Lenke til Stortingets hovedside  

Innst.S.nr.220 (1998-1999)
Innstilling fra kommunalkomiteen om kommuneøkonomien 2000 m.v.

oversikt første forrige neste

6. Kommunal tjenesteproduksjon

6.1 Sammendrag

       I proposisjonen gjennomgås utviklingen i kommunal tjenesteproduksjon i kommunene og fylkeskommunene i perioden 1980 til 1998, med vekt på 1997. For kommunene vises det indikatorer over ressursinnsatsen og produksjonen målt i årsverk, dekningsgrad og antall leverte tjenester for:

-barnehager
-grunnskolen
-barnevernet
-helsetjenestene
-pleie- og omsorgstjenester
-økonomisk sosialhjelp.

       For fylkeskommunene vises indikatorer for helsetjenester og videregående opplæring.

       Det vises tall for utviklingen på landsbasis og for grupper av kommuner og fylkeskommunene. I vedlegg 4 vises utvalgte tall for enkeltkommuner, der kommunene er gruppert etter økonomiske rammebetingelser og innbyggertall.

Kommunale tjenester

       Det generelle inntrykket er at på 90-tallet har ressursinnsatsen i kommunene økt og de leverer flere tjenester enn tidligere:

-I 1997 fikk i overkant av 60 % av alle barn mellom 1 og 5 år et barnehagetilbud. Mange plasser ble frigjort da seksåringene begynte i skolen, og sammenlignet med året før fikk over 15.000 flere i aldersgruppen et barnehagetilbud. Mest markant økte tilbudet til ett- og toåringer der 40 % fikk et tilbud i 1997. Det er imidlertid klare forskjeller kommunene imellom.
-Årsverksinnsatsen i grunnskolen har vært stabil på om lag 2 årsverk pr. klasse de siste 6 årene. Samtidig har også klassestørrelsen på landsbasis vært om lag konstant med gjennomsnittlig 20 elever. Det har vært en årlig vekst i antallet plasser i skolefritidsordningen. I skoleåret 1998/99 hadde om lag halvparten av 1.- 4.-klassingene et tilbud i SFO.
-Som året før var det også fra 1996 til 1997 en økning i årsverksinnsatsen innen pleie- og omsorgssektoren målt i forhold til befolkningen i de høyeste aldersgruppene. I 1997 ble det utført nær 13 årsverk pr. 100 innbyggere over 67 år og om lag 43 årsverk pr. 100 innbyggere over 80 år. Antall plasser i alders- og sykehjem har imidlertid gått ned både relatert til innbyggertallet over 80 år og i faktisk antall de siste årene. I 1993 fikk 27 % av de eldre over 80 år et tilbud om institusjonsopphold, mens i 1997 var prosentandelen 24. Samtidig har andelen av de eldre som mottar hjemmetjenester vært relativt konstant. Over 4.000 flere mottar imidlertid hjemmetjenester i 1997 enn i 1996.
-Fra 1985 til midten på 90-tallet økte antallet sosialhjelpmottagere med nærmere 80 %. De siste årene har imidlertid antallet mottagere årlig blitt redusert. I 1997 ble det registrert 157.000 mottagere, noe som er det laveste antallet på nittitallet. Fra og med 1995 har også antallet langtidsmottagere gått ned. Nedgangen i bruken av økonomisk sosialhjelp må sees som et resultat av bedring i konjunkturene og økt sysselsetting.

Fylkeskommunale tjenester

-Årsverksinnsatsen i somatiske sykehus har økt gjennom hele nittitallet. I 1997 ble det her utført nærmere 54.000 årsverk mot om lag 46.000 i 1991. Selv om antallet sengeplasser i sykehusene er redusert noe i perioden, har både antallet utskrivninger og antallet polikliniske konsultasjoner økt årlig. I 1997 ble om lag 660.000 utskrevet fra somatiske sykehus, mot 620.000 i 1992. I samme periode økte antallet polikliniske konsultasjoner med nesten ½ million.
-På nittitallet har det årlig vært en reduksjon i antallet heldøgnsplasser i psykiatriske institusjoner. I 1997 var det i overkant av 14 plasser pr. 10.000 innbyggere, mot nærmere 18 plasser pr. 10.000 innbyggere ved begynnelsen av tiåret. Dette innebærer en reduksjon på om lag 1.200 plasser. I samme periode har imidlertid antallet polikliniske konsultasjoner økt sterkt, og i 1997 ble det foretatt nærmere 600.000 konsultasjoner. Økningen i antall årsverk i psykiatrien må sees i sammenheng med den sterke veksten i bruk av poliklinisk behandling.
-I inneværende skoleår har elevtallet i skoler under lov om videregående opplæring sunket. Dette har bl.a sammenheng med mindre ungdomskull. Også omfanget elever i alt, beregnet i forhold til et gjennomsnittlig avgangskull i grunnskolen, har blitt redusert og er i inneværende skoleår 350 %. Dette er det laveste tallet siden gjennomføringen av Reform 1994, og betyr at antallet elever eldre enn 16-18 år synker.

6.2 Komiteens merknader

       Komiteen har merket seg at det generelle inntrykket på 90-tallet er at ressursinnsatsen i kommunal virksomhet har økt og at det leveres flere tjenester enn tidligere.

       Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den stramme økonomiske situasjonen i kommunesektoren i 1998-99 og at dette spesielt har gått ut over tjenestetilbudene til barn og unge.

       Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, viser til at det er forholdsvis store variasjoner i tjenestetilbudene mellom kommunene og mellom fylkeskommunene.



oversikt første neste

Sist oppdatert 8. nov 2005 av Stortingets administrasjon