til bredde i idrettsaktiviteter og idrettstilbud. Forholdene skal legges til rette for at barn og unge kan drive allsidig lek og idrettsutfoldelse lokalt.
I henhold til lov om pengespill skal en tredjedel av overskuddet i Norsk Tipping AS etter fondsavsetninger fordeles til idrettsformål. Midlene fordeles av Kongen etter innstilling fra Kulturdepartementet, og ikke via statsbudsjettet.
Spillemidlene overføres dels som rammetilskudd og dels som øremerkede midler. Riksrevisjonens undersøkelse omfatter kun rammetilskuddet, som årlig utgjør i underkant av 200 mill. kroner. Tilskuddet forvaltes og videreføres av Norges Idrettsforbund (NIF).
Formålet med Riksrevisjonens analyse er å undersøke om Kulturdepartementets tildeling og oppfølging av rammetilskuddet til NIF gir tilstrekkelig informasjon til å vurdere om de overordnede idrettspolitiske målene nås, og om de statlige overføringene til NIF har medvirket til å øke antallet årsverk i norsk idrett.
Undersøkelsen er basert på analyser av planer, rapporter, regnskaper for perioden 1994-96 fra NIF, samt bl.a. intervjuer med Kulturdepartementet og NIF.
Departementets system for mål- og resultatstyring på idrettsområdet omfatter bare NIF sentralt, særforbundene og idrettskretsene. Undersøkelsen viser at systemet bare i begrenset grad kan gi relevant informasjon om spillemidlenes betydning i forhold til de overordnede idrettspolitiske målene.
Det understrekes i kommentarene til nytt økonomireglement for staten at den tredjeparten av overskuddet i Norsk Tipping AS som går til idrett, ikke regnes som statlige midler som automatisk faller inn under reglementet. Reglementet forutsetter at Kulturdepartementet skal utarbeide nærmere retningslinjer og herunder bl.a. avklare hvilke deler av reglementet som vil gjelde i forhold til NIF som en frivillig organisasjon.
Riksrevisjonen har gått gjennom departementets tildelingsbrev overfor NIF for perioden 1995-1997 og mener departementet i større grad bør tydeliggjøre statens forventninger og krav i den skriftlige kommunikasjonen med NIF, samt forbedre departementets opplegg for kontakt- og drøftingsmøter med NIF.
Undersøkelsen har avdekket vesentlige svakheter ved NIFs plan- og rapportsystem ved at det bl.a. i liten grad rapporteres i forhold til målangivelsen i planene. NIF har gjennomført tiltak for å imøtekomme Kulturdepartementets krav om bedret rapportering, men erkjenner at plansystemet fortsatt har forbedringspotensial. NIFs planer og rapporter bør i sterkere grad tydeliggjøre hvilke tiltak som NIF sentralt er ansvarlig for å gjennomføre.
Etter Riksrevisjonens vurdering bør et helhetlig plan- og rapporteringssystem baseres på behovet for nøkkelinformasjon om resultater av virksomheten i NIF sentralt og i særforbund og idrettskretser, dvs. hvilke opplysninger og resultater som er sentrale for den statlige oppfølgingen av spillemidlene, såvel som for idretten selv. Denne nøkkelinformasjonen bør departementet rutinemessig formidle til Stortinget. Slik informasjon bør være mest mulig konsistent over tid for å kunne gi et bilde av utviklingen i norsk idrett ved bruk av sammenliknbare data.
NIF har arbeidet for å utvikle nye tildelingskriterier for fordelingen av rammetilskuddet til særforbundene med fokus på mål og måloppnåelse og ønsker å gjøre aktivitet til et enda viktigere fordelingskriterium enn tidligere. Endringen i rammetilskuddet til det enkelte særforbundet skal bidra til å påvirke aktiviteten på de prioriterte områdene.
Etter dagens system mottar idrettskretsene midler etter faste og demografiske kriterier. NIF sentralt har ønsket å innføre et mer skjønnsbasert og aktivitetsrettet fordelingssystem som ledd i økt målstyring, på linje med det som gjelder for særforbundene. Endring av tildelingskriterier ble imidlertid avvist på det ekstraordinære Idrettstinget i 1996.
Riksrevisjonens undersøkelse av årsverk i norsk idrett har søkt å gi en oversikt over utviklingen i antall årsverk, forholdet mellom tildelte spillemidler og årsverk i NIFs sentralorganisasjon, særforbund og idrettskretser. Formålet med dette er å belyse om det er skjedd en økning i antall årsverk i perioden 1990-95 i forhold til en eventuell medlemsøkning, og om en slik økning i antall årsverk sammenfaller med en økning i tildelte spillemidler.
Undersøkelsen viser bl.a. at antall årsverk i NIF sentralt og i idrettskretsene har gått ned. Det har vært en økning av antall årsverk i særforbundene og beregningene viser at økningen i stor grad har funnet sted i Fotballforbundet og Skiforbundet. Denne veksten antas hovedsakelig å være finansiert gjennom sponsorer, lotterier m.v. og ikke ved økning i statlige tilskudd.
Departementet har lagt vekt på at det i oppfølgingen av rammetilskuddet til NIF søker å balansere hensynet til statlig måloppnåelse mot hensynet til idrettens autonomi.
Departementet opplyser at en nå har under utarbeidelse nærmere retningslinjer for oppfølgingen av spillemidlene til idrettsformål slik det er forutsatt i det nye økonomireglementet for staten.
Departementet opplyser videre at det vil vurdere å bruke evalueringer og begrensede undersøkelser for å finne ut om de overordnede idrettspolitiske målene nås.
Departementet anfører at det avholdes relativt hyp-pige møter med NIF, men erkjenner at « det er et visst forbedringspotensial i forhold til kvaliteten på denne møtevirksomheten ». Departementet vil derfor arbeide for å forbedre struktur, form og innhold på møtene med NIF.
Departementet er enig med Riksrevisjonen i at NIFs plan- og rapporteringssystem i dag ikke gir god nok informasjon om måloppnåelsen. Departementet vil arbeide videre for å få NIF til å etablere et bedre og mer konsistent rapporteringssystem.
Ved viderefordelingen av midler fra NIF til særforbundene og idrettskretsene, mener departementet at de overordnede idrettspolitiske målene bør vektlegges sterkere. Slike synspunkter har vært formidlet til NIF gjennom tildelingsbrevene, og departementet vil ytterligere understreke betydningen av dette overfor NIF i framtiden. Departementet opplyser til Riksrevisjonen at det er i dialog med NIF om en endring i rammetildelinger til NIF. Departementet vurderer en ordning der det tildeles flere mindre rammetilskudd som reflekterer de overordnede idrettspolitiske målene. Hvis ordningen endres, vil det få følger for hvordan NIFs søknader og rapporter skal utformes.
Riksrevisjonen har tatt til etterretning at departementet nå utarbeider nærmere retningslinjer for oppfølgingen av spillemidlene til idrettsformål og har også merket seg at departementet vil vurdere å bruke evalueringer og begrensede undersøkelser for å finne ut om de overordnede idrettspolitiske målene nås.
Departementets rapportering til Stortinget bygger på NIFs resultatrapportering. Etter Riksrevisjonens vurdering gir ikke NIFs plan- og rapportsystem i dag tilstrekkelig informasjon om bruken av spillemidlene i forhold til de overordnede idrettspolitiske målene. Det resultatrapporteres i liten grad i forhold til målangivelsen i planene, og planene angir i for liten grad hvilke nivåer i idrettsorganisasjonen som har ansvaret for å gjennomføre planlagte tiltak. For å kunne få likeartede resultatdata, bør det vurderes å utarbeide en felles plan- og rapportmal på nærmere avgrensede områder som gjenspeiler de idrettspolitiske prioriteringene. Det kan dessuten være hensiktsmessig å samordne rapport om øremerkede midler og resultatrapportene for å gi et bedre bilde av den totale innsatsen på de idrettspolitiske prioriterte områdene.
Antall årsverk i norsk idrett har økt i perioden 1990-95, men undersøkelsen viser at økningen hovedsakelig har skjedd i de to største særforbundene (fotball og ski) som har betydelige inntekter fra annet hold enn spillemidlene. I NIFs sentralorganisasjon og i idrettskretsene har antall årsverk gått ned.
Riksrevisjonen har merket seg at departementet arbeider for å endre rammetilskuddet slik at tildelingen sterkere gjenspeiler de idrettspolitiske målene. Riksrevisjonen vil anta at også de øremerkede midlene vil bli vurdert i sammenheng med denne prosessen. Etter Riksrevisjonens vurdering synes det ikke hensiktsmessig å videreføre den nåværende omfattende rapporteringen. Målet må være å få etablert et system som på en bedre måte ivaretar Stortingets behov for informasjon om hvilke resultater de statlige midlene gir i forhold til de overordnede idrettspolitiske målene, uavhengig av om de er øremerket eller fra den frie delen av spillemidlene.
Riksrevisjonen har også merket seg at departementet vil arbeide videre med å forbedre styringsdialogen med NIF.
Departementet uttaler i brev av 11.mai 1998:
| « Det mottatte dokumentet fra Riksrevisjonen til Stortinget er etter Kulturdepartementets oppfatning i stor grad sammenfallende med sammendraget i hovedrapporten. Kulturdepartementet har ut fra dette ingen ytterligere merknader i saken. » |
På bakgrunn av departementets svar har Riksrevisjonen lagt til grunn at Kulturdepartementet i hovedsak er enig i de forholdene som tas opp i rapporten. Grunnlaget for departementets rapportering til Stortinget om realiseringen av de overordnede idrettspolitiske målene, er ikke tilfredsstillende. Riksrevisjonen har merket seg at departementet vil arbeide videre med sikte på å få NIF til å etablere et bedre og mer konsistent rapporteringssystem og finner det også positivt at departementet i tillegg vil vurdere å benytte evalueringer og begrensede undersøkelser for å framskaffe supplerende kunnskap.
Riksrevisjonen har videre tatt til etterretning at departementet vil ta initiativ til å forbedre styringsdialogen med NIF, blant annet med sikte på at de overordnede idrettspolitiske målene vektlegges sterkere ved viderefordelingen av midler fra NIF til særforbundene og idrettskretsene. Riksrevisjonen er enig i at en i denne sammenheng må balansere hensynet til statlig måloppnåelse mot hensynet til idrettens autonomi.
Riksrevisjonen konstaterer ellers at departementet ikke har hatt innvendinger mot de årsverksberegningene som Riksrevisjonen har foretatt i undersøkelsen for perioden 1990-95. Mens antall årsverk har vært relativt stabilt i idrettskretsene og NIFs sentralorganisasjon, viser beregningen en økning i antall årsverk i særforbundene. Økningen har hovedsakelig skjedd i Fotballforbundet og Skiforbundet, som har betydelige inntekter fra annet hold enn spillemidlene.
Riksrevisjonen oversender saken til orientering.
Komiteen tilskrev Kulturdepartementet i brev av 6. oktober 1998 hvor man ba om status for utarbeidelse av skriftlige retningslinjer for oppfølging av idrettens bruk av spillemidler som forutsatt i kommentarene til nytt økonomireglement i staten, jf. vedlegg. Departementets svarbrev av 8. oktober 1998 følger som vedlegg til innstillingen.
Videre rettet komiteen en henvendelse til Riksrevisjonen i brev av 6. oktober 1998 hvor man ba om å få opplyst hvorvidt Riksrevisjonen var kjent med status i Kulturdepartementets arbeid vedrørende status for utarbeidelse av skriftlige retningslinjer for oppfølging av idrettens bruk av spillemidler som forutsatt i kommentarene til nytt økonomireglement i staten, jf. vedlegg. Riksrevisjonens svarbrev av 14. oktober 1998 følger som vedlegg til innstillingen.