| |
Det vises til to brev fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 12. februar d.å, med spørsmål vedrørende ovennevnte.
| 1. | «Hvilke positive muligheter kan departementet se ved at man evt. fordeler midlene i den foreslåtte tilskuddsordningen via organisasjonene?» |
De sentralorganisasjoner som eventuelt tildeles midler fra staten, må forutsettes å kunne viderefordele disse til lokale lag og organisasjoner, enten direkte, eller for de store organisasjonene, via regionale ledd. For de lokale lag som mottar midler gjennom en slik tildelingsmodell, vil en slik ordning være positiv. Forutsetningen må selvsagt være at midlene uavkortet når det lokale nivå, og at midlene fordeles med sikte på å skape aktivitet i medlemsbasert virksomhet. Midler som gjennom denne fordelingsmåten når lokale lag, kan bidra til økt kontakt og samhandling mellom lokalleddet og overliggende ledd. For det enkelte organisasjonssegment kan dette være av betydning.
Kulturdepartementet fastholder imidlertid at en av de mest sentrale målsettingene for den foreslåtte støtteordningen, er å stimulere til helhet og mangfold for det lokale organisasjonsliv. Det er mindre sannsynlig at en fordeling gjennom organisasjonenes sentralledd kan ivareta lokale helhetshensyn i samme grad som en lokal, kommunal vurdering. I tillegg vil en tildeling gjennom utvalgte sentral- og paraplyorganisasjoner, etter Kulturdepartementets vurdering, innebære vesentlige vanskeligheter mht måloppnåelse på andre punkter, særlig i forhold til å etablere formålstjenlige tildelingskriterier og kontrollprosedyrer.
Departementets synspunkter på dette
punkt er nærmere utdypet i brev til familie-, kultur- og
administrasjonskomiteen datert 3. februar d.å.
| 2. | «I 1998 fikk Norges Musikkorps Forbund 2,8 millioner kroner (Flax-midler) til fordeling. Ville måten dette ble gjort på ha tilfredsstilt de hensyn departementet ønsker å ivareta med den nye tilskuddsordningen som foreslås i St.meld. nr. 44 (1997-1998)?» |
Målsettingen fremgår av St.prp. nr. 1 (1997-1998) kap 323 post 78:
| « ... De frivillige organisasjonenes aktivitet i nærmiljøet er med på å legge grunnlaget for aktiv deltakelse for barn og ungdom, både i utøvelse av kulturaktiviteter og i administrasjon av tiltakene. Det er derfor ønskelig å styrke organisasjonenes aktivitetstilbud slik at barn og unge finner deltakelse i organisasjonenes prosjekter og tiltak som interessant. På denne bakgrunn fremmer departementet forslag om økning på 6 mill. kroner til Norsk Musikkråd som skal gå til prosjekter og tiltak for barn og unge på lokalt plan. » |
Av de 6 millionene, som ble fordelt i
1998, ble 70 % (4,2 mill) fordelt mellom fire organisasjoner som primært
organiserer barne- og undomsaktiviteter.
| Norges Musikkorps Forbund - NMF | kr | 3.091.000 |
| Norges barne- og ungdomskorforbund - NOBU | kr | 303.000 |
| Norsk Skoleorkesterforbund - NSOF | kr | 487.000 |
| Ung kirkesang | kr | 319.000 |
Organisasjonene fikk anledning til å bruke inntil 10 % av beløpet til administrasjon.
Medlemmene av Norsk Musikkorps Forbund sendte sin søknad om aktivitetsmidler til eget forbund. Det kunne søkes støtte til opplæring, undervisningsmateriell, instrumentkjøp, konserter og ulike samarbeidstiltak på tvers av sjangergrenser og mellom ulike grupper barn og unge.
Alle som har fått tilskudd har undertegnet en enkel kontrakt og forpliktet seg til å sende inn rapport og regnskap når tiltaket er avsluttet. Norsk Musikkråd har selv foretatt utbetaling av tilskudd til hvert enkelt prosjekt etter innsendte lister fra Norsk Musikkorps Forbund.
Rapportskjema fulgte med tilsagnsbrevet til mottakerne av tilskudd. Rapporteringen er lagt opp slik at alle enkeltrapporter med originalbilag oppbevares hos Norsk Musikkorps Forbund. Norsk Musikkorps Forbund har utarbeidet en samlet rapport til styringsgruppen i Norsk Musikkråd. Norsk Musikkråd sentralt vil ha samlet oversikt over rapporter og regnskap. Disse rapportene skal være revisorattestert. Denne strukturen gjør det mulig å foreta stikkprøver for eventuell kontroll helt ned til den enkelte tilskuddsmottaker.
Kulturdepartementet vil i løpet av mai måned motta en samlerapport med oppsummering av tildelingsordningen. Prinsipielt er det mange likhetstrekk mellom denne fordelingsordningen og den foreslåtte. Forskjellen ligger i at denne ordningen ivaretar lag med en sterk sentralorganisasjon, mens den foreslåtte ordningen også skal ivareta mangfoldet av lokale lag og initiativ uten sterke overliggende organisasjoner. Videre skal den offentlige kanal ikke fremme spesielle særinteresser, og de administrative kostnadene bør være langt mindre ved at det eksisterende offentlige apparat brukes.
| « 1. | I brev av 3. februar 1999 til komiteen antyder statsråden at en ved tildeling av midler til sentrale organisasjoner må forholde seg til et svært stort antall organisasjoner, og at dette trolig vil ha større administrative konsekvenser for sentralforvaltningen enn ved tildeling gjennom kommuner og fylkeskommuner. Dersom tildelingen skulle foregå via sentrale organisasjoner, hvilke organisasjoner ønsker departementet skal utføre denne fordelingen? Statsråden bes i tillegg utdype hvorfor det vil være vanskeligere å forholde seg til sentrale organisasjoner enn til 19 fylker og 435 kommuner. » |
I 1995 gav Kulturdepartementet, enten direkte eller gjennom underliggende etater, støtte til om lag 140 frivillige organisasjoner. Blant disse finnes en rekke større sentral- og paraplyorganisasjoner, men organisasjonene varierer betydelig med hensyn til omfang og utbredelse.
Dersom tildeling av midler skulle foregå via sentralorganisasjoner, må det før en kan ta stilling til hvilke organisasjoner som skal kunne motta støtte, foretas en kartlegging der organisasjoner på kultur- og idrettsområdet må dokumentere sitt aktivitetsomfang på lokalt nivå. En slik kartlegging vil også måtte danne utgangspunkt for en skjønnsmessig vurdering i forhold til hvor mye den enkelte organisasjon skal kunne motta i statlig støtte. Kartleggingen er nødvendig fordi det vil være aktivitetsomfang på lokalt nivå som må være tildelingskriteriet for den foreslåtte støtteordningen.
Det er ikke mulig for Kulturdepartementet allerede nå å peke ut hvilke organisasjoner som skal kunne motta støtte dersom Stortinget vedtar en annen fordelingsordning enn den Regjeringen foreslår i St.meld. nr. 44 (1997-1998).
Som redegjort for i brev til familie-, kultur- og administrasjonskomiteen datert 3. februar d.å, mener Kulturdepartementet at sentralorganisasjonenes evne til å dokumentere aktivitetsomfang og utbredelse på lokalt nivå betinger et relativt omfattende regelverk, og utarbeidelse av objektive kriterier for registrering av aktivitetsomfang på lokalt nivå. Etter departementets oppfatning vil en slik ordning kreve mer omfattende registrerings- og kontrollprosedyrer enn en tildeling gjennom fylkeskommunen og kommunen.
I den foreslåtte tilskuddsordningen skisseres en tildeling fra staten til fylkeskommuner på bakgrunn av antall innbyggere i målgruppen. Rammene til den enkelte kommune fastsettes ut fra samme kriterium. Fylkeskommunen vil utbetale tilskudd til organisasjonene etter innstilling fra kommunene. Kommunenes prioriteringer kan ikke endres av fylkeskommunene.
Både på statlig og fylkeskommunalt nivå vil derfor fordelingen av midler gjennom den foreslåtte tilskuddsordningen være uten vesentlige administrative og økonomiske konsekvenser. Tildelingen vil foregå på grunnlag av et objektivt, lett kontrollerbart kriterium, som ikke fordrer de registrerings- og kontrollprosedyrer som vil være påkrevet ved en fordeling gjennom sentralorganisasjoner.
For sentralforvaltningen vil det også
ha mindre administrative konsekvenser å forholde seg til rapportering fra 19
fylkeskommuner, enn fra et ukjent antall sentralorganisasjoner.
| « 2. | Statsråden hevder videre i samme brev at det ved en fordeling gjennom organisasjoner på sentralt nivå ikke er mulig å styrke aktiviteten i lokale, frivillig organisasjoner som ikke er tilknyttet nasjonale overbygninger. I 1992-95 fikk LNU ansvar for tildeling av midler i forbindelse med « Idébank mot rasisme ». Hvordan fungerte denne ordningen, og til hvem ble pengene fordelt? » |
Barne- og familiedepartementet har gitt følgende svar på spørsmålet:
| « Ungdom mot Rasisme '95 (Europarådets rasismekampanje) ble gitt en total ramme på kr 4 mill.; henholdsvis 1 mill. fra Barne- og familiedepartementet og 3 mill. fra Kommunal- og arbeidsdepartementet. Midlene ble kanalisert via Utlendingsdirektoratet. Som en del av denne satsingen, ble det i perioden 1992-1995 avsatt 2 mill. kr til prosjektet « Idébanken - støttefondet for gode antirasistiske ideer ». Midlene ble overført til landsrådet for barne- og ungdomsorganisasjoner (LNU), som var sekretariat for kampanjens norske nasjonalkomite. Komiteen fordelte midlene videre til lokale barne- og ungdomsorganisasjoner og andre grupper til aktiviteter for å bekjempe rasisme i Norge. I følge sluttrapporten for rasismekampanjen ble det i perioden innvilget 111 søknader, totalt kr 1.735.169,-. Det ble i gjennomsnitt gitt kr 15.600,- pr. aktivitet. |
| Idébanken var et forsøksprosjekt. Det ble gitt midler til organisasjoner både med og uten sentralledd. Det ble lagt stor vekt på å få ut informasjon om ordningen, og en benyttet både aviser, NRK og medlemsblader. Det var et mål å nå ut til grasrota, noe som lyktes i følge LNU. » |
Forsøksprosjektet « Idébank mot
rasisme » kan imidlertid ikke direkte sammenlignes med den foreslåtte
grunnstøtteordningen til lokale lag og foreninger ettersom prosjektmidler
krever andre tildelingskriterier og kontrollordninger (jf spørsmål 4).
| « 3. | Videre i samme brev antyder statsråden at kontrollruinene for sentrale organisasjoner vil være mer omfattende dersom den foreslåtte støtteordningen skal fordeles gjennom organisasjoner. Hvorfor er det ikke mulig å bruke organisasjonens nåværende kontrollrutiner til dette? » |
Kulturdepartementet skriver i brev datert 3. februar d.å, at kontrollrutinene for organisasjonene samlet sett trolig vil være mer omfattende dersom midler til lokalt frivillig virke kanaliseres gjennom sentralorganisasjoner istedenfor via fylkeskommuner og kommuner. Dette har sammenheng med at kontrollen med bruk av statlige overføringer vil måtte involvere både lokal-, sentral- og høyst sannsynlig regionale organisasjonsledd. I tillegg kommer de administrative konsekvenser av selve tildelingen gjennom sentralleddene (jf spørsmål 1).
For de aller fleste av de eksisterende støtteordningene fra staten til frivillige organisasjoner, er det ikke et vilkår at støtten skal tilfalle lokale organisasjoner i form av grunnstøtte. Grunnstøtten til frivillige organisasjoner fra staten har i det alt vesentlige blitt gitt til sentralorganisasjonene, som har relativt fri disposisjonsrett over midlene. I enkelte tilfeller, som grunnstøtten til barne- og ungdomsorganisasjoner fra Barne- og familiedepartementet, kan medlemstall, antall lag o.l. på lokalt nivå utgjøre sentrale tildelingskriterier for den statlige støtten til sentralorganisasjonene, men den statlige støtten er heller ikke her forutsatt benyttet lokalt, og det foreligger ikke fra statens side krav om kontroll i forhold til bruk av midler i lokale lag.
Når statlig støtte har blitt kanalisert ned til lokale lag og foreninger, har det ofte vært i form av prosjektmidler. Dette krever andre tildelingskriterier og kontrollordninger enn ved grunnstøtteordning, som den foreslåtte ordningen i St.meld. nr. 44 (1997-1998) er ment å være.
Gjennomgangen av statlige støtteordninger til frivillig virke i forbindelse med utarbeidelsen av St.meld. nr. 27 (1996-1997) viser at det ikke foreligger noen samlet statlig politikk overfor frivillig virke. Hva som legges i f eks begrepet grunnstøtte, hvilke tildelingskriterier og kontrollprosedyrer som benyttes, varierer fra en støtteordning til en annen.
Oppsummert betyr det ovennevnte at en,
etter Kulturdepartementets oppfatning, må skille på de kontrollordninger som
er etablert i forhold til eksisterende støtteordninger, og de kontrollbehov
som vil måtte etterkommes ved en grunnstøtte til lokale lag og
organisasjoner. Organisasjonenes nåværende kontrollrutiner er i liten grad
innrettet på å rapportere til statlige myndigheter i forhold til bruk av
midler på lokalt nivå. Kontrollordningene er heller ikke enhetlig
innrettet, og vil derfor være lite formålstjenlige i forhold til
målsettingene bak den foreslåtte tilskuddsordningen.
| « 4. | Departementet ønsker å avsette minst 10 % av det overskuddet fra Norsk Tipping AS som går til idrett og kultur, til tiltak rettet mot barn og unge. Vil disse « nye » midlene bli slått sammen og fordelt samlet, eller vil man holde midlene fra idrettsoverskuddet og kulturoverskuddet adskilt? Vil disse midlene kunne bli brukt til driftsmidlene på departementets budsjett? » |
Utgangspunktet for fordelingen av overskuddet fra Norsk Tipping AS er gitt i lov om pengespill m.v av 28. august 1992 nr 103. Lovens § 10 angir hvem som har retten til å fordele overskuddet til de ulike tilskuddsformål, og hva midlene skal nyttes til. Det heter følgende:
| « Etter at det er foretatt fondsavsetninger, skal selskapets overskudd fordeles med N til idrettsformål, N til kulturformål og N til vitenskapelige formål. » |
Denne lovteksten må legges til grunn ved fordeling av en 10 %-avsetning til tiltak for barn og unge. Avsetningen innenfor overskuddet til idrettsformål må således anvendes til tiltak rettet mot idrett og fysisk aktivitet, mens avsetningen til kulturtiltak må brukes innen dette formålet. Beløpets størrelse vil, som nevnt i brev av 3. februar d.å, bli fastsatt i forbindelse med den årlige budsjettbehandlingen, og vil blant annet måtte sees i sammenheng med det øvrige kulturbudsjett.
En avsetning til tiltak for barn og unge over henholdsvis kulturbudsjettet og spillemidler til idrettsformål, skal ikke benyttes til intern administrasjon i Kulturdepartementet. Administrative og økonomiske konsekvenser for departementet som føle av den foreslåtte tilskuddsordningen, vil avhenge av hvilken fordelingskanal ned til lokale organisasjoner som vedtas. Kulturdepartementets behov for driftsmidler er et budsjettspørsmål som må løses innenfor de enkelte års statsbudsjett.