| |
Komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, leiaren Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund
og Signe Øye, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, frå
Kristeleg Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, frå Høgre, Sverre J
Hoddevik og Erna Solberg, frå Senterpartiet, Morten Lund, og frå
Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, sluttar seg til framlegget om å
gje samtykke til godkjenning av EØS-komiteen si avgjerd om utsending av
arbeidstakarar i samband med tenesteyting.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, viser til at dette er et minimumsdirektiv og derfor ikke er
til hinder for at det anvendes arbeids- og ansettelsesvilkår som er
gunstigere for arbeidstakerne. Flertallet har merket seg at direktivet
regulerer hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som skal gjelde når
arbeidstakere midlertidig utsendes på arbeidsoppdrag til et annet
medlemsland. Flertallet mener direktivet innebærer en styrking av utsendte
arbeidstakeres arbeids- og ansettelsesvilkår.
Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti vil vise til at regler for å hindre sosial dumping er nødvendige i et globalisert og åpent arbeidsmarked. Men det viktigste virkemidlet for å bedre arbeids- og lønnsforhold for arbeidstakere er sterke fagbevegelser og en økonomisk politikk som er innrettet på lav arbeidsledighet, rettferdig fordeling og små forskjeller.
Dette medlem vil vise til at EU-toppmøtet i Madrid stillte seg bak en rapport som på viktige område svekker arbeidstakeres stilling. Rapporten går inn for:
| - | At lønninger skal holdes nede for å gi økt fortjeneste til næringslivet. |
| - | At reallønna må ned i visse sektorer. |
| - | At lønnsforskjellene må øke. |
| - | At lønnsforhandlingene må desentraliseres, helst ned til bedriftsnivå. |
| - | At fleksibiliteten må bli større på arbeidsmarkedet. |
| - | At de sosiale velferdsordningene må utformes slik at de ikke blir en hindring for nye arbeidsplasser - bl.a. senking av arbeidsledighetstrygden. |
Dette medlem vil på denne bakgrunn hevde at den praktiske virkningen av det foreslåtte regelverk er helt avhengig av at det finnes politisk vilje til å utforme gode og regulerte lønns- og arbeidsforhold og ta aktivt i bruk de muligheter som rådsdirektivet gir for å sikre arbeidstakere rettigheter og hindre sosial dumping. Dette forutsetter at implementeringen av direktivet i norsk lov og informasjon, kontroll og rutiner i tilknytning til dette, legger avgjørende vekt på disse hensyn. Spesielt vil det være viktig at bestemmelsen i Art. 3 pkt. 3 blir aktivisert slik at reglene gjøres gjeldende for korte arbeidsoppdrag.
Dette medlem viser til at det er usikkert hvor anvendelig direktivet vil bli på norske forhold, jf. brev av 30. oktober 1998 fra Kommunal- og regionaldepartementet v/statsråden til komiteen der det går fram:
| « Jeg oppfatter direktivet slik at på de områder vi i Norge ikke har allmenngjorte tariffavtaler, vil prinsippet pkt. 8 annet ledd kunne komme til anvendelse. Det er imidlertid tvilsomt om våre tariffavtaler har så omfattende dekningsgrad at de kan sies å ha allmenn gyldighet etter vilkårene i pkt. 8 annet ledd. » |
Dette medlem tolker dette slik at det ikke er noen automatikk i at direktivet vil få noen betydning på dette området, og at det krever utstrakt politisk vilje for at direktivet skal bli implementert på en måte som effektivt kan hindre sosial dumping.
Dette medlem vil komme tilbake til dette når Regjeringen legger fram sine lovendringsforslag og forslag til administrativ oppfølgning av rådsdirektivet.