| |
Den samlede aktivitetsveksten i kommunesektoren i 1998 anslås til i underkant av 2 %. Dette er om lag samme aktivitetsvekst som i 1995 og 1996, men en betydelig lavere vekst enn i 1997. Årsaken til den sterke aktivitetsveksten i 1997 var først og fremst investeringer i skolebygg. I 1998 var investeringer knyttet til grunnskolereformen stort sett gjennomført, men først og fremst høye investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger har opprettholdt aktivitetsnivået. En fortsatt vekst i antall årsverk på om lag 8.100 bidrar også til aktivitetsøkningen.
Kommunesektorens løpende utgifter økte nominelt med 8,1 % eller om lag 14 mrd. kroner i 1998. I all hovedsak skyldes utgiftsveksten at lønnskostnadene økte med 9,6 %, både på grunn av lønnsvekst, økte pensjonspremier og økt sysselsetting. Blant annet som følge av økningen i rentenivået økte renteutgiftene med i overkant av 9 %. Dette utgjør en utgiftsøkning for kommunene på om lag 400 mill. kroner.
Investeringsutgiftene m.m. økte nominelt med om lag 4 % eller om lag 1 mrd. kroner fra 1997 til 1998. Dette tilsvarer en reell nedgang på om lag 1 %, men investeringsnivået er fortsatt høyt. Dette har sammenheng med investeringer i sykehjemsplasser og omsorgsboliger knyttet til handlingsplanen for eldre i 1998.
I 1998 økte de løpende inntektene i kommunesektoren med 5,6 % eller om lag 11 mrd. kroner. Inntektsveksten skyldes både økte overføringer og skattevekst. Dette innebærer en reell vekst i kommunesektorens inntekter på om lag 0,1 %. Korrigert for endringer i sektorens oppgaver er realveksten om lag ½ %
Foreløpige regnskapstall for 1998 viser et underskudd før lånetransaksjoner på om lag 5 mrd. kroner. Til sammenligning var underskuddet 1,8 mrd. kroner i 1997.
Underskuddet i 1998 medfører at netto gjeld, målt som andel av inntektene, øker noe i forhold til 1997. Gjeldsandelen i 1998 var 30,8 %
Den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene ble redusert i 1998. For netto driftsresultat for fylkeskommunene samlet er det anslått en nedgang fra 2,6 % i 1997 til 0,4 % i 1998. Den sterke nedgangen har sammenheng med en betydelig vekst i driftsutgiftene som følge av økte lønns- og pensjonsutgifter.
Foreløpige regnskapstall for 1998 for kommunene vil bli presentert i junirapporten fra Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi.
Komiteen har merket seg at det også i 1998 var et høyt aktivitetsnivå i kommunesektoren. Komiteen har merket seg at investeringsnivået i kommunesektoren fortsatt er høyt selv om Regjeringens beregninger viser en reell nedgang på 1 %. Komiteen har videre merket seg at de løpende inntektene økte med 5,6 %. Denne inntektsveksten skyldes i hovedsak økte overføringer og skattevekst.
Komiteen har også merket seg at den økonomiske handlefriheten for fylkeskommunene ble redusert i 1998 bl.a som følge av vekst i driftsutgifter og økte lønns- og pensjonsutgifter.