| |
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Sylvia Brustad, Odd Eriksen, Aud Gaundal, Leif Lund og Signe Øye, fra Kristelig Folkeparti, Olaf Gjedrem og Ivar Østberg, fra Senterpartiet, Morten Lund, og fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, er enig med forslagsstillerne i at nasjonale myndigheter har vedtatt omfattende regler og reguleringer overfor kommuner og fylkeskommuner. Flertallet er videre enig i at dette omfattende regelverket kan bidra til å legge uønskede bindinger på kommunal oppgaveløsning og drift. Alle detaljreguleringene kan til tider gjøre det vanskelig for kommunene å drive effektivt og dermed produsere mer og bedre tjenester til innbyggerne. Flertallet viser til at antallet lovparagrafer som regulerer kommunesektoren har vokst i perioden 1992 til 1998 med ca 46 %.
Flertallet viser til at de problemstillinger som forslagsstillerne reiser har vært drøftet i Stortinget tidligere.
Flertallet viser til at Stortinget i forbindelse med behandlingen av budsjettproposisjonen for Kommunal- og regionaldepartementet høsten 1997 vedtok å opprette et oppgavefordelingsutvalg med mandat som fremgår av proposisjonen. Dette utvalget ble oppnevnt 5. juni 1998 og utredningsarbeidet er dermed i gang.
Flertallet viser også til at Stortinget høsten 1998 vedtok opprettelsen av en moderniseringskomité med mandat til å foreslå strukturendringer i offentlig sektor. Flertallet viser her til de enkelte partiers merknader i B.innst.S.nr.I (1998-1999).
Flertallet er enig med
forslagsstillerne i at det er behov for en grundig gjennomgang av alt
sektorregelverk med sikte på å fjerne unødvendige reguleringer og dermed
bidra til et mer reelt kommunalt selvstyre. Flertallet mener at økningen i
antall lovparagrafer som regulerer offentlig virksomhet bidrar til en
forskyvning av ressursene fra tjenesteproduksjon til økende byråkrati.
Komiteens medlemmer fra Kristelig
Folkeparti og Senterpartiet mener at det særlig er øremerkede tilskudd og
satsninger som eldreplan, helseplaner m.v. som krever mye rapportering og
kontroll, og dermed økt administrativt arbeid og byråkratisering.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, mener denne situasjonen ikke bare gjelder innenfor kommunesektoren, men i offentlig sektor generelt. Flertallet mener derfor at arbeidet med å frigjøre ressurser fra økende byråkratisering til tjenesteproduksjon og større kommunalt selvstyre må gis prioritet.
Flertallet vil på denne bakgrunn ikke anbefale at det oppnevnes et nytt utredningsutvalg til å forestå dette arbeidet.
Flertallet foreslår at dokumentet
vedlegges protokollen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Torbjørn Andersen og Lodve Solholm, og fra Høyre, Sverre J Hoddevik og Erna Solberg, viser til at kommunalministeren i svar på spørsmål fra komiteen av 13. januar 1999 (vedlagt) sier seg enig med forslagsstillerne i at det er et behov for en gjennomgang av de lover, forskrifter, regler og rundskriv som i dag innebærer statlig styring av kommunesektoren. Disse medlemmer vil vise til at stortingsflertallet 26. mars 1998, etter forslag fra Høyre, vedtok å be Regjeringen foreta en gjennomgang av sektorregelverket som styrer kommunesektoren, men at Regjeringen i Kommuneøkonomiproposisjonen mente at dette var unødvendig da det var foretatt to slike gjennomganger på 90-tallet. Disse medlemmer konstaterer at statsråden nå har inntatt et annet standpunkt. Disse medlemmer synes det er positivt, og forventer at Regjeringen setter et slikt arbeid i gang raskt.
Disse medlemmer mener veksten i antallet regler som styrer kommunesektoren, som er referert i dokumentforslaget, understreker at det er behov for flere virkemidler for å få redusert statens overstyring. Staten styrer gjennom øremerking av midler, lover og regelverk og gjennom å fastsette de økonomiske rammene for kommunesektoren. For å redusere denne overstyringen er det viktig med en åpen debatt om behovet for slik styring, forslaget i Dok.nr.8:09 (1998-1999) om å nedsette et uavhengig utvalg etter modell fra Næringslovutvalget som skal gjennomgå lov og regelverkstyringen vil bidra til dette. Etter disse medlemmers mening er derfor et slikt utvalg et viktig supplement til andre gjennomganger. Ett slikt utvalg vil medføre at profesjonsinteresser og politiske vurderinger vil komme åpent frem i etterkant av utvalgsarbeidet gjennom den politiske behandlingen og ikke være det grunnleggende premiss for arbeidet, slik det naturlig er når departement og det etablerte byråkrati skal foreta gjennomgang av sine egne reguleringer.
Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme forslaget fremsatt i Dok.nr.8:09 (1998-1999).