| |
Totalt sett har det opprinnelige F-16-programmet vært vellykket både sett ut fra en teknisk og en økonomisk side. Den totale prisen har hele tiden holdt seg innenfor den avtalte maksimalprisen, og brukerne av flyet synes å være meget godt fornøyd med dets operative egenskaper.
Det er imidlertid enkelte sider av programmet som etter Riksrevisjonens vurdering ikke synes å ha fungert etter forutsetningene, herunder gjenkjøpsavtalen. Når man i ettertid går tilbake, viser det seg at Norge kom klart dårligst ut av gjenkjøpsavtalen med et gjenkjøp på kun 44,8 %, mot det totale gjennomsnitt på 58,8 %. Det er sannsynlig at man ved å velge tre produksjonslinjer ved produksjonen av F-16-flyene valgte en dyrere løsningen enn om man hadde holdt seg til én produksjonslinje. Delte produksjonslinjer ble imidlertid valgt blant annet for å ivareta gjenkjøp til de europeiske landene. Når man i ettertid ser at Norge kom dårligst ut av gjenkjøpsavtalen, er det grunn til å stille spørsmål ved om den valgte løsning ble vel kostbar for Norge.
Ordningen med endelig avslutning og oppgjør av kontraktene har heller ikke fungert tilfredsstillende. Det er ikke akseptabelt at det skal gå 14 år fra siste leveranse av fly og til de siste kontrakter er endelig oppgjort. En slik langvarig kontraktperiode vanskeliggjør både økonomistyring og revisjon. Videre synes ordningen med bruk av det amerikanske betalingssystemet i forbindelse med framdriftsbetalinger til programmet å ha ført til en høyere innbetalingstakt enn nødvendig. Ordinær betaling direkte til leverandør ville sannsynligvis vært mer i samsvar med leveringene. Ved eventuelle framtidige programmer av lignende karakter bør man vurdere nøye fordeler og ulemper ved bruk av dette systemet.
Revisjonssamarbeidet med de andre europeiske riksrevisjonene har fungert meget bra. I forbindelse med revisjon av det opprinnelige F-16-programmet fungerte også den inngåtte revisjonsavtalen meget tilfredsstillende. De europeiske riksrevisjonene fikk full tilgang til alle originale dokumenter/data og fikk mulighet til å delta på revisjoner utført i USA både hos den amerikanske hovedleverandøren og hos de amerikanske myndighetene.
Manglende innsyn har gjort at det ikke har vært mulig å foreta en tilfredsstillende revisjon av F-16 Mid-Life Update (MLU)-programmet. Revisjonsavtalen ble i forbindelse med F-16 MLU-programmet reforhandlet. Dette ble gjort for ytterligere å sikre revisjonsrettighetene for de europeiske deltagerlandene. Det viste seg imidlertid i ettertid at resultatet var det helt motsatte. Riksrevisjonene har ikke fått tilgang til originale kontraktdata, og det har videre vært lagt sterke begrensninger på muligheten til å få innsyn i administrasjonen av programmet.
På grunn av leverandørens vedtak om å klassifisere prisinformasjon som forretningshemmeligheter ble denne informasjonen heller ikke frigitt til de europeiske kontraktrevisorene. De europeiske kontraktrevisorene var derfor heller ikke i stand til å vurdere hvordan deres rapporter i forbindelse med revisjon hos de europeiske underleverandørene hadde innvirket på kontraktforhandlingene.
Et revisjonssamarbeid og en god revisjonsavtale er svært viktig for muligheten til å foreta en fullgod revisjon av slike samarbeidsprogrammer, og det må derfor legges stor vekt på bedre sikring av revisjonsrettigheter i forbindelse med eventuelle framtidige programmer av lignende karakter.