| |
Komiteen viser til at megling i konfliktråd er en reaksjon på en straffbar handling, men som formelt ikke defineres som straff i straffeloven, og således ikke er et direkte tema i denne meldingen. Samtidig kan gode erfaringer med konfliktråd tilsi en utvidelse av det rettslige grunnlaget for hva som kan overføres til konfliktråd. Blant annet av denne grunn ønsker komiteen å vurdere nærmere bruk av konfliktråd.
Komiteen viser til at konfliktråd kan anvendes som reaksjon både overfor barn under den kriminelle lavalder, dvs. 15 år, og for personer som er strafferettslig ansvarlige. Komiteen mener at megling i konfliktråd representerer et godt supplement og alternativ til den tradisjonelle straffesaksbehandling. Som andre strafferettslige reaksjoner har megling i konfliktråd som primært formål å hindre nye lovbrudd. Dette mål skal nås ved at lovbryter og fornærmede møtes og kommer til enighet om en oppgjørsordning, ved hjelp av en nøytral megler som opptrer på vegne av samfunnet. Lovbryteren får på denne måten muligheten til å gjøre opp for seg direkte og konkret. Samtidig som konfliktrådsbehandlingen representerer en følbar reaksjon mot overtrederen, har den ikke den samme stigmatiserende virkning som tradisjonell straff. Slik framtrer etter komiteens mening konfliktrådsbehandling som særlig velegnet overfor unge og ubefestede lovbrytere. Gjennom megling kan lovbryteren også få innsikt i og forståelse for offerets situasjon.
Komiteen viser til at det ikke er noe formelt i veien for at behandling i konfliktråd kan settes som særlig vilkår i en betinget dom. Dersom retten skal sikre seg at et slikt vilkår blir en realitet, må fornærmede ha samtykket i konfliktrådsbehandling før dom avsies. Videre bør vilkåret omfatte at avtale inngås og oppfyllelse skjer. Komiteen ber departementet foreta en videre vurdering av bruk av konfliktråd som særlig vilkår.