| |
Riksrevisjonen har 29. januar 1999 lagt frem Dok.nr.3:06 (1998-1999) Riksrevisjonens undersøkelse vedrørende bruken av stiftelser i statlig forvaltning.
I St.meld. nr. 35 (1991-1992) Om statens forvaltnings- og personalpolitikk heter det at stiftelsesformen ikke bør nyttes når staten har styringsinteresser av innholdsmessig karakter i virksomheten eller er innstilt på å ta et langsiktig økonomisk ansvar for virksomheten. Dette innebærer at stiftelsesformen ikke bør velges når oppgavene har karakter av myndighetsutøving, virkemiddeldisponering eller tjenesteyting der staten har ansvaret for tjenesteytingens omfang og kvalitet. Det heter videre at det er særlig viktig at tilknytnings- og organisasjonsformen understreker institusjonens uavhengighet. Det blir understreket at stiftelsesformens styrke er den styringsmessige uavhengigheten. I Innst.S.nr.63 (1992-1993) har forbruker- og administrasjonskomiteen ikke innvendinger til departementets omtale av stiftelser.
I løpet av de siste 20 årene er det opprettet en rekke stiftelser initiert av statsforvaltningen.
En stiftelse kjennetegnes ved å være et selveiende og selvstendig rettssubjekt. Stiftelsesformen er regulert i lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser, se særlig § 2. Stiftelsesloven forutsetter at en stiftelse er selvstendig. Styringen av en stiftelse skal skje i stiftelsens styre, og kan ikke legges til et eksternt organ. Selvstendighet er et kriterium for at stiftelsen anses for å være reell.
Riksrevisjonen har gjennomført en undersøkelse som omfatter 18 stiftelser i statlig forvaltning og har sett på i hvor stor grad og på hvilken måte staten styrer stiftelser, om den statlige styringen av stiftelser er så omfattende at den kan sies å være i strid med stiftelsesloven, eventuelt at det kan stilles spørsmål ved om stiftelsene er reelle, samt om stiftelsesformen er hensiktsmessig sett i lys av statlig styringsbehov og mål på området. Stiftelsene i undersøkelsen kjennetegnes ved at de er sentrale aktører på områder med statlig interesse og samtidig økonomisk avhengige av statlige tilskudd eller statlige oppdragskjøp.
Kriteriene for utvelgelse av stiftelsene som inngår i undersøkelsen, har vært om stiftelsen har et nært forhold til staten, bl.a om stiftelsen er opprettet av staten, om den har et « nasjonalt ansvar » innen et område, om den mottar statlige tilskudd, og om det finnes indikasjoner på statlig styring. Både kulturstiftelser, forskningsstiftelser og næringsstiftelser er representert i utvalget.
Datainnsamlingen i undersøkelsen har foregått gjennom dokumentanalyse, spørreskjema og intervjuer.
Stiftelsesloven er det viktigste grunnlaget for revisjonskriteriene i undersøkelsen. Loven gir staten flere muligheter for styring av stiftelser bl.a gjennom å fastsette stiftelsens formål og vedtekter, bestemme formuesmassens størrelse og oppnevne styret. Samtidig og tilstrekkelig sterk bruk av slike virkemidler kan føre til at stiftelsens uavhengighet svekkes. Kombinasjonen av særskilt lovgivning, løpende finansiering, oppnevning av styre og fullmakt til å gi og endre vedtekter fra de politiske myndigheter kan etter omstendighetene føre til at forholdet til statsmyndighetene blir så tett at det må vurderes om stiftelsen er reell. Stiftelsesloven er ikke utformet med tanke på å regulere stiftelser med sterk tilknytning til staten.
Arbeids- og administrasjonsdepartementet (AAD) har i brev av 28. oktober 1998 avgitt uttalelse til de forholdene som er tatt opp i rapporten.