| |
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Inger Lise Husøy, Laila Kaland, lederen Jørgen Kosmo og Gunnar Skaug, fra Fremskrittspartiet, Carl I Hagen og Vidar Kleppe, fra Kristelig Folkeparti, Oddbjørn Hanssen og Odd Holten, fra Høyre, Svein Ludvigsen, og fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen, viser til at forslag nr. 8, Dok.nr.12:08 (1995-1996), inneholder tre alternative tekstforslag, hvorav alternativ 3 er identisk med forslag nr. 11, Dok.nr.12:11 (1995-1996). Komiteen vil i denne sammenheng vise til komiteens merknader i Innst.S.nr.121 (1998-1999). Komiteen vil vise til at et tilsvarende forslag om grunnlovfesting av det kommunale selvstyret også ble behandlet av Stortinget i 1988. Forslaget ble avvist.
Komiteen vil understreke at det kommunale selvstyret er et viktig og dypt forankret prinsipp. Det kommunale selvstyret har vært forankret i norsk lov i over 160 år og har bidratt med en utvetydig positiv utvikling av vårt politiske og demokratiske system.
Komiteen mener at det kommunale selvstyrets rolle og funksjon i Norge har fungert selv om dette prinsipp ikke har vært forankret i Grunnloven. Det har heller ikke vært påvist at det har vært noen ulempe at Grunnloven ikke har bestemmelser om ordningen. Heller ikke når det gjelder fylkeskommunene har det vært påvist praktiske ulemper som følge av at ordningen ikke er omtalt i Grunnloven.
Komiteen vil videre vise til at det ikke kan påvises at de foreslåtte endringer vil bidra til å gjøre det kommunale og fylkeskommunale styresett mer effektivt eller rasjonelt. Komiteen kan heller ikke se noe grunnlag for at den enkelte innbyggers rettslige stilling vil bli styrket gjennom en innføring av det kommunale selvstyret i Grunnloven utover det som er situasjonen innenfor dagens lovverk på dette området. Det er komiteens oppfatning at grunnlovsbestemmelser av denne art omhandler forholdet mellom offentlige myndigheter og ikke den enkelte innbyggers rettslige stilling.
Komiteen vil videre vise til at det er uklart hvilke rettslige virkninger de foreslåtte bestemmelser vil kunne få. Komiteen vil understreke at det ikke er ønskelig med utilsiktede begrensninger i Regjeringens og Stortingets handlefrihet overfor kommunale og fylkeskommunale organer som følge av de foreslåtte endringer. Det fremlagte forslag inneholder etter komiteens oppfatning uklare avgrensninger når det gjelder ulike typer beslutninger i forholdet mellom stat og kommune. Komiteen mener at denne oppgavefordelingen er godt nok definert innenfor gjeldende lovverk, og at de foreslåtte grunnlovsendringer vil kunne bidra til å skape uklarheter om disse forhold.
Komiteen kan ikke se at de fremsatte forslag vil bidra til mer rasjonelle avgjørelser i spørsmål om størrelsen og fordelingen av statlige bevilgninger, geografiske forhold eller andre faktorer i forhold til kommunal sektor enn det som er tilfelle innenfor gjeldende lovverk i dag.
Komiteen viser til forslagsstillerens argumentasjon om Norges undertegnelse av Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985 om lokalt selvstyre, og vil understreke at Europarådskonsvensjonens tekst kun må tolkes som et ønskemål og ikke som et absolutt krav. Dette bl.a. ut i fra at de ulike medlemsland har ulike typer forfatninger. Komiteen viser i denne sammenheng bl.a. til at Kommunelovutvalget ( NOU:1990:13 ) i tilknytning til Ot.prp. nr. 42 (1991-1992) om kommuneloven uttalte vedrørende Europarådskonvensjonen av 15. oktober 1985:
| « Etter utvalgets oppfatning kan det vanskelig sies å være direkte påkrevet med en grunnlovsfesting av det lokale selvstyre i Norge. » |
Utvalget pekte videre på at en
eventuell innføring av slike formuleringer i Grunnloven eventuelt måtte
baseres på å finne dekkende formuleringer som på den ene siden gir
tilstrekkelig tyngde til det sentrale prinsippet om lokalt selvstyre og på
den annen side ikke låser eksisterende forvaltningsstruktur for all fremtid.
Komiteen er av den oppfatning at de foreliggende forslag til
grunnlovsendringer heller ikke ivaretar de forannevnte forhold som ble
fremsatt i forbindelse med kommunelovutvalgets arbeid. Under henvisning til
de momenter som er nevnt ovenfor vil komiteen tilrå at de fremsatte forslag
ikke bifalles.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet har i utgangspunktet stor forståelse for ønsket om å grunnlovfeste det lokale selvstyret, med den begrunnelse at en slik grunnlovfesting kanskje ville bidra til et sterkere gjennomslag for lokaldemokratiet i praktisk politikk. Disse medlemmer viser til at regjeringen i Voksenåsenerklæringen understreker betydningen av det lokale selvstyret, og at større reell makt til folkevalgte organer er en forutsetning for at folk skal finne det meningsfylt å engasjere seg i politisk arbeid og ta ansvar for samfunnsutviklingen.
Når disse medlemmer likevel ikke finner det riktig å gå inn for å grunnlovfeste dette prinsippet, er det begrunnet i at det lokale selvstyret allerede har lang tradisjon og tyngde. Disse medlemmer mener også at det neppe vil ha betydning for et styrket lokaldemokrati om dette prinsippet ble grunnlovfestet.
Disse medlemmer viser videre til at det i visse situasjoner kan være behov for nasjonal « overstyring ». Dersom prinsippet om lokalt selvstyre grunnlovfestes, kan det oppstå vanskelige diskusjoner om Grunnlovens innhold kontra vanlige lover om nasjonale pålegg.