| |
Ovennevnte grunnlovsforslag, som er fremmet av Lars Sponheim innebærer at prinsippet om kommunalt selvstyre kan inntas i Grunnloven § 82.
Forslagsstilleren viser til at Grunnloven, med etterfølgende konstitusjonell sedvanerett om den utøvende makts avhengighet av Stortinget, bygger på folkesuverenitetsprinsippet. Folket styrer gjennom valgte representanter.
Det kommunale selvstyret slik dette har vært praktisert i nær 160 år, representerer en forsterkning av dette prinsippet. Ivaretakelse og videreutvikling av det kommunale selvstyret er en sentral politisk oppgave. Grunnlovfesting av det kommunale selvstyret vil være et bidrag til dette. Forslagsstilleren viser i denne sammenheng til Kommunelovutvalgets utredning, NOU 1990:13 .
Forslagsstilleren viser videre til at lokalt selvstyre i form av kommuner og fylkeskommuner er mer enn et spørsmål om en hensiktsmessig fordeling av statens myndighet. Det representerer verdier om at den enkelte innbygger skal ha størst mulig deltakelse i, og innflytelse på, de beslutninger som gjelder den enkelte. Forslagsstilleren er derfor uenig i den begrunnelse flertallet ga for å avvise tidligere forslag til grunnlovs-bestemmelse om lokalt selvstyre, se Innst.S.nr.88 (1987-1988) s. 2.
Det representerer etter forslagsstillerens mening en styrking av den enkelte innbyggers rettslige stilling å ha størst mulig innflytelse på de offentlige beslutninger som angår den enkelte.
Forslagsstilleren mener videre at Grunnloven bør inneholde de grunnleggende trekk i vårt styringssystem, og det kommunale selvstyret er en del av dette. En grunnlovsbestemmelse vil imidlertid nødvendigvis måtte vise til nærmere konkretisering av innholdet gjennom lov.
Stortinget ga den 6. april 1989 samtykke til at Norge undertegnet Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre. Det vises til St.prp. nr. 19 (1988-1989) og Innst.S.nr.110 (1988-1989). Det heter i denne konvensjonens Artikkel 1 følgende:
| « Prinsippet om lokalt selvstyre skal anerkjennes i nasjonal lovgivning, og i grunnlov hvor dette lar seg gjennomføre. » |
Forslagsstilleren anfører at det må være Stortingets ansvar i henhold til denne konvensjonen å vedta en grunnlovsbestemmelse om lokalt selvstyre. Det forhold at det kreves kvalifisert flertall for en grunnlovsbestemmelse, vil bare frita staten Norge fra en grunnlovfesting dersom flertallet prøver å få gjennomført slik grunnlovfesting, men stanses av et stort nok mindretall. Konvensjonen ble for øvrig vedtatt enstemmig i Stortinget.
Forslagsstilleren viser til at det tidligere har vært satt fram grunnlovsforslag om lokalt selvstyre, se forslag fra Øyvind Bjorvatn og Helge Seip fremsatt av Jakob Aano og Osmund Faremo. Det vises til Innst.S.nr.88 (1987-1988). Forslaget ble ikke bifalt.
Forslagsstilleren viser til Kommunelovutvalget som i sin innstilling kom med forslag om at prinsippet om det lokale selvstyret bør grunnlovfestes, jf. NOU 1990:13 s. 338-339. Forslagsstilleren viser til at departementet i Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) ga uttrykk for at man ville avvente Stortingets behandling før man eventuelt fremmet et forslag til grunnlovsbestemmelse og at slikt forslag ikke er fremmet.
Forslagsstilleren framsetter forslag til ny § 82 i flere alternativer. Alternativ 1 er forslagsstillerens prinsipale forslag til grunnlovstekst. Det inneholder sentrale elementer i det kommunale selvstyret kommunene og fylkeskommunene i dag har, og sentrale elementer fra den konvensjon Norge har tiltrådt. Etter forslagsstillerens oppfatning bør såvidt mange elementer av det kommunale selvstyre grunnlovfestes.
Forslagsstilleren fremmer alternativ 2 som et forslag som bør kunne vinne mer allmenn tilslutning, dersom alternativ 1 skulle bli oppfattet som for omfattende. Alternativ 3 fremmes med det siktemål i alle fall å få grunnlovfestet et minimum av kommunalt selvstyre dersom de to første alternativene ikke skulle vinne tilstrekkelig flertall. De tre alternative forslagene til ny § 82 i Grunnloven er følgende:
Ny § 82 skal lyde:
Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kommunalt Selvstyre.
Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade og dets Indbyggere, må tages af deres egne folkevalgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hensyn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau.
Det tilkommer Staten at sikre Kommunerne Adgang til egne Indtægter og Midler forøvrigt, som staar i Overensstemmelse med de Opgaver Kommunerne skulle løse. Statlig Kontrol med Kommunerne skal i Hovedsag afgrænses til, at Beslutninger ere i Overensstemmelse med Loven.
Nærmere Bestemmelser om Kommuneordningen og om Myndigheds- og Ansvarsdelingen fastsættes ved Lov.
Ny § 82 skal lyde:
Norge er inddelt i Kommuner, som udøve kommunalt Selvstyre.
Afgjørelser, som berøre et geografisk Omraade og dets Indbyggere, må tages af derers egne folkevalgte Repræsentanter, saafremt ikke almene Hensyn tilsige Beslutninger paa høiere Niveau.
Nærmere Bestemmelser om Kommuneordningen og om Myndigheds- og Ansvarsfordelingen fastsættes ved Lov.
Ny § 82 skal lyde:
Stedlig Selvstyrelse udøves ved folkevalgte Organer. Nærmere Bestemmelser herom fastsættes ved Lov. »