|
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Arnesen, Gravdahl, Hildeng, Kristoffersen, Skogholt og Øyangen, medlemmene fra Fremskrittspartiet, lederen og Nesvik, medlemmene fra Kristelig Folkeparti, Næss og Woie Duesund, medlemmene fra Høyre, Høegh og Sjøli, medlemmet fra Senterpartiet, Gløtvold, og medlemmet fra Sosialistisk Venstreparti, Ballo, har merket seg at Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter er den eneste opptreningsinstitusjonen i gruppe 1 i helseregion 3, og at denne regionen har over 900.000 innbyggere.
Komiteen har også merket seg at senteret har tilbud til mange forskjellige kategorier av brukere, og at mangfold, motivasjon og mestring ligger til grunn for all behandling.
Komiteen har spesielt merket seg det at senteret er i gang med et omfattende forskningsprosjekt innen rehabilitering av kvinner med brystkreft, og at dette skjer i samarbeid med Den Norske Kreftforening, region- og sentralsykehusene i helseregion 3 og Sunnaas sykehus.
Komiteen viser til at senteret innehar
høg faglig kompetanse, og at bemanningen har vært stabil i den tiden
senteret har drevet sin virksomhet.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, har også med stor interesse merket seg det samarbeid som
senteret har med Haugland Internasjonale Senter A/S, og at dette samarbeidet
bygger på en idé om at miljø, helse og menneskeretter skal kunne samles i en
internasjonal institusjon i Norge. Flertallet har ut fra de foreliggende
opplysninger oppfattet at Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter og
Haugland Internasjonale Senter A/S er gjensidig avhengig av hverandre for å
kunne videreføre dette internasjonale arbeidet.
Komiteen er kjent med at det er et sterkt ønske om å få Haugland Rehabiliteringssenter omklassifisert til helsesportssenter på lik linje med Beitostølen og Valnesfjord helsesportssenter.
Komiteen viser til at Haugland Rehabiliteringssenter ligger i et område med få rehabiliteringstilbud og stor befolkning, og komiteen finner derfor at en slik status for dette senteret bør vurderes.
Komiteen har merket seg at senteret sliter med økonomiske problemer, og at det for 1999 kan bli et større underskudd. Komiteen har også merket seg at underskuddet fra institusjonens side begrunnes med forhold som bl.a lave kurpengesatser, høye renteutgifter og stor lønnsstigning.
Komiteen har oppfattet at denne
situasjonen er så vanskelig at driften ved Røde Kors Haugland
Rehabiliteringssenter står i fare for å måtte opphøre. Komiteen finner en
slik situasjon meget uheldig fordi dette senteret ligger i et geografisk
område med få tilbud av denne type, og fordi senteret har opparbeidet en
meget høy og verdifull kompetanse.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti, finner det også uheldig dersom det internasjonale arbeidet som
er lokalisert til området, må opphøre.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, går derfor inn for at det
sikres drift ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter frem til senterets
fremtidige status blir avklart.
Komiteens flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og
Senterpartiet, minner om at mange opptreningsinstitusjoner sliter tungt for
å greie seg økonomisk. Hauglandsenteret må innrette driften etter sine
inntekter. Flertallet forutsetter derfor at senteret tilpasser driften til
sin status som opptreningsinstitusjon i gruppe 1 til eventuell annen
driftsform er avklart.
Et annet flertall, medlemmene fra
Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Høyre, mener på bakgrunn av den svært
positive omtalen og det høye faglige nivået senteret har som eneste gruppe 1
institusjon i helseregion 3, at det er nødvendig å sikre fortsatt drift
inntil den fremtidige statusen blir avklart. Dette flertallet mener at
utgiftene til dette tiltaket må dekkes over budsjettkapittel 2711 post 75.
Dette flertallet viser til at det vil bli fremmet et forslag i innstillingen
til Revidert nasjonalbudsjett for 1999 om en styrking av denne posten med
1,5 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti, mener også at det med bakgrunn i geografisk beliggenhet, befolkningsgrunnlag, kvalitet og kompetanse må vurderes å gi dette spesielle senteret en status som sikrer framtidig drift.
Flertallet fremmer følgende forslag:
« Stortinget ber Regjeringen sikre
driften ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter inntil framtidig status
er avklart. »
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet vil understreke at den form for saksbehandling som det legges opp til i Dok.nr.8:48 (1998-1999) i forbindelse med driftsvilkårene for Haugland Rehabiliteringssenter ikke er akseptabel saksbehandling, og som sådan kan dette ikke skape presedens for lignende og kommende saker.
Disse medlemmer ser også den viktige funksjonen Haugland Rehabiliteringssenter har i forhold til sitt faglige innhold og sin beliggenhet som eneste godkjente opptreningssenter i gruppe 1 i helseregion 3.
Dok.nr.8:48
(1998-1999) tar ikke opp institusjonens situasjon i sin fulle bredde, og
slik sett er det ingen fullstendig og langsiktig løsning som ligger i dette
forslaget.
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti vil bl.a påpeke at gjeldssituasjonen med et akkumulert
underskudd på om lag 12 mill. kroner ikke blir tatt opp og foreslått løst.
Videre er det lite konkret som anføres i forhold til en framtidig
driftsløsning som gir en sikkerhet for forsvarlig økonomisk drift. Ser man
bort fra disse forholdene ved en løsning av problemene ved Haugland
Rehabiliteringssenter, vil det ikke være noen løsning som gir et godt og
riktig grunnlag for en framtidig og permanent drift. En slik løsning og
saksbehandling kan heller ikke være i tråd med forsvarlig offentlig
forvaltning.
Komiteen vil peke på at en tilførsel av driftsmidler for 1999 også betinger gjeldssanering og et driftskonsept for kommende år. Dette er ikke i tilstrekkelig grad tatt opp i det foreliggende Dok.nr.8:48 (1998-1999).
Komiteen vil understreke at en forutsetning for å sikre Haugland Rehabiliteringssenter er at:
| 1. | Kreditorene foretar en gjeldssanering når det gjelder det akkumulerte underskuddet på om lag 12 mill. kroner. |
| 2. | Haugland
Rehabiliteringssenter får utarbeidet og vedtatt en driftsplan i samarbeid med
Helseregion 3 som kan godkjennes som grunnlag for framtidig driftsopplegg, også
i forhold til en forsvarlig økonomisk driftssituasjon. |
Komiteens medlemmer fra
Fremskrittspartiet er kjent med at Haugland senteret i Sogn og Fjordane har
etablert et behandlingsopplegg for rehabilitering av kreftpasienter.
Behandlingsopplegget er utarbeidet etter modell fra Montebellosenteret og
har høy faglig standard og gode, differensierte rehabiliteringstilbud.
Disse medlemmer er imidlertid også kjent med at rehabiliteringsopplegget ved
Haugland senteret foreløpig ikke har fått en godkjent finansiering og står
derfor i fare for å måtte avvikle tilbudet av økonomiske årsaker. Disse
medlemmer viser til at tilbudet ved Haugland senteret er det eneste
rehabiliteringstilbudet for kreftpasienter på Vestlandet. Disse medlemmer
mener derfor at Staten må gå inn med et finansieringsopplegg som sikrer
videre drift ved Haugland senteret.
Under henvisning til de merknader som er gitt fra de ulike fraksjoner i komiteen vil komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet gå inn for at Dok.nr.8:48 (1998-1999) med de merknader som er tatt inn i innstillingen, blir oversendt finanskomiteen slik at de økonomiske konsekvenser av den løsning som måtte bli valgt, blir innpasset i Revidert nasjonalbudsjett for 1999.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«
Dok.nr.8:48
(1998-1999) og tilhørende innstilling,
Innst.S.nr.210
(1998-1999) oversendes finanskomiteen slik at saken kan sees i sammenheng
med Stortingets behandling av Revidert nasjonalbudsjett for 1999. »