Innst.S.nr.220 (1998-1999)

Innst.S.nr.220 (1998-1999)
Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 2000 m.v.

4. Resultatrapportering

4.1 Sammendrag

4.1.1 Kommuneøkonomien i 1998

Det er fortsatt et høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren og veksten i kommunesektoren i 1998 anslås til i underkant av 2 %. Dette er om lag samme aktivitetsvekst som i 1995 og 1996, men en betydelig lavere vekst enn i 1997. Først og fremst har høye investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger opprettholdt aktivitetsnivået. En fortsatt vekst i antall årsverk på om lag 8.100 bidrar også til aktivitetsøkningen i sektoren.

Kommunesektorens løpende utgifter økte nominelt med 8,1 % eller om lag 14 mrd. kroner i 1998. I all hovedsak skyldes utgiftsveksten at lønnskostnadene økte med 9,6 %. Investeringsutgiftene m.m. økte nominelt med om lag 4 % eller om lag 1 mrd. kroner fra 1997 til 1998. Dette tilsvarer en reell nedgang på om lag 1 %, men fortsatt er investeringsnivået høyt.

-	I 1998 økte de løpende inntektene i kommunesektoren med 5,6 % eller om lag 11 mrd. kroner. Inntektsveksten skyldes både økte overføringer og skattevekst. Korrigert for endringer i sektorens oppgaver anslås realveksten til om lag ½ %

-	Foreløpige regnskapstall for 1998 viser et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 5 mrd. kroner. Til sammenligning var underskuddet 1,8 mrd. kroner i 1997.

Den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene ble redusert i 1998. For netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet er det anslått en nedgang fra 2,6 % i 1997 til 0,4 % i 1998. Den sterke nedgangen har sammenheng med en betydelig vekst i driftsutgiftene som følge av økte lønns- og pensjonsutgifter.

4.1.2 Kommunal tjenesteproduksjon

Det generelle inntrykket er at på 90-tallet har ressursinnsatsen i kommunal virksomhet økt, og at de leverer flere tjenester enn tidligere.

Kommunal virksomhet:

I 1997 fikk i overkant av 60 prosent av alle barn mellom 1 og 5 år et barnehagetilbud. Mange plasser ble frigjort da seksåringene begynte i skolen, og sammenlignet med året før fikk over 15.000 flere i aldersgruppen et barnehagetilbud. Mest markant økte tilbudet til ett- og toåringer der 40 % fikk et tilbud i 1997.

Årsverksinnsatsen i grunnskolen har vært stabil på om lag 2 årsverk pr. klasse de siste 6 årene. Samtidig har også klassestørrelsen på landsbasis vært om lag konstant med gjennomsnittlig 20 elever. Det har vært en årlig vekst i antallet plasser i skolefritidsordningen. I skoleåret 1998/99 hadde om lag halvparten av 1.- 4.-klassingene et tilbud i SFO.

Som året før var det også fra 1996 til 1997 en økning i årsverksinnsatsen innen pleie- og omsorgssektoren målt i forhold til befolkningen over 67 år. Antall plasser i alders- og sykehjem har imidlertid gått ned de siste årene. I 1993 fikk 27 % av de eldre over 80 år et tilbud om institusjonsopphold, mens i 1997 var prosentandelen 24. Samtidig har andelen av de eldre som mottar hjemmetjenester vært relativt konstant. Over 4.000 flere mottar imidlertid hjemmetjenester i 1997 enn i 1996.

-	I 1997 ble det registrert 157.000 sosialhjelpsmottagere, noe som er det laveste antallet på nittitallet. Fra og med 1995 har også antallet langtidsmottagere gått ned.

Fylkeskommunal virksomhet:

Årsverksinnsatsen i somatiske sykehus har økt gjennom hele nittitallet. Selv om antallet sengeplasser i sykehusene er redusert noe i perioden, har både antallet utskrivninger og antallet polikliniske konsultasjoner økt årlig. I 1997 ble om lag 660.000 utskrevet fra somatiske sykehus, mot 620.000 i 1992. I samme periode økte antallet polikliniske konsultasjoner med nesten ½ million.

På nittitallet har det årlig vært en reduksjon i antallet heldøgnsplasser i psykiatriske institusjoner. I samme periode har imidlertid antallet polikliniske konsultasjoner økt sterkt, og i 1997 ble det foretatt nærmere 600.000 konsultasjoner. Økningen i antall årsverk i psykiatrien må sees i sammenheng med den sterke veksten i bruk av poliklinisk behandling.

-	I inneværende skoleår har elevtallet i skoler under lov om videregående opplæring sunket. Også omfanget elever i alt, beregnet i forhold til et gjennomsnittlig avgangskull i grunnskolen, har blitt redusert og er i inneværende skoleår 350 %

Departementet omtaler også nærmere i proposisjonen ulike prinsipper for resultatrapportering mellom staten og kommunesektoren som er lagt til grunn.

De overordnede statlige målene for kommuneforvaltningen er generelt utformet. I et desentralisert politisk system er dette både naturlig og nødvendig. Gjennom resultatrapportering kan en derfor vanskelig si noe eksakt om oppfyllelse av disse målene. Intensjonen er snarere å belyse utviklingen i kommunene i forhold til sentrale målsetninger.

4.2 Komiteens merknader

Komiteen tar dette til etterretning.

Komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti viser til sine generelle merknader og merknader under de ulike kapitler og vil bemerke at det er stort behov for og ønske om både flere og bedre kommunale og fylkeskommunale tjenester. Skal en kunne møte denne økte etterspørsel både i kvalitet og omfang trengs det samsvar mellom oppgaver, ansvar og økonomi; omorganisering og mer samarbeid mellom etater, sektorer og forvaltningsnivåer.

Dette medlem peker på den viktige rollen fylkeskommunen har for å kunne gi et helhetlig og godt kollektivtransporttilbud. Rammetilskuddet er statens bidrag til dette viktige området. Utviklingen innen lokal rutetrafikk, billettpriser, tilgjengelighet og miljøkonsekvenser på dette området, er derfor en direkte konsekvens av de rammer som blir stilt til disposisjon. Selv om tilskudd til dette er en del av rammetilskuddet og det i flere år har vært gjennomført sjablonmessige kutt gjennom flere år i dette tilskuddet med begrunnelse i innsparingspotensiale ved bruk av anbud, er det ikke gitt noen tilbakemelding eller rapportering på verken effekt eller omfang.

Dette medlem mener det er nødvendig å få rapporter på dette området i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen. Dette medlem vil be om at dette skjer for framtiden slik at sammenhengen mellom tjenester og rammetilskudd blir mer synlig.

Dette medlem vil også peke på rapporter fra TØI viser at kollektivtransporten i Norge har svært lite offentlige tilskudd og at norske byer er blant de byene i Europa som får lavest tilskudd. De siste ti år er tilskuddene kuttet med 600 mill. kroner. Dette påvirker selvsagt både hyppighet, pris, kvalitet og tilgjengelighet. Dette medlem mener det er riktig miljø-, trafikksikkerhets-, helse- og transportpolitikk å ha et tilgjengelig kollektivtilbud med rimelige priser over hele landet. Det krever en helt annen statlig medfinansiering enn det som er i dag.

Dette medlem fremmer derfor følgende forslag:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om en opptrappingsplan for statlig tilskudd til kollektivtrafikken. »

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon